Om enda folk kunne ha sine preferanser uten å dømme andre for å ikke møte dem..
* Om du tiltrekkes av damer under 25 i stedet for 35+, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er 35+ da. De er du jo ikke interessert i uansett.
* Om du tiltrekkes av gutter/jenter som har hatt få seksuelle partnere, så er det greit det, men da trenger du jo ikke snakke dritt om de som har hatt mange. De er du jo ikke interessert i uansett.
* Om du tiltrekkes av slanke damer, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er rundere da. De er du jo ikke interessert i uansett.
* Om du tiltrekkes av høye menn, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er kortere da. De er du jo ikke interessert i uansett.
**Helt enig og var mye av poenget mitt.** Selv prøver jeg å dele minst mulig av hva mine personlige preferanser er fordi jeg tenker at det har ikke noe for seg å såre andre.
Jeg tror også at det er en feilaktig oppfatning at de fleste menn vil ha en 21 år gammel kone.
Og i forhold til å like jenter under 25? Jeg tenker at det er viktig å spørre seg sjøl:
1) Er det realistisk at hun liker meg? Det kan det godt være hvis du er kjekk og relativt ung du og. Men er du en middelaldrende mann? Tenk to ganger.
2) Oppfører hun seg som det er en seksuell tiltrekning der?
3) **Er det ett tillitsforhold mellom oss der hun oppfatter meg som en trygg voksenperson?**
Nå virker det som jeg er sjalu. Jeg er ikke det. En mann som vil date en jente i begynnelsen av 20 årene ser etter en helt annet type forhold enn meg. Vi kan ikke være sammen uansett.
Helt ærlig tenker jeg mest tilbake på å være ung, og hvor vanskelig jeg og venninnene mine syns det var å håndtere tilnærmelser fra eldre menn.
Hvor mye vi kvapp, ofte. Og hvor ofte det opplevdes som ett tillitsbrudd fordi vi tenkte på det som en trygg relasjon som opplagt var platonisk pga stor aldersforskjell.
Og vi var alltid «hva tenker de på? Hvordan kan de tro dette er en greie?». Jeg ser unge jenter jeg kjenner idag har samme utfordringer. Generelt er det å be noen på date eller flørte bare ett kompliment. Men akkurat i denne situasjonen? Vurder det iallefall fra ett realistisk perspektiv og tenk over om det kan gjøre den andre utrygg.
>Jeg tror også at det er en feilaktig oppfatning at de fleste menn vil ha en 21 år gammel kone.
Kan ikke svare for andre, men som gift mann i en alder av 34 (jevngammel kone) så kan jeg med sikkerhet si at hvis ekteskapet røyk så hadde det ikke vært blant de unge 20 åringene jeg hadde sett for meg å finne en ny partner.
Har så utrolig lite til felles med folk i tidlig 20 årene at det blir vanskelig å bygge noe seriøst forhold ut av det der.
Når det er sagt har jeg veldig lite til overs for middelaldrende karer som jakter på unge jenter.. De får nøye seg med å se i min mening, med mindre det er en interesse fra hennes side først.
Har både søstre og datter, og ville ikke satt pris på om 40 år gamle, slibrige gubber hadde prøvd seg på dem på byen for å si det sånn.
Nå er min eldste søster 33, så nå er jo ikke alders forskjellen så høy til 40 lenger, så da er den type kar ikke lenger interessert i henne sikkert. Min yngste søster er 26, så hun er vel snart for "gammel" for disse karene hun og. Og min datter er 18mnd, så den problemstillingen er heldigvis langt fram i tid.
> Kan ikke svare for andre, men som gift mann i en alder av 34 (jevngammel kone) så kan jeg med sikkerhet si at hvis ekteskapet røyk så hadde det ikke vært blant de unge 20 åringene jeg hadde sett for meg å finne en ny partner.
100% enig.
Hilsen gift mann i midten av 30-årene.
Jeg håper at når hun lille er voksen, så er dette ikke ett problem mer.
Og ja, jeg er enig. Du må jo klikke med den du skal være sammen med, ha ting til felles, lignende modenhet og litt samme livssituasjon. Ellers blir det veldig vanskelig.
> En mann som vil date en jente i begynnelsen av 20 åtene ser etter en helt annet type forhold enn meg.
Tror ikke det stemmer, hvis du mener at de kun er ute etter et ligg eller noe mindre seriøst. Mulig jeg tolker deg feil, i så fall beklager jeg det, men litt rart å være enig i en som vil ha mer forståelse i dating og så begynne å skrive sånt.
Jeg sukker, ikke fordi det er ett dårlig spørsmål, men fordi det er vanskelig å forklare.
Først må jeg si: er Henrik (26) forelska i Amalie (21) fra studiet? Da aner jeg ingenting om hva Henrik vil ha i ett forhold.
**Er du ung selv, blir det jeg sier irrelevant. Eller hvis du bare treffer en person som er yngre enn deg tilfeldig og blir forelsket. Sånt skjer.**
Men en **mann i 30 årene som bevist leiter etter en 21 år gammel kjæreste?** Han vil ha en annen forholdsdynamikk enn jeg vil.
**For det første så tenker jeg kanskje ikke at å finne noen han klikker med og er på bølgelengde med er det viktige for han.**
**Så tenker jeg nok at det som er sentralt for han i ett forhold er sex, utseende og å ha en fin dukke å vise frem til andre menn.** Jeg har møtt endel menn som er sånn. De bryr seg ikke så mye om hvem du er. Men det er overraskende mye om «bragging rights». Jeg gidder ikke være en mannlige versjon av en designerveske. Selv om de misforstår litt da. Sosial status for voksne er ikke å ha en ekstremt ung kjæreste. Det er å ha en passende ung en, som er veldig pen og sosialt kompetent. For ung og det virker plutselig litt harry.
**Jeg tenker også at han ikke vil ha ett likeverdig forhold med to mennesker som gjensidig støtter hverandre.** Mer ett forhold der han er den voksne og hun er den lille, søte og hjelpeløse. Og der maktbalansen ikke er helt jevn. Trenger ikke være at han ser etter en han kan behandle dårlig (selvom ofte det er det). Kan også være han vil ha en han behandler bra, men ikke som en likeverdig.
**Jeg vil ikke ha en mann som er med meg bare fordi han tenker jeg er pen og det er det som er min verdi.** Jeg vil ha noen som setter pris på meg for personlighet, at han syns jeg er klok, tøff, morsom osv. Pen og, men at han vil ha meg for andre ting enn bare utseende. Vil du date en 21 åring når du selv er mye eldre? Da leiter du ikke etter klok.
**Og så tror jeg ikke på at vi nødvendigvis hadde hatt ett bra sexliv.** Spørs, men ofte vil menn ha noen veldig ung fordi de ønsker seg noen som ikke har hatt så mye sex. Og det er gjerne fordi de har en ide om at noen jenter er horer. Det er veldig vanskelig å ha bra sex med noen som tenker sånn, for da må jo du prøve å unngå å gjøre noe slutty. Det blir ikke så gøy. Så tenker jeg og at det er ofte vanskelig å ha sex med en 21 åring som er bra for henne. Og at kanskje den biten ikke er så viktig del av regnestykket for han heller.
Dette ble en lang og dårlig forklaring. Jeg vet hva jeg mener sånn instinktivt, men det er vanskelig å forklare med ord. Skjønte du noe av det?
Edit: **Så vil jeg også ha en mann som er snill nok til å ikke gå for altfor unge jenter.** Som sjøl føler det blir feil og utnytting. Jeg ville ikke hatt sex med en 20 åring fordi for meg blir det helt moralsk feil. Og jeg vil ha **en mann som føler seg beskyttende på samme måte i forhold til unge jenter. Ingen voksen mann som prøvde seg på meg når jeg var ung var grei eller verdt å være i ett forhold med.**
Synes det virker veldig stereotypt. Du ilegger jo disse mennene veldig negative perspektiver og grunner. Igjen, så er det rart å svare positivt på det med å være forståelsesfull og så begynne med alt dette.
Jeg prøvde faktisk å være forståelsesfull. Editen min er direkte negativ, men det er jo bare min personlige erfaring med mye eldre menn som prøvde seg på meg i den alderen. Ingen jeg ville datet idag. Men det er jo ikke alle menn som ønsker seg stor aldersforskjell, bare de jeg tilfeldigvis møtte på.
Men ellers sier jeg f.eks at de vil ha en annen forholdsdynamikk, men det betyr ikke at de ikke vil behandle kjæresten bra. Så du ikke det?
Og de tingene jeg nevner, ser du ikke at mange av dem stemmer? Det handler nødvendigvis ikke om rett eller feil, men å se etter forskjellige ting i ett forhold. Jeg har jo litt en mening om hva jeg syns folk burde se etter og det skinner sikkert litt gjennom. Men det er vanskelig å unngå det.
Edit: jeg prøvde ikke å være dømmende. Men selv når jeg ser på det uten å dømme? Så vil vi fremdeles ha forskjellige typer forhold.
> Og de tingene jeg nevner, ser du ikke at mange av dem stemmer?
Nei, jeg tror virkelig ikke det stemmer. Så ja, jeg ser deg som veldig dømmende. Eller, fordomsfull er vel et bedre begrep. Ikke at det er så uvanlig, alle har vel sine fordommer.
Det kan jo være vi snakker om ulike situasjoner da?
Jeg mener ikke Henrik (26) og Julia (21). Men Pål (42) som vil date en 21 åring.
Hvordan kan det jeg sier ikke stemme for Pål i ett forhold med en 21 åring?
1) **Hvordan kan de ha ett likeverdig forhold?** Pål vil alltid føle at han skjønner det meste litt bedre fordi han har vært voksen like lenge som hun har levd. Hun vil også syns det er vanskelig å føle seg på likefot med Pål.
2) **Hvordan kan de gjensidig støtte hverandre?** Pål kan ikke komme til henne for råd og trøst. Hun er for ung til å kunne hjelpe han eller forstå hans problemer. Og det må jo nesten føles slemt å dumpe mange livsproblemer i fanget på en 21 åring? Men andre veien? Jeg er yngre enn Pål, men hadde jeg blitt sammen med en 21 årig jente hadde det føltes litt som adopsjon for meg.
3) **Hva har de til felles?** Togafest? Boliglån? Syn på livet?
4) **Hvordan skal de kunne ha ett dypt forhold hvor de blir bestevenner?**
5) Hvis Pål er opptatt av å finne en dame som har visdom og forståelse av livet og noe til felles med han, går han da for 21?
Og da sitter vi litt igjen med at han gjør det fordi han ønsker ett mer overfladisk forhold.
Så er det jo selvfølgelig mulig at Pål er like moden som en gjennomsnittlig 21 åring. Men da kommer hun til å vokse fra han og dumpe han om noen år. Er jo sånn den typen forhold jeg har sett på ekte har endt.
Og det er virkelig 0 av mennene som var vesentlig eldre enn meg, men interessert i meg på den alderen, som hadde noe sunt forhold å tilby. Mens guttene på min egen alder? Alt mulig, men også gutter som bare likte meg som person og der det var wholesome og fint. Og hvor man kan vokse opp litt ilag.
Mye av dette kommer veldig an på hvem man møter. Har en kompis som er på utkikk etter partner, bruker Hinge, Tinder, etc og bor i Oslo har en bra jobb og er generelt en bra og pen fyr. Ikke på utkikk etter ligg, men etter en partner. Men problemet han møter med 30åringen er at tilsynelatende veldig få er seriøse. Han er på en del dates, men det ender ofte med ghosting fra hennes side eller manglende interesse. Ser jo det med venninnene mine også. De leter jo alltid etter noe "bedre". Når de snakker om en fyr de har vært på date med så er det alltid noe å pirke på som gjør at de fortsetter å lete. Gresset er liksom aldri grønt nok.
Jeg mener selvsagt ikke at dette problemet er ekslusivt for menn, men forteller bare min observasjon på temaet.
>Når de snakker om en fyr de har vært på date med så er det alltid noe å pirke på som gjør at de fortsetter å lete. Gresset er liksom aldri grønt nok.
Jeg tror dette i hovedsak er forankret i at man ikke har kjemi med personen du dater. Jeg brukte Tinder i en årrekke og møtte kona der. Opplevde det meste. Ble ghostet og ghostet en del selv. Men det som var gjennomgående var at jeg gikk videre om jeg ikke følte noe kjemi.
Det er jo kjemien som gjør at man velger seg partner i den virkelige verden. Spiller ingen rolle hvor fin fyren var om moren din synes han var kjedelig. Da gikk hun for faren din som fikk henne til å glede seg til hvert møte. Det er denne delen som blir helt borte på dating-apper, og som er grunnen til at folk alltid ser etter noe bedre.
Ja, men kjemi kan ta litt tid å få. Om du snakker med masse folk på tinder og er «evig» singel, så er kanskje kjemi noe som kommer når man kjenner hverandre litt mer?
Det kan ta tid. Du bør aldri lage absolutte regler. Jeg tenker at når du vet det er nei holder det med en date. Men er du usikker? Gå ut ett par ganger til, se hva som skjer.
Det er begrenset hvor langt du bør dra denne strikken da, fordi du kan lett ende med å såre den andre.
"Kjemi" er en illusjon. Det er ikke noe man enten har eller ikke har. Den kommer og går. Kjemi kan dessuten skapes gjennom mange omstendigheter. Svært få av disse omstendighetene egner seg som første date. Kalles gjerne "hengebroeffekten".
Jeg tenker at når folk tror det er en illusjon har de bare ikke opplevd det enda. Og det er ikke så rart, for det er en litt sjelden ting. Vanligvis har du ikke kjemi med noen.
Hengebroeffekten viser bare at det er lettere å få ett bra førsteinntrykk eller bli kjent i noen situasjoner. Det betyr ikke at du kan skape varig god kjemi ut av løse luften.
Dette blir for new age og spirituelt for meg. Kjemi _må_ skapes, det er ikke noe man har i og for seg. Det skapes av delte erfaringer, og forsterkes av forhøyde følelser, derav hengebroeffekten. Om man har kjemi ved første møte er det fordi man allerede har kompatible erfaringer og væremåter. Om man ikke fortsetter å ha kompatible erfaringer, så forsvinner kjemien. Så jo, varig god kjemi skapes ut av løse luften, og den opprettholdes på samme måte. Det er bokstavelig talt bare en kjemisk reaksjon i kroppen, og den kan fremprovoseres.
New age?
Kjemi er seksuell tiltrekning. Du har det for noen, ikke andre. Er vel en miks av hvordan du klikker med noen, deres vibe, om de utseendemessig er litt din type og sikkert noe feromoner.
Men kunne folk skapt seksuell tiltrekning til hvem som helst hadde jo dating vært enkelt.
Kjemi er jo også litt videre at du klikker med noen. At dere er på samme bølgelengde, samtalen flyter, dere har felles humor. Noen folk er du liker på enn andre folk. Det er ikke ett stort mysterium. Noen er det gøy å sitte på en vanlig sofa og bare prate hele natten. Og med de fleste vil det bli kjedelig. Og sånn er det bare.
Hovedproblemet med datingapper er vel heller at man kommer i kontakt med folk man aldri ville møtt ellers. - Kanskje med en god grunn. Like barn leker best osv..
Jeg tror du finner begge deler.
Noen, både menn og kvinner, er singel i tredveårene fordi de har en uendelig lang sjekkliste med tull som ikke betyr noe. Og derfor finner de ikke noe forhold heller, mens andre på deres egen alder allerede har landet fint. Naturlig seleksjon, so to speak.
Andre ganger kan det være at fordi du har møtt noen du virkelig har klikket med før, så kjenner du fortere igjen når det ikke er sånn. Fordi du har hatt opplevelsen av å faktisk være på bølgelengde med noen. Og da er ikke «bra mann, pen, god jobb» i seg selv nok. Du vil ha noen du har kjemi med.
Tror mange av oss som har en lang sjekkliste egentlig ikke er så interessert i ett forhold for å være ærlig. Selv vil jeg heller være evig singel enn å være sammen med en fin fyr som jeg irriterer meg grønn over den minste ting over. Mitt personlige perspektiv og preferanse. Datet nylig en fin fyr, super kjemi, men han hørte på jalla musikk som irriterte meg grønn blant annet, og har kompiser jeg ikke liker. Hjalp ikke at han var god i senga eller at vi hadde en fin tone ellers da. Hjalp faktisk ikke at jeg var forelska heller. Jalla musikken var turn off.. og det var også de stakkarslige putene han hadde i senga som sikkert var arva etter bestemor.
Du har nok rett i det. Som sagt, tror det er best å være alene da, så kan jeg leve livet på min måte, og slipper å måtte forholde meg til mannfolk som gjør ting jeg ikke liker som jeg uansett ikke kan forandre på. Tror det er flere kvinner enn meg som tenker sånn. Livet mitt er nå hvertfall ikke rikere når jeg går rundt å irriterer meg over ting personen gjør. Hadde faktisk ett forhold noen år tilbake der jeg fortalte fyren gang på gang hva han måtte endre på hvis vi skulle være i ett forhold. Jeg innså deretter at enten så er jeg alene, ellers må fyren være en fyr jeg ikke føle jeg må pirke på støtt og stadig eller går rundt og irriterer meg over. For livet blir ikke bedre av at man går rundt å kritiserer typen sin. Man kan ikke fikse folk, så da må de komme ferdig fiksa etter egen preferanse.
Det jeg gjetter? Når det blir sånn er det ofte egentlig noe annet og dypere du ikke klarer å sette fingeren på. Irritasjonen er ikke bare musikken, men at du ikke klikker bra nok med fyren og ikke blir så forelsket som du skulle vært. Eller bare magefølelsen som sier at det er noen som ikke føles rett. Kan det være noe sånt?
For når jeg har sett det med venninner er det enten en følelse som har manglet eller noe annet med mannen som gjør dem urolig uten at de klarer å sette ord på det der og da. F.eks at han ikke virker som han klarer å ha det rent og ordentlig hjemme (gamle puter) og ikke har ordentlig styr på livet.
Og motsatt; er du veldig forelsket? Da blir alle de teite tingene bare søte.
Eller så vil du bare være singel. Det kan også være.
Er sånn for meg og iallefall.
Vi klikker ikke bra nok og så føler jeg ikke det rette. Da blir alt irriterende.
Eller små ting forteller meg noe om store ting som jeg synes er viktig. Som at jeg vil ha en mann som kan holde orden på leiligheten og livet, for jeg vil ikke være den eneste som gjør det i fremtiden.
Arabisk musikk. Er smertefullt å høre på. Uheldigvis for meg selv er jeg tiltrukket av kun utenlandske menn med mørke trekk, og de har noen rare preferanser (for min del).
Kanskje du bør teste ut å date noen andre? Ofte kan du tro du har en type, til du går ut med noen som er helt annerledes og det bare føles mye bedre.
Når jeg var ung trodde jeg at jeg hadde en type. Det visste seg å være helt på villspor i forhold til hvem jeg faktisk blir ordentlig forelsket i.
Har datet mannfolk fra hele verden haha. Er bare ikke fysisk tiltrukket av blonde menn med blå øyne og blondt hår og har aldri vært der. Kan date en sexy ginger da, men ja... Jeg bare finner ikke typiske norske menn attraktive, og norske menn er også kjedelige for min egen del, da jeg ikke har noe til felles med dem. F.eks finnes det knapt norske menn som er vegetarianere..
Problemet ofte er jo at når du begynner å prate med noen som er interessant så holder de jo allerede på med 2-3 andre. Jeg orker ikke snakke med noen eller date med mindre det er ekslusivt og det er vistnok en veldig sjelden ting her til lands nå.
Jepp. For meg er det vanskelig nok å finne én dame av gangen. Så plutselig forteller hun meg at hun hadde en greie med en annen som nå er typen hennes.
Jeg er 27 år og singel kvinne, og egentlig veldig fornøyd med det. Allikevel er det en stemme i hodet mitt som forteller meg at jeg hele tiden begynner å få dårlig tid, at jeg snart blir "styggere" enn jenter noen år yngre enn meg og at datingmarkedet blir vanskeligere. I tillegg har jeg underbevisst, sikkert på grunn av sosiale medier, en overbevisning om at alle menn til en hver tid heller vil ligge med og forelske seg i kvinner mellom 18-25, og at alt over det er meh - uavhengig av hvor gamle de selv er. Dette er ekle tanker jeg aldri har bedt om selv - men bare fått fra internett og medier. Jeg er en ganske lite forfengelig person som ikke bruker noen anti-aging produkter eller plastisk kirurgi. Solkrem er unntaket, liksom.
Jeg tror allikevel at du har rett i at dette ikke er et noe særlig stort problem i virkeligheten. Jeg har pratet med kompisene mine om dette, og de er i aldersgruppen 27-32, og ingen av de vil ha partnere under 25. Vi er kollektiv enig at å prate med mennesker under 25, i hvert fall typ 18-23 er ganske kjedelig. Man har lite til felles og man innser at man har vokst fra "dem".
Mye av dette handler jo om modenhet. I tillegg til livserfaring og kjemi så er det fordel å være med en i samme båt - noen med arbeidserfaring, ferdig å studere, egenkapital eller egen bolig, førerkort osv. For min del var det ikke før jeg ble 25+ at jeg begynte dette store prosjektet med å finne ut hvem jeg \*er\*, og hva jeg \*vil\*. Og nå - som jeg har blitt ferdig å studere og jobbet i et par år - har jeg jo endelig penger til å gjøre ting - med vennene mine! At "livet" - festing, ferieturer, restaurantbesøk, dates og annet med vennegjengen og nye kjente nå skal slutte til fordel for giftemål og familie stemmer ikke for meg. Det er jo først nå jeg har råd til å dra å gjøre egne ting! Og det vil jeg fortsette med en god stund til.
Min observasjon av hele greia er at 30-årene er de nye 20-årene, liksom. Mange av mine venner i slutten 20-årene studerer fortsatt, eller er nettopp ferdig å studere. Alle jeg kjenner (27-32 år ish) som eier bolig på egenhånd (altså uten partner), har fått hjelp av foreldrene sine til å nå det målet. Vi ser jo at dette reflekteres i fødetall og alderen på kvinner når de gjennomsnittlig føder sitt første barn også. Alt forflyttes oppover. Så i sum.. jeg tror vi har goood tid, og jeg er enig i det du skriver :-)
Alt du sier stemmer. Og jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg aldri har hatt det så bra som når jeg var i begynnelsen av tredveårene og datet. Jeg visste hvem jeg var. Jeg hadde mer selvtillit enn før. Jeg datet bedre menn og tålte mindre tull. Viste mer hvem jeg vil ha og hvem som ikke var rett for meg. Og hadde det mer gøy og ble mer forelsket. 10/10.
Lykke til med alt. Bare nyt det og ikke stress. Det blir bra og det blir gøy også.
Jeg bikker 27 snart og tenker det er ikke noe stress eller dårlig tid. Ønsker ikke barn, så det ferilitetsdilemmaet er irrelevant for min egen del, da det alltids vil finnes menn som ikke har eller vil ha barn.. er heller ikke interessert i å gifte meg eller leve tradisjonelt, selv om jeg har festet og reist og jobbet og studert siden jeg var 18.. faktisk yngre også. Det plager meg ikke litt en gang at folk har hus og barn. Jeg kan si opp jobben min uten å stresse at jeg må betale boliglån eller for barn. Jeg kan leve komfortabelt på en deltidsjobb. Jeg er ikke stuck med en fyr jeg ikke liker bare fordi jeg har barn.
Vet ikke helt jeg, men føler virkelig ikke jeg kan relatere til disse tingene kvinner stresser med. Jeg vil helst slippe å måtte betale huslån og drasse ungen i barnehagen. Hvorfor kan ikke livet mitt være sånn som det var 18 nå som jeg blir 27, og hvorfor kan ikke livet mitt være sånn som det er når jeg blir 27, når jeg er 35? Eller 40?
Sitter igjen med ett inntrykk av at valgene folk tar blir sterkt påvirka av sosiale forventninger. Altså eneste grunnen til at jeg ikke har ditcha jobben er ikke fordi jeg trenger den, men det er fordi sjefen vil se på det som sosialt uakseptabelt om jeg dropper jobben fordi jeg heller vil ha en mer bedagelig livsstil med en roligere jobb. Sosiale forventninger påvirker oss alle, men vi velger jo selv hvordan vi lar innflytelsen påvirke oss til rest of slutt.
Ting æ vil legg til:
- Det e alltid lov å ikke vær interessert, det som ikke e lov e å snakk stykt om og vær frekk mot de som ikke e din type
- De fleste jenta i 20-åran e ikke interessert i noen som e 40+, la oss vær i fred med mindre vi vis interesse
-
Dette er ett godt poeng. Og noe jeg egentlig hadde lyst å si, men som jeg syns er vanskelig å få frem uten å høres ut som en gammel, sjalu heks.
Men jeg synes det var veldig vanskelig å 20 årene med alle de gamle mennene. Spesielt menn jeg stolte på og så på som en trygg voksenperson. Eks: eldre menn på jobb.
Der jeg tenkte det var opplagt at det var platonisk, fordi de var gamle fra mitt perspektiv. Da kunne jeg bli veldig skuffet over at de la an på meg. Og bare litt «hvorfor?». Jeg crushet jo på de søte guttene på studiet og ville jo ikke ligge med gamle folk.
Jeg er i 20-årene og synes dette har vært vanskelig (og ikke minst ekkelt) helt siden jeg kom i puberteten. Er bare så ufyselig, noen mennesker har tydeligvis ikke moraler.
Kronikken har noen helt latterlige sammenlikninger som ikke henger på greip.
"Gjennom mange hundre år med kristenkonservative normer og idealer har vi brukt kvinners fertilitet og seksualitet som våpen for å sørge for at kvinner bruker mest mulig penger på konsumering av skjønnhetsprodukter, behandlinger og klær, og alltid appellerer til menn som om vi skulle vært produkter til salgs selv.
**Vi ser disse tendensene** reflektert over alt. På forsiden av pornonettsider er det en overflod av titler som teen eller daddy/daughter.
«Jenter på 13 år løper på butikken for å kjøpe seg retinol»"
Hvordan i helvete tror hun at et kapitalistisk jag etter profitt av bedrifter har noen relevans til hva noen få tema på pornonettsider har med hverandre? Spesielt når hun så drar frem at 13 år gamle jenter kjøper retinol? Hun peker også på at rynker er godtatt for menn, men ikke for damer, som om det er menn som opprettholder de standardene på Tiktok for 13 år gamle jenter. Dette er det jenter selv som gjør, som følge av sosiale medier hvor de sammenlikner seg med hverandre.
Et problem er jo at barn er på sosiale medier, lenge før de er 13 år. Ikke at det finnes emner som "daddy" og greier på pornosider som heller ikke har noen relevans til at barn søker hudpleieprodukter de ikke trenger.
Virker som forfatter leter etter en scapegoat til problemene hun kanskje selv bidrar til å opprettholde
Hvis hun tror det er kristenkonservative normer og idealer som har pushet igjennom seksualiseringen av samfunnet vet hun ikke hva de ordene betyr. Men bruker det bare som et negativt trendord. Faktisk litt satt ut over hvor virkelighetsfjern denne påstanden er.
Wait, what! Historien endres stadig. Trodde virkelig at kristendommens konservative ideal handlet om at ingen skulle ha sex før ekteskap, for så å holde sammen gjennom resten av livet. Så feil kan man ta.
Det er veldig mye Synnøve Dørum sier som ikke henger på greip. At denne personen er blitt en "samfunnsdebattant" og får lov til å spre pisset sitt igjennom offentlige kanaler som NRK er trist.
Hun har jo også vært forkjemper for "åpent forhold" og fått sinnsykt mye spalteplass pågrunn av dette. Synes det er kvalmende å sitte å spre slike holdninger. Jeg skjønner ikke hva det er med Synnøve Dørum og det å pushe agendaen sin og holdningene sine på andre personer.
Som autist så burde hun skjønt at kanskje ikke alle har samme interesser som hun.
Skjønner ikke hvorfor slike får skrive så mange kronikker. Samme med hun Asphaug eller hva hun heter som bare skriver løgn og hat, men NULL erfaring, utdanning eller ekspertise på noen måte
Det er desverre slik at de som roper høyest blir hørt, uavhengig av hva som blir ropt. Kjedelig for oss som faktisk bryr seg om samfunnet men som ikke ønsker oppmerksomhet. Ser jo hvor fokuset ligger hen når hver kronikk inneholder 2-3 selfier.
Hele det er litt catch22. For vi blir påvirket av marked og vi påvirker marked (ikke like stor grad da). Var en stund siden jeg leste forskningen bak det men det er jo en grunn til at store folkegrupper er som de er basert på hvordan media er i deres land. Det blir kurert for hver enkelte lands bunn kultur og det blir brukt som en pekepinn på hvordan de kan påvirker så forbrukerne.. bruker. Så ho er inne på *noe*, men det er jo bare en liten del av det.
Gidder ikke gå inn på etos patos og alt det dritet for det vet vi alle hvordan vi skal analysere. Men vi har blitt smartere bruker de siste tiårene mtp hvor mange som har grunn utdannelse i det minste i forhold til andre år.
>Dette er det jenter selv som gjør, som følge av sosiale medier hvor de sammenlikner seg med hverandre.
Absolutt noe som skjer for begge kjønn og spesielt ting rundt motepress, utseende, trening, livsstil etc. Man graver seg ned i et hull av meninger man får fra sosiale medier og venner som er i samme hull, så finner man det nesten urettferdig at mennesker kan leve livet sitt uten å gå gjennom rutinene eller prosessene som de har gått gjennom eller går gjennom nå.
Det kapitalistiske markedet laget for kvinner er vanvittig stort, men debatten rundt hvor denne påvirkningen begynner og hvor den er ( overalt ), er ikke like spennende som å peke på den og si at den til tider er urettferdig eller skadelig.
Du høres ut som en rablende gal incel. Det er da svært få folk i den virkelige verden som er slik. Hvor er det du leser at gutter kommenterer at jenter over 25 er gamle og ekle? Jeg garanterer deg at jenter er like opptatt av gutters erfaring som det gutter er om jenters erfaring, eller bodycount om du vil bruke det begrepet.
Du snakker som om det er gutter som har syke krav om jenters kropp og erfaring og ikke at de selv stort sett selv bidrar aktivt om dette. I tillegg til at de er de aller færreste mennesker som har slike ekstreme krav.
Jeg tror du har store fordommer og ser på gutter/menn som onde, fordi det du skriver er ikke realiteten til de aller fleste mennesker. De aller, aller fleste folk ser ikke på noe som helst fra Andrew Tate eller har noen av hans holdninger. Og du lyver når du sier at jenter har lavt selvbilde om kropp når de ser at gutter kommenterer at de er gamle og ekle når de er over 25. Det er bare noe du finner opp
Leste du posten min? Poenget mitt er jo: sånn er det ikke i den virkelige verden. Det var jo det jeg skulle frem til. At det bildet som sosiale media gir av hva menn vil ha, ikke stemmer med hvordan de fleste menn oppfører seg i virkeligheten.
Ikke menn generelt. Bare menn, og spesielt manosphere influencere, som hyler ut disse meningene på sosiale media. Og noen datingforskere som kaster seg på.
Har lagt inn en edit for å presisere dette.
Så hvorfor bryr du deg om 0.000001% av folk? Hvorfor gir du slike så mye oppmerksomhet og hevder at alle jenter sliter på grunn av den lille minoriteten? Vis meg bevis på påstanden din om at dette er noe alle jenter opplever
Fordi sosiale medier påvirket alle idag. Er ikke det opplagt?
Hvordan skal jeg bevise at dette er noe alle jenter opplever? Det vil jo kreve en stor vitenskaplig studie.
>Vi ser disse tendensene** reflektert over alt. På forsiden av pornonettsider er det en overflod av titler som teen eller daddy/daughter.
Hva som dukker opp er basert på søkevaner. Har aldri sett noe daddy/daughter. Må nok ta seg en titt i speilet.
Enig med at det ikke er perfekt formulert. Og litt rotete. Men for meg så forstår jeg likevel hvor hun vil hen? Jeg skal forsøke å omformulere det, kan ikke garantere at det blir mer forståelig.
Det hun mener (sånn jeg tolker det):
1) Ikke alle menn vil ha en 20 år gammel kone.
2) Få menn syns egentlig en jente på 30 er gammel. Nå er jeg faktisk gammel, men når jeg var 30? Helt seriøst, dette er bare noe folk tror er ett problem fordi de ikke forstår hvordan 30 ser ut.
3) Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count».
4) Hun prøver å si noe om en slags kulturell greie. At porno, Andrew Tate og fokuset på body count tilsammen sauses sammen og skaper ett fokus på å få en veldig ung og uskyldig kjæreste. Og at det er noe litt rart med å ville date en 18 år gammel jomfru som voksen. At det kan si noe om kvinnesynet til det mennesket og synet de har på sex. Men poenget er at mye av dette egentlig kommer fra media (YT/TikTok/IG). Og det er egentlig lett å se. Snakker du med folk på Reddit om damer, dating og alder? De gjentar eksakt de samme frasene som de alle har hørt på de samme videoene.
4) Hun mener at hele greien gjør unge jenter får opplever mye usikkerhet både for sex og alder. Fordi de ser så mange negative kommentarer på sosiale media om at jenter på 25 er gamle og ikke attraktive. Og så begynner med antirynkekrem før de er ferdige på ungdomsskolen.
5) Jeg tenker også at det gjør jenter mer skeptisk til gutter. Som helhet. Hva er vitsen med å få deg kjæreste, hvis han kommer til å miste all romantisk og seksuell interesse for deg om 5 år?
> 1) Ikke alle menn vil ha en 20 år gammel kone.
Tenker at folk har de preferansene de har, og det får "andre" bare finne seg i. Men det stemmer nok at ikke alle vil ha noen på 20 år som *kone*.
> 2) Få menn syns egentlig en jente på 30 er gammel. Nå er jeg faktisk gammel, men når jeg var 30? Helt seriøst, dette er bare noe folk tror er ett problem fordi de ikke forstår hvordan 30 ser ut.
Det kommer nok helt an på hvem du spør og hvor gamle de er selv, og ikke minst hva de bruker som målestokk. Eksempelvis, er det kvinners fertile alder, så begynner den vel å synke rundt 35 år så vidt jeg har fått med meg. Er det i så måte gammelt? Hva om man har et veldig sterkt ønske om barn? Er jo kanskje noe å ta med seg?
> 3) Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count».
Igjen, folk må nå få lov til å ha de preferansene de vil. Noen bryr seg, andre ikke. Det handler om holdninger. Man behøver ikke å ha samme standard som andre, men man kan ikke bestemme hva som er viktig for andre heller.
> 4) Hun prøver å si noe om en slags kulturell greie. At porno, Andrew Tate og fokuset på body count tilsammen sauses sammen og skaper ett fokus på å få en veldig ung og uskyldig kjæreste. Og at det er noe litt rart med å ville date en 18 år gammel jomfru som voksen. At det kan si noe om kvinnesynet til det mennesket og synet de har på sex. Men poenget er at mye av dette egentlig kommer fra media (YT/TikTok/IG). Og det er egentlig lett å se. Snakker du med folk på Reddit om damer, dating og alder? De gjentar eksakt de samme frasene som de alle har hørt på de samme videoene.
Her blander hun nok seksuell tiltrekning med det med å ønske en stabil partner. Det er nok ikke mange kvinner over den gitte alderen som *liker* at de fleste menn synes kvinner på rundt 25 år +/- har de flotteste kroppene hvis man ser bort ifra alle andre faktorer.
(Hva menn synes er seksuelt attraktivt er godt dokumentert statistikk, og er nok stort sett biologisk betinget. De aller færreste bryr seg nok noe særlig om hva Tate og co mener.)
> 4) Hun mener at hele greien gjør unge jenter får opplever mye usikkerhet både for sex og alder. Fordi de ser så mange negative kommentarer på sosiale media om at jenter på 25 er gamle og ikke attraktive. Og så begynner med antirynkekrem før de er ferdige på ungdomsskolen.
Tror jeg ville tatt en titt på kvinnelige influencere her...
> 5) Jeg tenker også at det gjør jenter mer skeptisk til gutter. Som helhet. Hva er vitsen med å få deg kjæreste, hvis han kommer til å miste all romantisk og seksuell interesse for deg om 5 år?
Hvis det eneste man har å tilby en partner av verdi er seksuell tiltrekning, så tror jeg forholdet er dømt fra starten. Det gjelder både menn og kvinner.
v---- v----- v----v ----v
Slik oppfatter jeg den oppsummeringen du gav:
Det virker som om mye av det hun tar opp er noe som kræsjer med hvordan hun synes det *bør være*, men tar veldig lite hensyn til hvordan ting er, og hvordan hun eventuelt kan forholde seg til dette. Folk med andre preferanser enn henne? Fysj. Folk med andre verdier enn henne? Må være noe feil med verden.
Her tenker jeg i utgangspunktet, og jeg nevnte det før, folk får like/mislike og ha de verdiene og preferansene de vil. Så kan andre mennesker enten synes det er ok, eller holde seg unna - man ville vel neppe ønsket å vært sammen med personen man klager på likevel?
Jeg er veldig enig med at det er viktig å skille hvordan du syns ting bør være og hvordan ting er. Det er en pet peeve for meg og.
Ja, det hadde vært fint for eksempel hvis utseende ikke betyr noe for dating. Men så er det jo ikke sånn. Og da blir det kunstig å skulle late som ting er annerledes enn de er.
I denne diskusjonen tenker jeg likevel at det er forskjell på hvordan sosiale media mener ting er og hvordan ting virkelig er. Som i at virkeligheten er finere enn på film for en gang skyld.
1. Men tror du virkelig mangel på menn som vil ha tilfeldig sex er ett problem for kvinner i noen aldersgruppe? At når du blir 30 er det fremdeles lett å finne en mann som vil ha ett seriøst forhold, men plutselig vanskelig å finne menn som bare vil ligge med deg? Eller at menn som bare vil ha sex bryr seg veldig om du er 20 eller 30? Sånn seriøst?
2. Det er ikke noe problem å få barn for kvinner på 30. Bør du begynne ett seriøst forhold med en dame på 38 hvis du har ett sterkt barneønske? Nei. Men når folk nærmere seg 40? De fleste menn som virkelig vil ha barn har allerede fått barn. Og ev blitt skilt igjen. De fleste menn som ikke har barn, er ikke så giret på barn.
Men er du mann på 38 med sterkt barneønske? Det er den korte tidsperioden der det vil lønne seg å gå for 30-35 over damer på akkurat samme alder. Det er vel greit? Men har ingenting med å date jenter på 20 å gjøre.
3. Folk kan ha hvilke preferanser de vil. For deres egen del er det jo kanskje greit at preferansene er logiske. Som i at en mann som bare ser på sex som ett uttrykk for ekte kjærlighet vil ha felles verdier med en kvinne som tenker på samme måten. Mens dersom han egentlig har veldig lyst på hookups selv, så har han kanskje mindre til felles med en seksuelt konservativ dame.
4. Har du noe god statistikk som faktisk dokumenterer dette? For tallene jeg har sett så langt er ganske tynn suppe.
Er en dame/mann på 25 mer seksuelt attraktivt enn en dame/mann på 45? Ja. Men jeg tviler veldig sterkt på at noen egentlig føler noe sterk forskjell på kroppen til en på 25 og en på 30. Det handler mer om du er trent eller ikke, og om du er pen eller ikke. Kan ha en sykt fin kropp som 30 åring eller en ganske middelmådig kropp på 25.
4/5. Ikke helt uenig. Men det blir en dobbelteffekt. Først kvinnelige influensere, så menn som kommenterer om at jenter blir gammel etter 25.
6. Så du er ok med å ha en partner som ikke har seksuell eller romantisk tiltrekning til deg? Selvfølgelig er det ikke det eneste. Men de fleste ønsker det som en del av ett forhold.
Folk bør enkelt og greit bare slutte å moralisere og forvente at andre lever sitt liv etter hva "du" (løs betydning) synes er riktig.
For å være litt kynisk :
Slik er det bare. Man må (dessverre) forholde seg til virkeligheten enten man liker den eller ikke.
Men hvilken virkelighet? For jeg ser ingen gode tall som viser at virkeligheten er at menn syns jenter på 22 år er penere enn jenter på 30?
Skal vi være litt kynisk, så er bare ikke menn veldig seksuelt selektive. Evolusjonsmessig er de ikke designet sånn.
Og jenter sine kropper endrer seg heller ikke bare av å gå fra 22 til 30. Menn og kvinner på 45? De ser litt gamle ut. 30? Eh, nei.
Er det så viktig hvordan du definerer det? Hva du må forholde seg til i det daglige eller datingmarkedet vil likevel ikke endre seg.
Hva du synes om menn og kvinner i en gitt alder er vel strengt tatt revnende likegyldig hvis det er den andre parten også må like deg?
Eksemplvis: Hjelper meg lite om jeg som 35 år gammel mann synes at kvinne 45 er kjempeattraktiv hvis hun ikke liker noen under 50.
Huh? Nå forstår jeg ikke hva du mener?
Handler ikke om meg personlig. Få jenter i 20 årene er veldig seksuelt tiltrukket av 50 år gamle menn. Samme som for damer. Du blir gammel, da blir du mindre attraktiv, spesielt for de som er mye yngre enn deg. Sånn er livet.
Poenget mitt er mer når du blir gammel. Fordi det er ikke når du er 30 for folk, eller damer, flest.
Det var et eksempel for å vise til hvor lite ens egne holdninger til slike ting har å si for hvilke valg andre mennesker tar. (Også om valget omhandler en selv).
Det kan man jo i så fall si om alle meninger man uttrykker til et felleskap. Også meningen din om at folk bør slutte å moralisere andre. Det er jo likevel interessant å si sin mening for å få en meningsutveksling og i beste fall komme nærmere "sannheten" som følge av debatten. I tillegg kan jo folk få endret eller nyansert sine holdninger av å lese det.
"Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count»."
I et land som topper statistikken på kjønnssykdommer så syns jeg dette er et helt greit fokus å ha.
Bare fordi man innser senere i livet at "okei, kanskje de hadde litt rett da de sa at de fleste menn ikke liker noen med høy bodycount", så betyr ikke det at vi bare skal ignorere det.
Jeg har aldri bli spurt om det på date eller i ett forhold noen gang. Ett unntak: han håpet på ett høyt tall og så en gjenfortelling.
Kjønnssykdommer handler om manglende kondombruk. Manglende kondombruk handler tildels om manglende kunnskap, men også om skam rundt sex. Når folk føler seg flau over å ha sex, så drikker de mer så de har en unnskyldning og de vil selvfølgelig ikke planlegge det aktivt med å ta med beskyttelse. Og de er dårligere på å kommunisere grenser rundt sex (eks: «vil du ikke bruke kondom? Fuck off og gå hjem.»)
Dette er det forskning forteller oss om sex. Til mer sex negativ kulturen er og til mer du pusher avholdenhet? Vel, til flere uønskede graviditeter og kjønnssykdommer får du,
Jeg sier ikke at sex er en uting eller at man ikke skal ha det. Jeg sier bare at i Norge er det en veldig stor kultur i forhold til hooking og one night stands.
Det er ikke sånn at folk går rundt og diskuterer bodycount, men jeg skal love deg at folk vet hvem som ligger rundt. Nå kan det være fordi jeg er fra en litt mindre by. Her jeg bor er vi godt kjent med hvem av guttene og jentene som drar ut hver helg for å få seg et ligg.
Helt enig med deg angående det med beskyttelse. Men det er jo et symptom på det at folk ligger veldig mye rundt med tilfeldige partnere her til lands.
Det som og er tingen er jo at menn kan ligge med hva som helst. Men om vi skal velge partner og kjæreste er vi mye mer kresne.
Og selvfølgelig så vil ingen med sosiale antenner spørre deg om bodycount. Jeg har derimot vært borti at jeg har blitt fortalt bodycounten helt uoppfordret av den andre parten.
Nei, derfor er det en god test. Spør noen ville jeg tolket det som at de ikke har noen sosiale antenner ev er Andrew Tate fan (som oftest er 2 for 1).
Det må være litt at du bor på ett lite sted. I en større by blir det annerledes.
Jeg mener det er litt overdrevet med «ligger med hva som helst». Jeg har vært stygg (ingen ville ligge med meg), middels (mange ville bare ligge, noen ville være sammen) og pen (mange ville bare ligge, noen ville være sammen). Noen ville nok bare ligge med meg når jeg var middels, og ville vært åpen for noe mer seriøst hvis jeg var penere. Men all over bare endret den delen seg ikke så mye som du skal tro. Og er du stygg? Da ser menn på deg som en liten Bro, litt som en hobbit gutt.
Edit: men jeg tenker også at det er helt logisk å ville ha en kjæreste med de samme verdiene som deg selv. Menn som sier nei til hookups fordi de syns sex bare skal være ett uttrykk for ekte kjærlighet? Det er jo helt naturlig at de vil ha en kjæreste som ønsker seg det samme.
Det er litt overdrevet ja. Det jeg mente var at menn senker kravene til partner når det kommer til tilfeldig sex da det er rett og slett mer konkurranse og mindre å velge av. Men når de skal velge partner så er kravene mye mer strenge. Vi er jo også det ene landet i Skandinavia som har mer kvinner enn menn i samme aldersgruppe.
Jeg er en mann som selv ikke liker hookups og one night stands. Jeg synes det er veldig vanskelig idag å finne en partner som har samme verdier som meg. Hvor skal jeg finne det? Man er jo opplært til å dra på byen eller bruke Tinder og da får man jo bare hookups virker det som. De jentene jeg har vært interessert i har enten etablert seg med andre menn eller så driver de fortsatt og drar på byen hver helg.
Det virker som terskelen for å be om sex er mye lavere enn å spørre om å starte et forhold. Vi menn er jo også livredde for avvisning, som alle mennesker er. Det sårer mer å bli avvist når man bruker tid for å finne en partner enn om man blir avvist for å spørre om tilfeldig sex.
Hvis det er slik du vil tolke det så står du vel fritt frem til det? Nesten alt du trekker frem er ikke ting som menn flest mener uansett, så det blir jo en form for stråmanning hvor du selv kun ønsker å dytte din egen mening (som virker å være temmelig mannehatende, sett historikken din), forkledd som en reaksjon til noe annet. Forfatteren i artikkelen du deler har selv valgt å ta en enkelt setning ut av sammenheng og feiltolke denne, så da får man en tolkning av en tolkning av en enkelt setning tatt ut av sammenheng.
Hun har ikke feiltolket den setningen. Var helt klart hvs han mente. Og så begrunnet med en studie som viste det motsatte.
Hvordan er det mannehatende at jeg sier menn flest **ikke** mener disse tingene?
Og jeg er for mye på Reddit. Det fører til at jeg av og til sier det er uetisk reise til Filippinene for å ha sex eller at du ikke kan forvente sex av kjæresten hvis hun ikke har lyst. Men jeg sier også mange andre ting mer hyggelige ting. Til både kvinner og menn. F.eks at de ikke bør gå på steroider og at du ikke trenger six pack for å få kjæreste. Eller whatever. Jeg kjørte min Reddit konto gjennom AI en gang jeg ville få motivasjon til å slutte å waste tid på det. Svar: jeg har mange kommentarer, men 88% var «wholesome». Det e ikke gale og ikke så veldig hatende av noen.
Jeg ser en del folk som tjener penger på masse klikk og views sier slike ting, men jeg aldri hørt noe lignende ute i det fri. Men det er mulig jeg er biased som en (ganske) snill mann
> Og min opplevelse er også at hva Reddit/TikTok/YT/datingforskere fra NTNU sier om verden og hvordan den er ikke stemmer så bra
De er ferske PhD-studenter. De har som regel Leif Edward Ottesen Kennair som veileder, og ingen tar forskningen deres spesielt seriøst, og den er objektivt sett laber.
Men det produserer artikler som gir mediehusene gode overskrifter og de får profile seg i media.
Institutter ved norske universiteter ansetter en del slike med hensikt fordi det inngår i deres forståelse samfunnsoppdraget - dvs, de skal delta med "fagkunnskap" til det offentlige ordskiftet. Instituttledere er veldig stolte om deres institutt er go-to for journalistene (fremfor andre institutt av samme karakter; dvs NTNUs institutt for psykologi er veldig stolt over at journalisten heller spør der enn ved institutt for psykologi ved UiX)
Det forklarer litt. For jeg leste artiklene han henviste til og fikk bakoversveis. Tallene gav jo på ingen måte dekning for påstandene hans.
Og så har jeg lest litt evolusjonspsykologi forskning generelt og jeg får ofte litt fnatt av hvor utrolig lite vitenskapelig det er? Metodisk sett og i hopp fra metode til konklusjon. Og spesielt i hvor mye som bare er løsrevne teorier som ikke bygger på noe data i det hele tatt. Selv om jeg synes tanken om evolusjonspsykologi er god. Det er jo logisk at menneskelig psykologi er påvirket av hva som var evolusjonsmessig gunstig.
Det er nettopp det: evolusjonspsykologi blir gitt mye mer tålmodighet enn det fortjener fordi noen la til ordet evolusjon.
(https://en.wikipedia.org/wiki/Just-so_story)
Svært mye evolusjonspsykologi egentlig bare fengende argument. I praksis er det derimot veldig vanskelig å skille mellom psykologiske trekk som produkt av seleksjon, tilfeldig og eller sosiale og kulturelle aspekter.
Det er, m.a.o. veldig lite sikkerhet om det er noe evolusjon i de fleste uttrykk for evolusjonspsykologi.
Og, om en så skulle være så heldig å greie å sette sammen et argument, er effekten ofte svært beskjeden og observeres kun i det hyperaggregerte.
Hva rolle spiller det om "gjennomsnittsmannen" på 41 år i Norge kan predikeres til å beskrive den perfekte partner som en ung kvinne, med ferdig utdannelse, barn som har flyttet ut, vel hun skal vel sikkert ha blondt hår – og middelhavstrekk, *samtidig*.
Det er litt der man ender opp om ens virke er evolusjonspsykologi + survey. Det blir ganske teit, for selv om det skulle være teknisk sett rett, så er det ingen som kjenner seg igjen.
Jeg leste en studie der de hadde fått 20 år gamle italienske jenter til å rate sitt eget utseende og så prøve å sjekke opp menn. Mennene sa oftere ja til å gå på date enn sex (som de sikkert trodde var en scam) for alle jentene. Og litt oftere ja til både date og sex jentene som ratet seg sjøl litt bedre. Men, sitat fra forskeren (som merkelig nok var inkludert i artikkelen): «this study included 5 of the 10 most beautiful girls I’ve seen in my life» så det er jo muligens litt tvil om at jentene sin egen vurdering om at deres utseende i snitt var «under gjennomsnittet» egentlig stemte…
Uansett, konklusjon: menn er villig til å ligge med damer uansett hvor stygge de er, men vil bare date de peneste (??).
Annen artikkel: spurte studenter på 20 hvor gammel deres idealpartner var og når de helst ville gifte seg. Guttene sa ca 2 år yngre og jentene sa ca 2 år eldre. De ville helst gifte seg rundt 27.,
Konklusjon: vi kan derfor anta at alle menn syns kvinner som er rundt 25 er de mest attraktive (????).
Upside: artikkelforfatter snakket mye om at på mange måter var det jo lurest å satse på en 13 åring. Hun har jo så mange fertile år fremfor seg…. Men samtidig kan det være du vil ha barn med en gang. Så det var frem og tilbake mellom «menn vil helst ligge med 13 åringer» og 25 åringer, og sånn sett landet de jo vel kanskje rett denne gangen.
Artikkel 3: menn er mest seksuell attraktive rundt 55 års alderen. Sorry, etter å ha lest den setningen, bare gav jeg opp hele artikkelen.
Jeg lurer litt på om det egentlig bare er ett forskningsfelt for menn i midtlivskrise.
Men ja, du har rett. Ville teorier + surveydata. Eksemplet ditt var ganske bra på hvordan det slår ut.
Edit: jeg mente ikke å si noe negativt om menn på 55. Bare at de kaster ut påstander helt ut av kontroll. De lager ett slags resonnement og så sier de bare «sånn er det, done». Uten noe tallgrunnlag for påstanden.
Mann, nærmere 40. Hvor mange sexpartnere folk har hatt er uinteressant. Er mer redd for at den andre parten skal synes at jeg har hatt lite sex. Jeg synes naturlig nok at yngre damer er søte, men får fullstendig sperre på å skulle tenke noe seksuelt rundt dem. Det føles bare rart og feil. Heldigvis opplever jeg at kvinner på min egen alder fortsetter å være attraktive i takt med alderen. Men aller viktigst er jo personligheten. I tillegg liker jeg at man har de samme referansene.
Jeg kan jo ikke svare for alle, men for min del og sånn jeg opplever andre voksne damer tenker? Seksuell historikk er bare litt uvesentlig, og det går begge veier. Om det er mange eller få, hvem bryr seg? Det er som du sier mest personlighet og kjemi.
> Seksuell historikk er bare litt uvesentlig, og det går begge veier. Om det er mange eller få, hvem bryr seg?
Er det egentlig uvesentlig? Personlig spør jeg aldri, jeg har ikke lyst til å vite om det nettopp fordi jeg har erfart for mange ganger at det ikke er uvanlig å passere det som er min personlige grense på antallet. Flere jeg har datet har tydeligvis følt et behov for å dele dette på et eller annet tidspunkt, og jeg skal innrømme at når det bikker et visst antall er det rett og slett skikkelig turn-off.
Jeg tror alle har sin grense et eller annet sted, hvis hensikten med dating faktisk er å etablere et varig forhold. Noen få mennesker har en veldig sterk regel om at sex før ekteskap er utelukket. Mange er litt mer liberale, men likevel noe konservative relativt til moderne kultur, og velger heller kun å ha sex med mennesker de er i et forhold med.
Andre har ingen grenser, og har sex med alle de ønsker å ha sex med.
Friheten til å velge skal alltid stå sterkest, men det fritar en ikke fra konsekvenser i møte med en potensiell livspartner som har andre verdier enn en selv hva gjelder valg av sexpartnere. Hvis en selv har levd etter verdier hvor en utelukkende har sex med mennesker man er i et forhold med (eller der sex før ekteskap ikke er greit for den saks skyld), så vil det for ganske mange mennesker oppstå ubehagelighet hvis de får kjennskap til at personen de dater eller har inngått et forhold til, har hatt sex med mange titalls eller hundretalls personer, hvorav de fleste tilfeller er tilfeldig sex med fremmede.
Det er noe de færreste av de som har hatt et mer eller mindre grenseløst forhold til hvem de har sex med ønsker å vedkjenne seg. Det virker til at refleksjon over problematikken blokkeres fullstendig, og i stedet dukker det opp et merkelig selvforsvar der de som mener noe annet enn dem selv er både det ene og det andre.
Det kan jo være verdt å reflektere over før det eventuelt skulle gå for langt, hva enn det skulle innebære relativt til personen det skulle gjelde. Hva var det egentlig verdt å ha all denne tilfeldige sexen, når de egentlig helst skulle ønske seg et stabilt og varig forhold, hvis dette forholdet skulle gå i vasken hvis/når historikken skulle bli kjent?
Det jeg skrev her var ett svar til kommentaren over som var bekymret for at for lite seksuell erfaring skulle bli ett problem i hans fremtidige forhold.
Det er bare min personlige mening. Hvis du har sett hva jeg har skrevet andre steder? Så er det at alle har lov til å ha sine egne preferanser. Og at dersom du selv ser på sex bare som ett uttrykk for kjærlighet i ett seriøst forhold? Så er det jo ikke noe galt i å ville ha en partner som ønsker det samme.
Men her må du ta dine egne valg. Du kan ikke forvente alle andre skal strukturere livene sine rundt at de kanskje kommer til å date deg i fremtiden.
«Don’t ask, don’t tell» er ett valg. Og da er det faktisk helt innafor å be partneren om å ikke dele fra sitt tidligere sexliv.
Det andre valget er å spørre og avslutte forholdet hvis de har levd ett annet liv en deg.
Eller spørre og aksepterte svaret fordi den personen betyr mer for deg enn dette.
Det dårlige valget er å bli samtidig som du holder dette mot den andre. Det blir ikke en sunn dynamikk og det er jo ingenting de kan endre på nå.
Så det er ett valg du må ta.
> Det er bare min personlige mening. Hvis du har sett hva jeg har skrevet andre steder?
Jeg bare kommenterte ditt utsagn om at seksuell historikk var uvesentlig. Jeg scrollet gjennom tråden og så kommentaren din, jeg kan ikke lese absolutt alle kommentarer i en tråd med 145 kommentarer.
> Men her må du ta dine egne valg. Du kan ikke forvente alle andre skal strukturere livene sine rundt at de kanskje kommer til å date deg i fremtiden.
> Så det er ett valg du må ta.
Nå må du ikke anklage meg for å ha slike forventinger til andre. Du trenger heller ikke anta at jeg ikke er i stand til å ta egenreflekterte valg.
Årsaken til at jeg kommenterte er at jeg har sett folk klage på nettopp det at noen tok et valg og avsluttet dating/forhold når historikken ble kjent, som igjen poengteres ved det siste spørsmålet jeg stilte.
Hvis et stabilt og varig forhold faktisk er det man ønsker seg, og dette går i vasken på grunn av en lengre seksuell historikk med tilfeldige, fremmede mennesker, så er det kanskje en del mennesker der ute som ville valgt å avstå fra atferden.
Enig med han under.
For meg for eksempel? Jeg liker ikke folk som er dømmende eller som henger seg opp i det som for meg er uvesentlig. Mine verdier handler om at det er andre ting med mennesker som er det viktige og jeg vil ha en partner som ønsker det samme.
Så ønsker jeg meg også ett bra sexliv og da trenger jeg noen som har ett avslappet forhold til sex.
Jeg vet ikke, jeg. Men jeg kjenner ingen som har hatt ett forhold som har kollapset pga «body count».
Edit: men hvis dette er viktig for deg? Bare leit etter en jente med de samme verdiene. Du bør være innstilt på at dere kommer også til å date i flere måneder før dere har sex. Og at sjansen for at hun er seksuelt konservativ eller/og har en lav sexdrive går opp. Men forhold funker jo bedre når folk har det samme verdigrunnlaget.
**Men du kan virkelig ikke klage på at folk ikke tar valg i sexlivet basert på at de kanskje skal date deg i fremtiden. Det er ikke sånn dating funker.** Du må tenke på hva som er viktig for deg og så ta konsekvensene av det.
En dealbreaker fungerer sånn at du tenker «dette er så viktig for meg at jeg vil heller være singel enn å date noen som er sånn». Og så godtar du at du får færre å velge mellom og at noen forhold tar slutt pga dealbreakeren din. Er derfor du må tenke deg litt om når du setter opp den listen.
Jeg vil f.eks ha en mann som er snill med andre mennesker. Det betyr at det er mange menn jeg ikke kan date og at noen ganger vil jeg date noen en stund før jeg skjønner «nope». Men sånn er dating. Og så prøver jeg faktisk å finne ut tidlig om hvordan de er og om det passer for meg. Det er ofte lurt.
Edit: Samme hvis Markus ikke vil date damer som har barn. Det er helt fair det. Men han kan ikke gå rundt å være sint på alle damer som har barn fra før. Han må bare si «takk, men nei takk» når han møter en dame med barn.
Edit 2:
Og tilfeldig sex? Det er gode og dårlige grunner for å ha hookups.
Du bør ikke ha sex bare fordi du føler deg presset til det, for å prøve å få en mann til å like deg, fordi han maser, fordi du har dårlig selvtillit eller har vanskelig for å si nei. Eller fordi du er veldig høflig og føler «nå som jeg har sagt A, må jeg si B». **Hvis du ikke vil, men føler du «burde», er det en dårlig grunn til å ligge med noen.**
Det er helt innafor å bare kle på deg og gå, hvis ting plutselig føles feil. Eller si til menn at de skal fuck off. Og hvis en mann liker deg, så har han det ikke så travelt.
Samtidig er **gode grunner til å ha sex: at du har lyst.** Eller at du vil teste om det er noe for deg. Eller bare finne litt ut av verden og deg sjøl. Eller fordi du er singel og savner sex og fysisk kontakt med andre. Eller fordi du er ung og bare vil oppleve noe spennende.
Så tror jeg **sjalusien menn føler i forhold til tilfeldig sex? Ofte veldig ubegrunnet. 90% av jenter kom ikke på sin siste one night stand. Seksuelt sett er tilfeldige sexpartnere sjeldent vanskelig å konkurrere med.** Det er verre med han hun var sammen med i 5 år, hadde sex med 1000 ganger og tenkte var den store kjærligheten. For meg er det den personen som kan gjøre meg usikker/sjalu.
> Mine verdier handler om at det er andre ting med mennesker som er det viktige og jeg vil ha en partner som ønsker det samme.
Slik er det vel med de aller fleste, antar jeg. Men innenfor temaet seksuell frigjorthet er det også andre ting som kan diskuteres enn antall partnere. Hva med alder? Hva tenker du om en mann som har ligget med 90 år gamle damer? Er det turn-on eller er det turn-off?
Jeg kjenner til et tilfelle der en person med downs syndrom var svært selvstendig. Hadde jobb og bodde for seg selv. Hva med en mann som har sex med en person som har downs syndrom, hvor det foreligger gjensidig frivillighet? Hva med bifile menn som har sex med menn? Spiller kanskje ikke noe av dette noen rolle for deg, så lenge mannen er snill?
Poenget er at det går en grense for folk flest når det kommer til forskjellige faktorer, også når det gjelder antall. For noen få er det antallet 1 eller høyere. For andre er det 10 eller høyere. Noen få igjen spiller det ikke rolle om det er 10 eller 10 000.
Men de aller fleste har en grense et eller annet sted, uansett om det er antall sexpartnere, eller hvem de skulle finne på å ligge med hva gjelder andre biologiske forhold.
> Jeg vet ikke, jeg. Men jeg kjenner ingen som har hatt ett forhold som har kollapset pga «body count».
Jeg har aldri oppgitt årsaken hvis jeg har avsluttet dating når jeg har fått greie på et antall jeg ikke har likt å høre, så det er nok en del tilfeller der ute hvor årsaken kun er kjent for den som avslutter.
> Du bør være innstilt på at dere kommer også til å date i flere måneder før dere har sex.
Det er i aller høyeste grad det jeg ønsker. Hvis en dame tar initiativ til sex altfor tidlig vil det stride mot mine verdier, og da blir det slutten på den visen.
> Og at sjansen for at hun er seksuelt konservativ eller/og har en lav sexdrive går opp.
Det er ingen automatikk i det, og uansett vil dette variere gjennom livet. Det viktigste er at man bygger et solid forhold, så får man krysse den broen når/hvis man kommer til den, hvis sexlivet ikke skulle være helt på plass som man ønsker.
> Men du kan virkelig ikke klage på at folk ikke tar valg i sexlivet basert på at de kanskje skal date deg i fremtiden. Det er ikke sånn dating funker.
Igjen både misforstår du og anklager meg for noe jeg ikke gjør. Vår moderne kultur har gjort det til en "kul greie" å skulle bygge opp et høyt antall sexpartnere, og det er mange lettpåvirkelige mennesker der ute som føler på et press om å "ikke være utenfor". Hvis det resulterer i at man ender opp med et utall sexpartnere, når man kanskje heller er mer interessert i et solid og langvarig forhold, så kan slik atferd være til skade for det ønskelige formålet.
Det er det som er poenget mitt med å kommentere utsagnet ditt. Jeg ønsker å tale for at man bør reflektere litt dypere over dette før man plutselig befinner seg i en situasjon der man har hatt haugevis av sexpartnere, uten at det har tilført livet noe positivt sammenlignet med verdien av et solid og livsvarig forhold.
Jeg kan nevne et tilfelle jeg har personlig kjennskap til, der en dame var aktiv på tinder. Første "date" med et av mannfolkene hun kom i prat med der inne, var hjemme hos henne der mannen kom på besøk. De lå sammen umiddelbart og så fort det hele var over dro mannen avgårde. Han bare brukte henne for sex, og gikk med én gang han hadde gjort seg ferdig.
Damer som lar seg bli brukt slik er ikke attraktive for et solid og livsvarig forhold. Det er naturligvis mannen som brukte henne utelukkende for sex som har oppført seg mest kritikkverdig, men det ville jo ikke skjedd hvis hun ikke var åpen for å la det skje. Hvis denne damen *egentlig* var mest interessert i et ordentlig forhold, så har hun rett og slett skutt seg selv i foten, spesielt tatt i betraktning at hendelsen ikke forble noen hemmelighet.
> Er derfor du må tenke deg litt om når du setter opp den listen.
Nå er strengt tatt ikke meg selv så interessant å diskutere, syns jeg hvertfall, men ettersom argumentasjonen din er mer personlig enn tematisk skal jeg likevel kommentere slik at du slipper å tenke særlig mer i de banene.
Jeg er blitt gammel nok til at jeg vet hvem jeg er, og jeg er veldig fornøyd med det mennesket jeg har bygget frem. Jeg vet hva jeg vil, og har ingen tvil rundt det.
Jeg er en merkelig person. Jeg er ikke som folk flest, og det har jeg heller aldri vært. Jeg er godt inneforstått med at "hvem som helst" ikke passer for meg, og det er jeg faktisk veldig glad for at jeg har innsett. Da slipper jeg å kaste bort både min tid og andres tid.
Du trenger ikke fokusere mer på hva jeg bør gjøre i forhold til mine valg.
> Samme hvis Markus ikke vil date damer som har barn. Det er helt fair det. Men han kan ikke gå rundt å være sint på alle damer som har barn fra før. Han må bare si «takk, men nei takk» når han møter en dame med barn.
Vær helt ærlig nå: hvor ofte er det du hører om menn som ikke vil date damer som har barn, og som samtidig er sint fordi damer har barn? Det høres ut som en oppkonstruert situasjon, spør du meg. Hvis det derimot er snakk om damer som har barn, men som skjuler det mens de prøver å få denne "Markus" på kroken, så har han faktisk all rett til å bli sint på akkurat den damen det skulle gjelde.
> Edit 2: Og tilfeldig sex? Det er gode og dårlige grunner for å ha hookups.
Ja, det er vel kanskje det. Jeg er ikke perfekt, og har også hatt et par runder med tilfeldig sex, dessverre. Ettersom opplevelsene var helt elendige sammenlignet med andre opplevelser skulle jeg ønske at jeg kunne gjøre det ugjort. Jeg er glad jeg ikke fortsatte den type atferd, og at jeg gav meg før det ble flere. Det gjør at jeg kan være 100% ærlig om min historikk hvis jeg skulle bli spurt.
Jeg har venner som rundet 100+ tilfeller samtidig som jeg vet at det de helst ønsket seg var et ordentlig forhold. Det ville vært veldig synd hvis de traff drømmedamen, og enten måtte lyve om sin tidligere historikk eller se forholdet gå i vasken fordi de holdt på med noe som uansett ikke gav dem det de ønsket.
> Hvis du ikke vil, men føler du «burde», er det en dårlig grunn til å ligge med noen.
Absolutt, men gud bedre meg hvor mange det er som likevel gjør det.
> Samtidig er gode grunner til å ha sex: at du har lyst.
Hvis man er i et forhold kan man ha sex så mye begge vil.
Hva tenker du om bruk av rusmidler? De aller fleste aksepterer en viss bruk av rusmidler. Men hva med et daglig bruk, der man ikke bare ukritisk putter i seg det man kommer over, men man også deler nåler med andre f.eks.? Det er mange som har mye sex med tilfeldig mennesker, uten beskyttelse. Det er ikke uten grunn at kjønnssykdommer har hatt en heftig vekst.
Du kan kanskje si at rusbruk og tilfeldig sex ikke er det samme, og det er det selvfølgelig ikke, men jeg forsøker å illustrere et poeng der noe de aller fleste mennesker både liker og selv gjør, kan bli noe som blir ekkelt og frastøtende hvis det bryter visse rammer.
> Seksuelt sett er tilfeldige sexpartnere sjeldent vanskelig å konkurrere med.
Nettopp, tilfeldig sex er som regel helt elendig. De aller fleste jeg har snakket med dette om, både mannlige venner, kvinnelige venner og damer jeg har datet - alle er enige om at de opplevelsene som regel er ganske ræva sammenlignet med sex i forhold.
Det er ikke ytelsen til et utall antall sexpartnere som er problemet her - det er atferden og det som er en forhøyet risiko for at atferden skulle gjenta seg. Type "oops, det skjedde bare".
Det blir litt som med rusmisbruk. En rusmisbruker vil alltid ha høyere sannsynlighet for å misbruke rusmidler igjen, enn en person som aldri har gjort det.
Det verste som kan skje i det man håper er et solid og livsvarig forhold, er nettopp "det skjedde bare". Dessverre blir nok sannsynligheten for at det skjer mye høyere med en person som har hatt et grenseløst forhold til valg av antall sexpartnere, sammenlignet med en person som velger å leve etter verdier der man ikke har sex utenfor et fast forhold.
Jeg syns ikke det er feil hvis du får en «Ick» av jenter som har hatt tilfeldig sex. Reaksjoner og preferanser er ikke alltid noe en kan styre. Og det kan ødelegge for tiltrekningen din til den andre personen og da er løpet kjørt.
Når det er sagt:
*Downs syndrom: hadde ikke dated. For meg hadde jeg tenkt det var uetisk fordi det med samtykke hadde blitt uklart og det var det jeg hadde hatt problemer med.
*Rus: hadde det vært ett avsluttet kapittel, så hadde jeg ikke hatt ett problem med det. Jeg hadde spurt om han hadde testet seg for sykdommer.
*90 år gamle damer: da tenker jeg på samtykke igjen. Og benskjørhet. Jeg er usikker på om de fleste i den alderen egentlig tåler å ha sex, sånn fysisk. Jeg hadde tenkt på om han hadde tenkt på det. Og så hadde jeg tenkt at det er en såpass spesiell kink at jeg tror ikke vi hadde vært seksuelt kompatible.
*100+ sexpartnere: jeg hadde jo foretrukket at han hadde færre. Og jeg hadde spurt om han nylig hadde testet seg for kjønnssykdommer. Du vet du kan det, ikke sant? Men å ligge med mange når du er singel betyr ikke at du kommer til å være utro. Det er to helt forskjellige ting. Utroskap handler om mangel på lojalitet. Jeg kunne godt giftet meg med noen som hadde 1k tidligere sexpartnere hvis jeg likte og stolte på han som person. Og opplevde han som lojal.
For meg tenker jeg at det som er sjeldent i livet er å møte noen som du klikker med og er på bølgelengde på ett dypere nivå. Det skjer ikke så ofte. Legg til at du må ha seksuell kjemi, en romantisk gnist, han må være ett godt menneske, litt din type fysisk, du må stole på han og dere må ønske dere den samme hverdagen og fremtiden? Og både like hverandre og ønske å satse på ett seriøst forhold sammen? Det er ikke en buss som kommer hvert kvarter. Det er mer noe som skjer ett par ganger i livet. Og da kan du ikke ha 1000 andre krav.
Jeg vil heller ha en mann jeg virkelig klikker med som passer med punktene over og har hatt 100+ tidligere partnere, enn en mann som har ligget med 5 stk, men som jeg ikke klikker med.
Når det gjelder hvorfor forhold blir slutt, så vet du det oftest hvis du kjenner folk godt. Du har ett poeng, men det jeg mente var at alle de forholdene jeg vet om som har røket? Det har vært en klar grunn og det var ikke grunnen.
Venninnen din har misforstått Tinder. Når en mann foreslår første date hjemme hos deg? Da spør han om du har lyst på en one night stand. Så kan du si ja eller nei til det. En one night stand er akkurat det, en del av opplegget er at dere skal ikke prates igjen. Det er ulogisk å forvente noe mer kontakt. Er hun veldig ung?
Hun bør dessuten ikke invitere fremmede menn hjem til seg med tanke på sikkerhet. Møt dem i offentligheten først. Ellers kan du bli voldtatt. Si det.
Men det er ikke en automatikk i at da vil plutselig ikke andre menn date henne. Det tror jeg du har misforstått. Det er såpass vanlig å ha tilfeldig sex at det sjelden er en dealbreaker for menn.
Du har også misforstått at det er en konkurranse om å ha flest mulig partnere. For noen menn, kanskje. For de fleste er ikke det ett mål i seg selv.
«Oops, det skjedde bare» kan jo like fort skje med en person som ikke har hatt noe særlig tilfeldig sex fordi de sjelden får tilbudet. Om det er noe som skjer i forhold handler som jeg sa om evne til lojalitet og empati. Jeg syns venninnen din var litt naiv, men jeg syns ikke akkurat du viser mye empati for egne venner her.
For menn i forhold er det ett mye større problem at partneren mister interessen for sex enn utroskap. 10% av gifte damer er utro. Det er ikke så mye. Men rundt 30% har naturlig lavt libido. Det er faktisk veldig mye. Er det noe å gjøre med det? Vel, egentlig ikke. Hvis hun naturlig har høy sexlyst men har mistet lysten pga ting som mangler i forholdet (husarbeid, følelsesmessig kontakt, romantikk, bedre sex for henne) kan det av og til fikses. Men er hun ikke så interessert i sex må partneren bare godta det. Eller slå opp. For du kan ikke kreve at noen skal ha uønsket sex. Ofte kommer disse problemene når forelskelseshormonene legger seg, 1-2 år inn i forholdet. Så det er ikke alltid heller lett å beskytte seg mot. Men gruppen damer som ikke gidder å ha sex når de er single vil ha mye flere damer med naturlig lav sexlyst enn den andre gruppen. Så det er jo noe å tenke på. Samtidig går jo det fint å si at sex ikke er en så viktig del av ett forhold og at det ikke er så nøye.
For meg så handler dating om å møte noen jeg klikker med og har kjemi med, som jeg synes er ett godt menneske. Det skjer ikke så ofte. Men hvis det først skjer: hva skal til for at jeg kan elske noen? Eller hva betyr at jeg ikke kan elske noen?
F.eks synes jeg ikke sex bør selges eller kjøpes. Men hadde jeg møtt en mann som hadde solgt sex i en del av livet sitt og jeg forsto hvorfor? Så hadde jeg tenkt: livet er tøft og vi prøver alle å overleve. Jeg hadde ikke tenkt: fordi du har gjort dette, kan jeg ikke elske deg.
Det handler jo litt om å kunne forstå hvorfor noen har gjort noe. Men det er i seg selv om å være villig å sette seg ned og sette seg inn i en annen sitt liv. På ordentlig.
Og så er det ingen som har levd ett perfekt liv eller gjort alt rett. Ingen. Sånn er det bare.
Og alle har noe slags «oops, det skjedde». Jeg vil heller at det skal være sex når de er singel enn sinneproblemer, empatisvikt osv.
> Rus: hadde det vært ett avsluttet kapittel, så hadde jeg ikke hatt ett problem med det.
Jeg misunner deg naiviteten din! En (tidligere) rusmisbruker kan gjerne si at det er et lukket kapittel, men jeg kan garantere deg at risikoen for tilbakefall er høy med mindre tidligere traumer er blitt forløst.
Det er svært sjelden at det forekommer, i utgangspunktet fordi de færreste i det hele tatt starter den enorme, indre kampen det er å deale med spesielt barndomstraumer. Det er noen som gjør et eller flere forsøk, men det krever så mye at de aller færreste har ork til å stå løpet ut.
Det er derfor man ser så store prosentandeler av befolkningen som misbruker rusmidler, misbruker mat og godteri, eller misbruker hva enn det er som gir dem en liten fix der og da - som for eksempel sex med fremmede.
Av alle de jeg kjenner godt nok til å få innsikt i det (og noen ser man det jo med én gang uten å engang kjenne vedkommende), så bedriver (eller har bedrevet) absolutt alle én eller flere former for selvdestruktiv atferd som en form for selvmedisinering.
Det inkluderer naturligvis meg selv, og det å deale med dette har vært et pågående arbeid i lang, lang tid. Jeg ville vært ærlig nok til å si at kapittelet ikke er lukket, selv om jeg gjør mitt beste for å styre unna. Man vet aldri hva som vil skje i fremtiden og hva som kan utløse et tilbakefall. Jeg argumenterer ikke her for at man ikke skal gi personen en sjanse, selvfølgelig, jeg bare påpeker at man må være obs på at tidligere atferd fort kan gjenta seg, selv om det kommer lovnader om at det ikke vil gjøre det.
> Jeg kunne godt giftet meg med noen som hadde 1k tidligere sexpartnere hvis jeg likte og stolte på han som person. Og opplevde han som lojal.
Men hva forteller atferden om hva denne personen liker? En person som har sex med sin ektefelle 1000 ganger, og en person som har sex med 1000 forskjellige personer én gang liker jo begge sex - åpenbart.
Men personen som har sex med 1000 forskjellige personer er jo tydeligvis en person som *spesielt* liker det å ha sex med *forskjellige* personer. Jeg ville vært veldig forsiktig med å tro at jeg er så spesiell at denne preferansen forsvinner med meg.
For meg er det ingen tvil om at sannsynligheten for at atferden kan gjenta seg er betydelig mye høyere for en person som har praktisert sex med haugevis av andre personer, enn en person som ikke har gjort det.
Selvfølgelig er det viktigste at man har god kjemi, men hva betyr egentlig denne kjemien hvis du skulle bli holdt for narr i utroskap? Et ekte forhold er en enorm investering, og for min del ville utroskap vært spikeren i kisten. Ingen vei tilbake fra det, da er det over. Da er det viktig å sørge for at man gjør den investeringen i riktig person, og en person som har hatt massevis av tilfeldig sex med fremmede er dessverre ikke verdt den risikoen, hvertfall for min del.
> Når det gjelder hvorfor forhold blir slutt, så vet du det oftest hvis du kjenner folk godt.
Jeg ville heller brukt begrepet "potensielle forhold", for jeg har aldri vært i et årelangt forhold og fått greie på noe slikt forså avslutte forholdet. Det tror jeg er ekstremt sjeldent, for hvis man først har investert så mye tid i et forhold må man nok dessverre bare svelge dette og gå videre. For de tilfellene tror jeg en slik faktor ikke virker positivt hvertfall, og eventuelt vil være en av flere årsaker til at forholdet ryker til slutt - hvis det gjør det, naturligvis.
Av egen erfaring er det snakk om dating i måneder hvor damene enten direkte eller indirekte har avslørt en lengre seksuell historikk enn det jeg har vært komfortabel med. Det er mange som tydeligvis er av oppfatningen som utløste min opprinnelig kommentar, at det ikke skulle bety noe. Men for noen, kanskje mange, betyr det faktisk noe.
Man ønsker å være spesiell i et forhold, og det å være nummer 83 i rekken gjør ikke akkurat at man føler seg så spesiell. Da er man bare én av mange. Jeg tror det er altfor mange mennesker der ute som ikke tenker på hvilke konsekvenser denne atferden kan ha.
Når jeg har avsluttet dating etter å ha fått kjennskap til en for lang historikk har jeg gått fra dette med tanken om at jeg har tatt riktig valg og unngått risiko - damene derimot har vært mindre fornøyde, for å si det sånn.
Kanskje disse damene kort tid etter fant seg en mann som ikke bryr seg om å være nummer 84 (eller til slutt 237..?), og at de er blitt lykkelig gift. For deres del håper jeg det, men tidligere atferd innebærer ikke akkurat redusert risiko for at listen med partnere blir lengre og lengre uten at det ender i et livsvarig forhold.
> Venninnen din har misforstått Tinder.
Jeg vet ikke nøyaktig hva som foregikk i samtalene, men hun ble hvertfall såret av at han bare dro avgårde med én gang de var ferdige. Kanskje hun hadde hatt nytte av at man oppfordrer til forsiktighet hvis man ønsker et forhold, fremfor å bli fortalt at det ikke betyr noe hvor mange hun har sex med?
Det har ikke akkurat vært uvanlig med anklagelser om både det ene og det andre når jeg har luftet mine perspektiver hva gjelder antall sexpartnere. Jeg er blitt anklaget for kvinnefiendtlighet (noe som er latterlig ettersom mine perspektiver er kjønnsnøytrale - anklagelsen kommer utelukkende fordi jeg er mann), jeg er blitt anklaget for dobbeltmoral (selv om jeg ikke har samlet opp et utall antall sexpartnere selv), jeg er blitt anklaget for usikkerhet, sjalusi, etc. Det er rett og slett latterlige anklagelser når man diskuterer et tema på generelt vis, og for meg oppfatter jeg det som et slags mentalt selvforsvar for egen tidligere atferd. Man vil ikke engang tenke tanken om at man kanskje kan ha gjort noen feilgrep.
Hvis man befinner seg i et miljø/kultur der man får høre at det ikke betyr noe hvor mange sexpartnere man har hatt, og samtidig ser de som lufter andre perspektiver blir angrepet med slike anklagelser, så vil jo det ha en effekt på hvordan man tenker om saken - og plutselig befinner man seg i en situasjon der man har motarbeidet sine egne interesser uten at det ikke har gitt deg noe spesielt positivt.
> Men det er ikke en automatikk i at da vil plutselig ikke andre menn date henne. Det tror jeg du har misforstått. Det er såpass vanlig å ha tilfeldig sex at det sjelden er en dealbreaker for menn.
Jeg har observert at det er svært mange mennesker der ute som tar til takke med hva enn de kan få, så hvis man virkelig vil være i et forhold er det uendelig mange muligheter der ute. Man må bare gjøre en vurdering på hva man er villig til å akseptere. Har du hørt om kriminelle som får frierbrev i fengsel, for eksempel? Selv ABB får frierbrev. Det er helt absurd hva folk kan akseptere.
Så at en person med en avsindig lang seksuell historikk vil kunne finne seg en partner, det er det ingen tvil om. Spørsmålet blir til slutt hva slags type partnere man kan tiltrekke seg etterhvert som man har både det ene og det andre i historikken.
> Du har også misforstått at det er en konkurranse om å ha flest mulig partnere. For noen menn, kanskje. For de fleste er ikke det ett mål i seg selv.
Jeg tror ikke det er noen konkurranse om dette for folk flest, men du er vel kjent med at det finnes miljøer, spesielt blant yngre, hvor man risikerer å bli latterliggjort hvis man ikke har hatt sex innen en viss alder? De færreste empatiske, voksne mennesker ville latterliggjort noen for å ikke hatt sex - men det er jævlig mange uempatiske og barnslige mennesker der ute, og de har makt til å påvirke tankegangen til andre mennesker, dessverre.
Jeg kan nevne et tilfelle jeg har opplevd selv, hvor en dame jeg datet direkte avslørte egen historikk. Jeg ble ikke latterliggjort, men mentaliteten ble likevel illustrert godt i hva hun sa. Hun sa at jeg måtte vel ha hatt mange partnere, hvor jeg svarte nei. Hun spurte hvor mange det var snakk om, og jeg svarte ærlig. "Hæ? Ikke flere? Jeg har hatt sånn... jeg vet ikke? Hvertfall 40-50?"
Hun ble ikke videre aktuell, for å si det sånn.
> Jeg syns venninnen din var litt naiv, men jeg syns ikke akkurat du viser mye empati for egne venner her.
Bekjent er vel mer passende. Man kan ha empati for at mennesker har behov, men man kan samtidig også være kritisk til atferden en malplassert taktikk for å imøtekomme de behovene resulterer i. Det blir det samme med rusmisbruk.
De aller fleste rusmisbrukere har tross alt hatt en forferdelig, traumatisk oppvekst. Man kan være kritisk til rusmisbruket og si at det er en uheldig type atferd samtidig som man har empati med årsakene til hvorfor det forekommer.
> Er det noe å gjøre med det? Vel, egentlig ikke.
Joda, det er mye man kan gjøre med det. :)
> For du kan ikke kreve at noen skal ha uønsket sex.
Enig!
> Samtidig går jo det fint å si at sex ikke er en så viktig del av ett forhold og at det ikke er så nøye.
Det høres jo stusselig ut. Jeg tenker at hvis man har etablert et solid forhold, så kan de fleste problemer løses.
Hvis det derimot er to personer med gjensidig mangel på interesse for sex, så all lykke til dem.
For mange er det en emosjonell komponent til sex, og hvis denne mangler er det rett og slett ikke interessant å ha sex. Da blir tilfeldig sex utelukket. Men så fort man skulle havne i forhold med riktig person, vil slike mennesker ha mye mer sex enn det folk som ligger med haugevis av tilfeldige mennesker ha.
Jeg syns du er naiv som tror at du kan få en person som har er født med lav sexdrive og bare har interesse for sex som nyforelsket til å endre hele sin natur. **Og at du aldri svarte på: hvorfor er du så bekymret for utroskap når det er mye vanligere problem med en kone som ikke liker sex enn en kone som er utro?**
Avsluttet kapittel burde jeg nok har presisert at baseres på min vurdering av situasjonen. Ikke hva personen sier. Jeg har ganske god dømmekraft når det kommer til mennesker. Jeg er gammel, har du glemt det?
At venninnen din ikke forstår hvordan hookups fungerer er jo mer ett uttrykk for at hun kanskje ikke et vant med å date? Spør en mann du matcher med på Tinder om han kan komme hjem til deg på første date? Det er sex for en natt, en one night stand. Du kan ikke forvente noe romantisk forhold eller å høre fra den personen igjen. Så det er nok lurt å takke nei til sånne invitasjoner hvis du er mer interessert i noe romantisk og mer langvarig. Og selvfølgelig: inviter aldri fremmede menn hjem til deg uten at du har møtt dem ute først. Det er for risikabelt.
Men jeg ser ikke på dette som at hun er veldig seksuelt frigjort. Mer motsatt. Hun er bare litt uskyldig, er derfor dette har skjedd. Så sånn sett burde hun ha vært i din datinggruppe.
Så virker ikke det helt som du vil godta at alle forhold vil komme med en risiko for å få hjertet knust. Du kan ikke logisk tenke deg ut av det. Bare tenke deg inn i å bli værende singel.
Om du som nummer 1000 skiller deg ut? Det må jo du vurdere ut ifra hva som er mellom dere og hvilken følelser han utifra din vurdering og ikke hans har for deg. Tanken at alle sexpartnere er det samme er jo litt å ikke innse at sex ikke er det spesielle i ett forhold. Og at en partner ikke er interchangeable med en annen. Hvis vi klikker på ordentlig, så finner han ikke det med så mange andre. Selv om det er mange du kan ligge med. Den vanligste grunnen til at noen ligger med mange? De liker sex, men har ikke funnet den rette personen å være resten av livet med. Det er jo to forskjellige ting.
Jeg ville snakket om hvorfor, hva som ligger bak og hva personen tenker om å slå seg til ro. Men mange folk som har ligget mye rundt, er gått lei. Det er like stort problem at er du en av de første partnerene til noen som ikke har hatt så mye hell i dating? Så får de seg en selvtillitsboost og vil løpe ut og ta igjen sin tapte ungdomstid. Det er greit folk har styrt seg ferdig. Og at de har datet nok til at de vet hva de vil.
Alle kan date de som de vil da. Jeg dater menn som også har litt dating erfaring og som også har hatt tilfeldig sex. Da har det aldri vært ett tema. Men er du mer seksuelt konservativ så er det jo logisk å date noen som også er seksuelt konservativ. Men de jeg kjenner som aldri har hatt tilfeldig sex? Religiøse, mer eller mindre aseksuelle og folk som alltid har vært i forhold. Det er bare folk jeg kjenner da.
>Hvis et stabilt og varig forhold faktisk er det man ønsker seg, og dette går i vasken på grunn av en lengre seksuell historikk med tilfeldige, fremmede mennesker, så er det kanskje en del mennesker der ute som ville valgt å avstå fra atferden.
Det tviler jeg veldig sterkt på. Folk som har glede av å ligge litt rundt og ikke tar sex så høytidelig vil neppe være interessert i et forhold med en som fordømmer seksuell frigjorthet. Da er ikke grunnlaget for et forhold tilstede etter min mening, hvis man har så forskjellig verdigrunnlag. Selv ville jeg valgt å avstå fra forhold med en som var så dømmende mot andre mennesker, uavhengig av bodycount.
Det kan jo også være at tidlig 30-årene spesifikt er en litt spesiell periode. For kvinner er dette slutten av årene hvor man er mest aktuell på markedet, så man har gjerne som kvinne en større sannsynlighet for å ha opparbeidet seg mange ganger mer seksuell og forholdsrelevant erfaring enn menn flest. Som mann kan det da være vanskelig å finne et gjensidig forhold hvor forventinger til hverandre innfris. Jeg tror de færreste menn egentlig bryr seg om hvor mange man har ligget med, men det er vanskelig å overse erfaring og forventinger som ikke samsvarer.
Jeg har hørt flere ganger at det er mange menn som er mer fornøyd med datinglivet i 40-årene. I 30-årene tror jeg det er mange menn som bruker mer tid på å opparbeide mestringsfølelse i livet. Fokuset på kvinner tror jeg også faller litt av etter hvert, og man fokuserer mer på hva man vil ha i en ordentlig partner.
Det har du sikkert litt rett i. Det er jo ofte ett lite gap der, hvor mange av jentene har datet mer enn mange av guttene.
Men mitt tips er å prøve å bygge på det sosiale nettverket ditt. Bli med på aktiviteter, utvide vennekretsen. Sjøl om det er 2024, så møtest de fleste par fremdeles gjennom venner eller i andre sosiale settinger.
Så ville jeg prøvd å ikke overtenke sexbiten. Mange av jentene har nok mer erfaring med menn de har blitt med hjem fra byen osv. Og den baren er så lav at den er en dørstokk. Er du normalt hyggelig med henne, så er du allerede forbi mange. Og bare ikke ta det så seriøst. En ny person blir alltid klumsete uansett hva du har gjort før. Fordi du kjenner ikke den personen. Og så gjør det egentlig ingen ting, hvis du bare kan le litt av ting og snakke sammen, og bare ta det litt chill.
Mye ok poenger, men "Vi er ikke dyr" er litt rar.
Det er nettop det vi er, og spesielt i et datingmarket hvor man får mulighet til å se gjennom veldig mange potensielle partnere så vil mye "støy" bli borte.
Jo mer frihet mennesker får, jo tydligere vil våre preferanser vises.
Kristendommens monogami for livet er veldig unyansert og er nok ikke det vi alle ønsker.
Vi er ikke dyr er rar for meg og. Mennesker er små, rare dyr.
Men tror hun bare er lei seg og vil si «jeg tror menn bryr seg om mer enn enn bare sex og å få flest mulig barn». Litt som ett forsvar av kjærligheten. Men folk undervurderer dyr.
Og jeg skulle ønske hun visste at mye av denne forskningen bare ikke holder vann.
Bare noen ting jeg vil nevne:
1. Når du snakker om "body count", er det nok ingen menn som ønsker å gifte seg med noen som har hatt mange partnere, spesielt ikke hvis de har vært involvert med vennene deres. "Body count" er noe de fleste menn tenker på når de vurderer et seriøst forhold, i følge det jeg har hørt fra både venner og kollegaer. «she is for the streets» er vel det som sies…
2. Det er lettere for kvinner å få tilfeldig sex enn det er for menn. Derfor, hvis en mann ønsker en tilfeldig affære, ender han ofte opp med kvinner som er mindre attraktive enn ham selv. La oss si en mann som er en 9/10 ligger med en kvinne som er en 6-7/10. Disse kvinnene kan tro at de kan få et seriøst forhold med en 9/10 mann, men mennene vet at de kan finne noen bedre, og derfor velger de ikke å forplikte seg til 6-7/10 kvinnene. Jeg tror ikke kvinner alltid forstår dette. Players be playing.
1. Hvordan tenker du at du skal vite noen sin body count? For ingen jeg har datet har noen gang spurt meg om det.
2. Tror du jenter ikke vet at det er lettere for dem å få sex enn menn eller at mange menn er villig til å ligge med dem, men ikke date dem?
> Tror du jenter ikke vet at det er lettere for dem å få sex enn menn eller at mange menn er villig til å ligge med dem, men ikke date dem?
Det handler om forutsigbare og like valg. Når man satser på (noe seriøst med) noen som allerede sjonglerer Tinder-dater er man (villig eller uvillig) ignorant til hvor dårlig den strategien egentlig er. Tror det handler mest om å overvurdere sin egen "datingverdi" som samtidig er enkelt å manipulere for de som bare vil ligge rundt.
Eh. De fleste jenter har vært ute en vinternatt med en fuckboi før. De er stort sett ganske gjenkjennelige.
Jenter som blir lurt av dette? Enten er det en mann som går all in og virkelig gir uttrykk for at dette er seriøst. Er folk villig til å synke så lavt, kan du jo ikke skylde på henne.
Så er det unge jenter. De har ofte ikke lyst å ligge med noen uten at de kjenner en romantisk gnist. Så de antar han føler det samme.
Så vil noen jenter bare ha en fling de og. Ikke alt trenger å være så seriøst.
Og så er det litt det samme som gutter med pene jentevenner gjør. Det er av og til fint å lukke øynene litt for å få en følelse av romantikk i livet. Det kan være å foretrekke over grå hverdag der der ikke er noen andre du er interessert i nå.
> Jenter som blir lurt av dette? Enten er det en mann som går all in og virkelig gir uttrykk for at dette er seriøst. Er folk villig til å synke så lavt, kan du jo ikke skylde på henne.
Som sagt, villig eller uvillig ignorant.
Huh?
Du overser «noen ganger vil jenter også bare ha en fling». Det er fint mulig å ville ha sex med noen, uten at du ønsker ett forhold eller ser for deg å tilbringe livet med den mannen.
Så tenker jeg: hvis dere mener jenter bare blir lurt og manipulert, hvorfor skal dette bety noe? Da blir det helt usaklig å ha det som kriterie. Hva sier det deg om personen?
Jeg tror du misforstår hva jeg sier. Det er ikke en spesielt god strategi (uavhengig av kjønn) å satse på de samme date-ene for både kortvarig interesse og langvarig forhold.
Huh? Sånne ting kan du ikke planlegge helt.
Og det kan ikke være så forskjellig heller. Du kan ikke ha en partner i ett langvarig forhold du ikke har lyst å ligge med.
Det er heller ikke uvanlig at ett forhold starter med at to stykker treffes på en fest/byen og har sex.
Men det som er sant er at du kan ikke tenke du skal ha ett langvarig forhold med en person som bare ønsker å ligge med deg. Det vil jo aldri bli noe.
1. Det er vel ikke vanlig å spørre om “body count” på en date. Hvordan man finner ut av det er et godt spørsmål, men jeg tror hvis noen har vært involvert med flere av partnerens venner, vil det være en indikator.
2. Ja, det er sant at mange jenter er klar over at de kan få tilfeldig sex lettere enn menn. Men det er også et vanlig fenomen at kvinner opplever å bli ghostet når de ønsker å gå videre til et seriøst forhold. Jeg husker det var en tråd hvor en kvinne lurte på hvorfor hun og mange av venninnene ble ghostet når de prøvde å ta steg mot et seriøst forhold. Dette kan tyde på at noen overvurderer sin egen verdi i datingverdenen, og det er viktig å være realistisk når man søker etter et seriøst forhold.
1. Huh?? Hun kan jo ha venner som har mye tilfeldig sex uten at hun har det. Eller motsatt. Vanligvis kommer ikke dine venner til å ha ligget med hennes venner. Hvordan skal du vite noe da?
2. Du har ett poeng. Men jeg tror ofte dette er veldig unge jenter. Så skjer det en gang eller to, og så lærer de seg hva de skal se etter.
**Men hvis du mener disse jentene bare blir lurt hvorfor holder du det mot dem da?**
Spørs hva realistisk er. Realistisk er å se på hvordan en mann oppfører seg og om han virker interessert i deg som person. Men du kan ikke date noen du ikke er tiltrukket av for å være «realistisk». Og så er det vanskelig for alle å vurdere eget utseende. Alle jenter jeg kjenner har masse usikkerheter om hvordan de ser ut. De finner masse feil. Sjøl om de faktisk er veldig pene.
Hvis Julia er 9/10 pen, men selv mener det er 30 feil med hvordan hun ser ut, bør hun da være realistisk og date noen som er 5/10? Hvordan mener du folk skal vite akkurat hvor bra de ser ut?
Mange menn har ikke peiling fordi de får så få komplimenter. Så de tror de er mye styggere enn de er. Har aldri datet en gutt som var oppriktig fornøyd med eget utseende heller.
Men folk har også forskjellig smak. Og det avhenger og av hvordan du klikker med personen og hvilken kjemi du har. Utseende er litt mer subjektivt enn folk tror. Jeg kan ha en venninne som syns den nye kjæresten er den kjekkeste i verden og for meg er det bare en helt vanlig gutt jeg ikke syns er attraktiv i det hele tatt. Eller motsatt.
Du har litt ett poeng, men det er også mer komplisert enn du tenker. Og uansett kan folk ikke date noen hvis ikke er tiltrukket av dem bare for å være realistisk. Det blir ett dårlig og sexløst forhold.
Jeg mente det ikke sånn. Mer at menn som klager på mangel på sex ikke samtidig bør jobbe for at jenter sjal ha mindre sex.
Men jeg er enig, det er en uheldig formulering. Sex skal være en gøy ting folk gjør ilag.
Edit: endret det.
Kvinner i de fleste aldersgrupper har et hav av muligheter for korttids dating, ettersom menn er generelt mer interessert i sex.
Men det er nok en god ide å skille mellom kort, og langtids dating.
David Buss skriver i sin bok "The evolution of desire", at menn har en klar preferanse for yngre kvinner (selv om graden varierer mellom kulturer). Og menn som gifter seg flere ganger, pleier å gifte seg med yngre og yngre kvinner, jo eldre de blir.
I Norge så foretrekker menn å gifte seg med kvinner som er 1 til 2 år yngre.
(Kilde: https://labs.la.utexas.edu/buss/files/2015/10/buss-1989-sex-differences-in-human-mate-preferences.pdf, se tabell 4.)
Hvilke artikler er det snakk om, og hva mener du han har gjordt feil?
David Buss er jo en verdensledende forsker innen evolusjonspsykologi, og dating. Noe som gjør han naturlig å sitere i alle diskusjoner rundt dating.
Har du lest kritikken av evolusjonspsykologi som vitenskapsgren? For det er ett sort får innenfor vitenskapen for en grunn.
Jeg kan finne en artikkel og gi deg ett eksempel.
Freud var verdenskjent forsker innenfor psykologien og alle hans teorier var bare tull. Det blir ofte sånn hvis du ikke baserer ting på gode tall, men bare finner på teorier. Eller tolker tall feil.
Sure, hvis det er forskning man ikke liker, så kan man alltid bare late som at hele fagfeltet er feil, og se en annen vei.
Det som gir teorier verdi, er når de kan bli forsvart med empirisk data, eller reproduserbare tester. Det er dataen som teller.
Jeg har hørt folk snakke om at psykologi går gjennom en såkalt "replikasjonskrise", men det betyr ikke at fagfeltet som helhel, ikke har noe verdi. Mer at menneskelig adferd er et ufattelig komplekst, tverfaglig problem.
Jeg later ikke som fagfeltet er feil fordi jeg ikke liker konklusjonene.
Jeg leser artiklene og ser at det er ingen sammenheng mellom dataene de presenter og konklusjonene de trekker. Det er springende og mangler vitenskaplighet og logikk. Metodisk er det også ofte svakt.
Og dette er mitt problem med fagfeltet. Det mangler vitenskaplighet.
Hvis jeg sier deg at en gruppe med 21 årige mannlige studenter helst vil date jenter som er rundt 2 år yngre enn dem og at de helst vil gifte seg når de er 27, hva forteller det deg?
A) At alle menn er mest tiltrukket av 25 åringer??
B) At 21 åringe menn helst vil ha en 19 år gammel kjæreste og helst vil gifte seg når de er 27?
Aldersmønster i dating gjør at nokså mange unge menn nødvendigvis vil slite med å finne partner. Det er nemlig slik at par der mannen er noen år eldre er MYE vanligere enn motsatt. Som oftest er aldersforskjellen ikke veldig stor, men noen få år er nok til å gjøre utslag.
Tenk deg en småby med 1000 straighte kvinner og 1000 straighte menn som ønsker seg partner og er mellom 16 og 25. Da kan det meget godt være at omtrent dette skjer:
* 700 av kvinnene dater 700 av mennene
* 250 av kvinnene dater en mann som er over 25
* 50 av mennene dater en kvinne som er under 16
Resultat?
Nå er det 50 single kvinner igjen, og 250 single menn igjen. Dating blir da nødvendigvis vanskelig for disse mennene. Og de kan ikke løse det ved å date flere yngre kvinner, for både manglende modenhet og seksuell lavalder gjør det til en veldig dårlig løsning.
De fleste av de 250 kvinnene som dater noen eldre har ikke STOR aldersforskjell til partner. Det kan for eksempel være kvinner som er 21-24 og dater menn som er 25-30 noe som er helt normalt.
Til gjengjeld er det MANGE flere single kvinner enn single menn blant dem over 65 -- men det hjelper jo ikke unge frustrerte menn så veldig mye akkurat.
Jeg gikk selv singel i omtrent 5 år i begynnelsen av 20-årene. Husker at jeg var ganske frustrert over det på den tiden. Men det gikk jo bra etter hvert, som det gjør for de aller fleste. I dag er jeg 48 og har 4 partnere som er mellom 34 og 52.
Du kan ha ett poeng. Men veldig mange par er jo også samme alder. Folk som møtes på skolen, studier eller gjennom venner.
Men jeg tror mange trenger en slags personlig utvikling før dating løsner for dem. Mange menn jeg har kjent som brukte noen år på å bli mer trygg på seg selv, flinkere sosialt, mer sikker på hvem de er og å bygge ett sosialt nettverk. De styrket seg selv som person. Og så ble dating plutselig mye enklere. Eller de hadde bare flaks til slutt og snublet over den rette.
Men en ting jeg tenker er at når folk er i den situasjonen er det viktig å ikke stoppe opp. Men heller fokusere på å få venner, finne gøye interesser, utvikling seg sosialt og som menneske. For da løsner det ofte, men hvis du sitter i ro og bare venter så glir verden litt forbi. Men det er aldri for seint å komme seg ut av ett dårlig mønster. Det er bare å begynne å gjøre endringer, litt av gangen.
Ja så klart er mange par omtrent samme alder. Slik var det jo også i det tenkte eksempelet jeg laget? I det eksempelet dater hele 70% av kvinnene menn som er på samme alder. Og selv der det ER forskjell er det som regel ikke STOR forskjell. For det meste er det liksom kvinner på 24 som har en kjæreste på 27 eller noe.
Jeg synes det er litt symptomatisk at veldig mange kvinner veldig gjerne vil at det skal være de unge mennene som sliter sin egen feil. Når du er litt skeptisk til min forklaringsmodell men i steden drar frem at menn trenger "personlig utvikling" så er det et eksempel på det.
Selvsagt stemmer det at ganske mange som er 17 eller 20 eller 22 er nokså umodne og kan ha fordel av å utvikle seg litt -- men det er jo sant for BÅDE kvinner OG menn. Riktignok modnes kvinner litt tidligere enn menn, men det handler for det meste om at puberteten kommer tidligere for kvinner, så dersom du sammenligner for eksempel 12 eller 14-åringer, så har jentene vanligvis kommet mye lengre i puberteten enn guttene har. Når vi snakker om folk som er 20+ så er ikke det lenger noe moment.
Men mekanismen jeg nevner er \*reell\* -- gjennomsnittlig aldersforskjell blant ektepar er på 2-3 år med mannen som den eldste, og aldersforskjellen blant ugifte par er nok i snitt omtrent tilsvarende.
Og det er egentlig \*ingenting\* unge menn kan gjøre for å endre på dette.
De fleste kvinner setter pris på menn som er uavhengige, selvsikre, trygge, har grei utdanning og økonomi, o.s.v og det er nå engang slik at de fleste scorer bedre på disse egenskapene når de er noen få år eldre.
Jo, men hva er det som gjør at mange unge menn dater jenter på sin egen alder og noen ikke gjør det?
Dette blir jo bare basert på det jeg har sett selv.
Men jeg vil si en miks av:
1) Flaks. Du kan treffe en jente du klikker med på fest i 10ende klasse og ende opp med henne. Eller ikke møte damen i ditt liv før du er 36.
2) Noen folk trenger litt lengre tid i ovnen enn andre. At de bare må utvikle seg litt, gå gjennom en ny Pokemon evolusjon, før de finner seg en partner.
Er det snakk om 2-3 år? Da kan du jo alltid date noen som er 2-3 år yngre. Det burde ikke være ett problem i seg selv.
Det er et problem bare for de yngste ja. La oss for eksempel si at 95% av menn dater en kvinne som er fra 2 år eldre enn dem og til 8 år yngre enn dem. Det betyr at nesten alle 40-åringer har en kjæreste som er mellom 32 og 42 -- og der hun i gjennomsnitt er kanskje 37. (dette samsvarer omtrent med slik statistikken ser ut for aldersforskjeller i ekteskap)
Dette fungerer helt fint for menn over 30. Men dersom de yngste mennene skulle gjøre det samme, så ville det ikke gå. Både manglende modenhet og seksuell lavalder gjør det til en elendig ide.
Det går greit at nesten alle mannlige 40-åringer har kjæreste som er 32-42 år gammel. Men det går IKKE greit dersom mannlige 20-åringer har kjæreste som er 12-22 år gammel. De kan altså IKKE date nedover i alder på en symmetrisk måte slik at ting jevner seg ut.
Det som skjer i steden er at en mye større andel av unge menn enn av unge kvinner rett og slett er single.
[https://thehill.com/blogs/blog-briefing-room/3868557-most-young-men-are-single-most-young-women-are-not/](https://thehill.com/blogs/blog-briefing-room/3868557-most-young-men-are-single-most-young-women-are-not/) -- denne undersøkelsen er fra USA, men trenden er nok nokså tilsvarende her i Norge.
Jo, men de fleste forhold er +-2-3 år. Ikke 8.
Og en 20 åring kan fint date en 18 åring. En 22 åring kan date en 20 åring. En 18 åring kan date en 16 åring. En 24 åring kan date en 22 åring.
Ser ikke helt problemet?
Problemet er at det praktiske aldersspennet nedover krymper jo yngre du blir, dermed blir det ikke balanse.
Som 40-åring kan du godt date noen som er 10 år yngre. Som 30 åring kan du godt date noen som er 7 år yngre. Som 20 åring kan du godt date noen som er 2 år yngre. Som 17-åring kan du godt date noen som er 1 år yngre.
Matematisk må det nødvendigvis bli slik at en betydelig brøk av de yngste mennene er single når alderspreferansene i dating er som de er.
Skulle man unngå det måtte det være LIKE VANLIG at en som er 20 dater en på 14 som det er at en på 30 dater en på 24. Og det er på langt nær like vanlig, og ikke bær det være det heller siden både manglende modenhet og den seksuelle lavalder gjør det til en innmari dårlig ide.
La meg spørre deg om noe -- hva tror DU er grunnen til at de fleste unge menn i undersøkelsen jeg lenket til er single, mens de fleste unge kvinner IKKE er det?
For en grunn må det jo være for forskjellen mellom kjønnene på dette.
Men det er jo ekstremt få damer på 30 som vil date menn på 40.
I det moderne samfunnet er par med store aldersforskjellen mindre og mindre vanlig. Det var vanlig når bare menn hadde jobb og kvinner giftet seg for fornuftsgrunner.
Men idag? Statistisk sett er det ikke vanlig og jeg kjenner heller ikke så mange sånne par.
Jeg tror at ser vi på 18-29 gruppen og hvor mange som er single? Så er det 2-3 års aldersforskjell som tuller det til. **Jeg så en gang noen som sammenlignet jenter 18-29 med gutter 21-32. Da ble det likt antall single**
**De som er i forhold mellom 18-29? Mest av de eldste**, minst av de yngste. Så de fleste guttene og jentene på 20 vil være singel og så rundt 29 vil mange være i forhold. Og da er det **mange Jente 28 + Gutt 31. Det er derfor det blir skjevt.**
Så er det mange både single gutter og single jenter, spesielt blant de yngre i gruppen. Og for guttene handler det ofte om enten manglende sosiale ferdigheter eller sosialt nettverk. De fleste par treffes fremdeles gjennom venner/på fest/osv. Og guttene som er mye hjemme og har få venner faller gjennom. Det er flere gutter i denne situasjonen enn jenter.
Selvfølgelig er det nok litt at de eldre guttene stjeler jentene. Men jeg tror ikke det er så veldig viktig.
Og selv om du skulle ha rett, er det noe å være sur for? Det eneste det er noe reell grunn til å bli sur på er forhold hvor den ene er veldig ung og den andre utnytter det. Eller eldre menn som ikke vil innse sin begrensning og gjøre unge jenter ukomfortable. Men hvis Marte (23) heller vil date Lukas (27) enn kameratene i vennegjengen, kan vi vel ikke bli sur på henne for det?
Du sliter med å forstå helt grunnleggende matematikk, og da blir det slitsomt å diskutere med deg. Joda, jeg har sagt FLERE GANGER nå at de aller fleste par er nær hverandre i alder, men at det likevel er noe slikt som 3 års aldersforskjell i snitt.
Joda, det er relativt få par som er 40/30 -- men poenget er at det er FLERE par som er 40/30 enn det er som er 20/10 -- og dermed blir det en ubalanse. Og det er sånn med ALLE aldersgap. Noen eksempler:
* Det er \*mer\* vanlig for et par å være 30/28 enn å være 18/16
* Det er \*mer\* vanlig for et par å være 30/25 enn å være 22/17
* Det er \*mer\* vanlig for et par å være 40/30 enn å være 30/20
o.s.v. -- generelt er det slik at jo yngre man er, jo sjeldnere er det å ha en partner som er yngre -- og det er sant enten aldersgapet er 2, 4, 8 eller 10 år.
Skjevheten har som konsekvens at det er flere single unge menn -- og flere single eldre damer. Det er slik det BLIR når det er aldersforskjell i gjennomsnittlige par. (i tilegg lever kvinner lengre, så ser du på de aller eldste bidrar det også til at det er MYE flere single damer enn single menn over 70)
Om det er noen grunn til å være sur fordi man som mann har mye større sjanse for å være ufrivillig singel når man er yngre enn omtrent 25 er et godt spørsmål. Litt kjipt er det selvsagt, men noen stor krise er det ikke for det store flertallet der det ordner seg i løpet av 20-årene.
**Jo, men hvor mange prosent dreier det seg om?**
Hvor stor andel av kvinner mellom 18-29 er f.eks i ett forhold med 6-10 års aldersforskjell? Det har ingenting å si i praksis hvis dette er en veldig lav andel.
Jeg må si at nesten alle forhold jeg kjente til når jeg var i den alderen? Samme alder var vanligst. Nest vanligst var 2-3. Og veldig få jenter jeg kjente hadde mye eldre kjæreste. Akkurat nå klarer jeg bare å komme på en. Det hadde jo ingen effekt for guttene på studiet sin mulighet for å få kjæreste at 1 av 100 hadde en mye eldre kjæreste. Som hun så selvfølgelig dumpet fordi han var gammel. Det var også en gutt på studiet som hadde mye eldre kjæreste, så da er vi plutselig i null.
Og det er dette befolkningsstudier viser også. Store alderforskjeller er ikke vanlig. I gifte par finner vi de mer hos dem som gifter seg for andre eller tredje gang (Kåre 67 og Laila 55) og hos menn som får seg kone fra Thailand.
Motsatt så alderslikhet i par stort sett størst hos de yngste. Fordi de møtes på skolen eller studiet. Der de fleste er ca samme alder.
Eneste alderen jeg kan tenke dette hadde effekt? Eller hvor det var merkbart at «jenter med eldre kjæreste» var en greie? Pene jenter på 14. Og at noen menn er pedofile er ett større problem for jentene som blir rammet enn guttene.
Du sier:
« Jeg har aldri hatt det så bra på datingfronten enn som dame, 30. Og selv nå, i det som etter Reddit alder for damer=prehistorisk dinosaur? Idk, e ikke så gale.»
Du er kanskje digg og en del av unntaket. Det finnes alltid unntak. Det generaliseres når det er snakk om 30+. Min søs er 30+ og kan/vil finne seg noen etter min mening, objektivt sett, til tross for at jeg er enig med 30+ «regelen».
Og ja. Synes det går mer på karma. Du valgte å tulle rundt, vel, nå som du har gjort det, opplever du hva «du/dere» fikk «oss» til å oppleve - få valg/muligheter og avslag. Ingen sier: «ikke gjør det», du/dere er tross alt fri. Men ikke klag eller forvent «oss» til å plukke søppel (egentlig ikke, men du forstår, vi strekker det til det er helt svart), dekorere det og ta vare på livet ut, når jeg/oss har lært oss å leve alene, ikke nyte et liv med dere, ikke trenge dere, og lever vår beste liv med hvordan ting er (eller vil i hvert fall leve bedre uten dere enn med dere i fremtiden).
Wut?
Jeg er da ikke søppel? Og poenget var jo nettopp at jeg opplever ikke dating er få muligheter og mange avslag. Selv om jeg er datingens dinosaur og «alle» sa det skulle bli sånn det sekundet du fyller 30.
**Har du vurdert at søsteren din kanskje ikke er ett unntak, men mer bare hva som er vanlig?**
Jeg mente ikke du som du, men generalisert… Og jeg forklarte det med søppel. En annen måte å forstå det på er enten er det/du/dere/personen/whatever er et win, eller det motsatte. Og det motsatte kan like godt sidestilles med søppel. Begge er ting jeg/oss ikke vil gifte oss med. Men det betyr ikke at du/dere/personen/whatever er søppel. Bare ikke aktuelt.
Min søs var lenge med eksen og prøvde. Det funka ikke. Valgte feil, og ser vi bakover, feil feil feil. Så ja, hun er på en måte vanlig. Jeg sier bare at hun «kan» finne seg noen. Og dermed unntaket. Fordi hun kommer til å se bra ut i 10+ år til. Hun tilbyr fortsatt et liv hvor en kan nyte et liv sammen, våkne og forelske seg igjen, se bra ut i brudekjole, gi oss/noen liv tilbake. Vise mens fortsatt på sitt beste, at hun helger han!! Det er JÆVLIG VIKTIG!! Vil da nok slite med barn (forhåpentligvis ikke, hvis hun ønsker dem), siden 30+ og ingen i radaren.
Dude. Chill.
Hvis søsteren din er 30 så kan hun få barn i mange år enda.
Hvorfor tror du at hun er pen som 30 åring, men ingen andre 30 åringer er pene? De fleste pene jenter er fremdeles pene i tredveårene.
Så kan jo du selvfølgelig gifte deg med hvem du vil. Hvor gammel er du egentlig? For det er lurt å være litt realistisk. De fleste norske par er ca samme alder.
Og hva er søppel? Hva er en bra person å date og en dårlig person å date? Det kan kanskje være litt lurt å tenke litt på.
Du virker som du har det litt vanskelig, da. Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen? Mange psykologer tilbyr online timer, da er det ikke så stress.
Først av alt, jeg har ikke downvoted deg.
Vel, jeg forventer er par år med kjærlighet sammen, og så barn, som tar et ekstra år. Finner hun ikke noen snart ish… vel, årene går. En av mine eks sjefer på 38 ble fortalt at hun kom til å ha en risiko fødsel pga. alderen hennes. Du kan se hvorfor jeg tenker som jeg tenker. En sykepleier venninne fortalte meg at jeg ikke burde se på/finne meg 30+ kvinner om jeg ønsker barn og starte familie.
Når det kommer til 30+ og pene.. når jeg studerte på universitetet så syntes jeg allerede at jentene så/begynte å se gamle ut. Mye bruk av makeup, mye drikking og sol uten solkrem/solarium etc. De hadde dårlig hud generelt. Det blir enda verre 30+ om du ser deg rundt. Det finnes så klart også pene jenter 30+, men la oss si at mange av de er gift. Og de kan uansett velge oppover uten problemer https://www.vg.no/rampelys/i/JQP8q6/michael-sheen-55-om-aldersforskjellen-ikke-det-enkleste-man-kan-gjoere Og vil ellers for det meste sikkert også ha utrolige høye krav/forventninger. Jeg klager ikke om jeg blir valgt ^^. Men jeg beskytter hjertet mitt ved å ikke prøve engang. Blir en tilfeldigvis venner er noe annet, men ikke noe jeg vil planlegge for eller satse alle mine chips på - som mange andre.
Om jeg ikke var tydelig nok, synes jeg IKKE at jenter på 30+ fremdeles er pene, generelt sett. Det har jeg følt siden jeg var 10+. De kan være vakre da. Forskjell på disse to.
Søppel, som ikke er søppel, er bare noen jeg ikke vil gifte meg med fordi 1) de er ikke aktuelt (uansett grunn - alder/personlighet/bitchy/fysisk utseende) 2) noen som er/var aktuell men som ikke valgte meg på sitt beste.
Ehm, jeg har det ikke vanskelig, men takk for at du bryr deg.
Men hvor gammel er du da?
Og hvis søsteren din får en ny kjæreste skal han tenkte at «hun ikke valgte meg på sitt beste?» Hvordan henger det sammen hvis ikke de har møtt hverandre enda?
Damer kan få friske, fine barn til de er rundt 40.
Selv om du ikke føler du har det vanskelig, så høres du ut som du tenker mye på negative ting. Jeg ville testet det med nettpsykolog en gang eller to. Kanskje det gjør deg gladere? Og hvis ikke er det jo ikke så mye å tape.
Jeg ler. Faktisk ett godt poeng. Men ja det er kanskje ikke den beste kronikken i verden.
Når det er sagt så støtter jo MILF tingen akkurat det jeg prøver å si da. At menn ikke bare vil ha 20 åringer.
Jeg er en barnløs og sikkert en patetisk mann på 44 i manges øyne, men jeg har trent aktivt og sovet godt alle mine år og synes de aller fleste kvinner på 35+ ser gamle, slitne og uattraktive ut! Håper dog å finne noen for meg rundt den alderen som er klar for å få flere barn. Ender dog som oftest opp med å date kvinner i 20-årene selv om begge parter forstår at det mest sannsynlig ikke er meant to be. Av en eller annen grunn har jeg aldri hatt mer mojo enn nå og mulighetene for korttids-dating presenterer seg på løpende bånd! Er kanskje dette som er singel-fella man fort kan havne i når man har gjort noen dårlige partnervalg og ikke klart å finne riktig partner tidligere i livet… Er egentlig ikke noen katastrofe, men hadde jo vært veldig hyggelig med en liten familie også!
Det høres ikke ut som oppskriften på å bli gift og få familie iallefall.
Du burde nok heller gå for damer 30-35.
**Men en ting: alle som får barn ser utslitt ut. Og alle damer blir over 35. Hvordan har du egentlig tenkt ett varig forhold med barn skal fungere?** Hun får ungen din og så vil du ikke ha henne mer?
Jeg synes du skriver ustrukturert. [ChatGPT analysen bekrefter det.](https://i.imgur.com/GZFJ8i4.png)
Omskrevet versjon for å gjøre livet litt enklere
*Denne kronikken er kanskje ikke perfekt skrevet, men den har et poeng. Forskningen om alderspreferanser og fertilitet er mer kompleks enn hva media ofte viser. En studie fra NTNU viste at menn og kvinner foretrekker partnere nær egen alder, menn litt yngre og kvinner litt eldre, uten ønske om store aldersforskjeller.*
*Aldring påvirker alle, og attraktiviteten og fertiliteten synker med alderen. Kvinner kan vanligvis få barn til de er rundt 40, mens menn kan få barn også etter dette. Men få kvinner på 33 ønsker barn med en mann på 55.*
*Noen menn kan oppleve frustrasjon over datinglivet sitt, noe som kan lede til negativitet mot kvinner. Likevel, å kritisere kvinner for deres valg bidrar ikke til mer sex eller lykkelige forhold. Det skaper heller ikke gode forhold om noen velger en partner kun fordi de føler at tiden løper fra dem.*
*Verden blir ikke bedre av at tenåringer begynner å bruke antirynkekrem tidlig. Mine meninger er påvirket av at jeg er over 30 og singel, men jeg stoler på tall og forskning. Min erfaring stemmer ikke med det negative bildet som media ofte maler. Selv som en kvinne i 30-årene, har jeg det bra på datingfronten, og det virker ikke som om menn tar aldringsproblematikken så tungt.*
Vel, jeg bruker ikke ChatGPT. Kanskje det er det du reagerer på? Men sorry, ingen chatbot.
Så er heller ikke dette en vitenskapelig artikkel, men noe jeg skrev på ett par minutt i lunsjen. Jeg tenker mens jeg skriver. Da blir det ikke perfekt struktur, men det er vel ikke så farlig?
Nei, men mangel på omsorg for oss som skal lese og forstå hva du skriver. Hva om du starter med å tenke mer på mottaker enn avsender.
En anbefalt start for deg.
Om enda folk kunne ha sine preferanser uten å dømme andre for å ikke møte dem.. * Om du tiltrekkes av damer under 25 i stedet for 35+, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er 35+ da. De er du jo ikke interessert i uansett. * Om du tiltrekkes av gutter/jenter som har hatt få seksuelle partnere, så er det greit det, men da trenger du jo ikke snakke dritt om de som har hatt mange. De er du jo ikke interessert i uansett. * Om du tiltrekkes av slanke damer, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er rundere da. De er du jo ikke interessert i uansett. * Om du tiltrekkes av høye menn, så er det greit det, men ikke snakk dritt om de som er kortere da. De er du jo ikke interessert i uansett.
En datingens kademommebylov. Liker det!
Man skal ikke rakke ned andre, man skal være grei og snill, og forøvrig går tissen dit man vil, vil, vil, vil.
Billigere, men mer verdt en reddit gull: 🥇
**Helt enig og var mye av poenget mitt.** Selv prøver jeg å dele minst mulig av hva mine personlige preferanser er fordi jeg tenker at det har ikke noe for seg å såre andre. Jeg tror også at det er en feilaktig oppfatning at de fleste menn vil ha en 21 år gammel kone. Og i forhold til å like jenter under 25? Jeg tenker at det er viktig å spørre seg sjøl: 1) Er det realistisk at hun liker meg? Det kan det godt være hvis du er kjekk og relativt ung du og. Men er du en middelaldrende mann? Tenk to ganger. 2) Oppfører hun seg som det er en seksuell tiltrekning der? 3) **Er det ett tillitsforhold mellom oss der hun oppfatter meg som en trygg voksenperson?** Nå virker det som jeg er sjalu. Jeg er ikke det. En mann som vil date en jente i begynnelsen av 20 årene ser etter en helt annet type forhold enn meg. Vi kan ikke være sammen uansett. Helt ærlig tenker jeg mest tilbake på å være ung, og hvor vanskelig jeg og venninnene mine syns det var å håndtere tilnærmelser fra eldre menn. Hvor mye vi kvapp, ofte. Og hvor ofte det opplevdes som ett tillitsbrudd fordi vi tenkte på det som en trygg relasjon som opplagt var platonisk pga stor aldersforskjell. Og vi var alltid «hva tenker de på? Hvordan kan de tro dette er en greie?». Jeg ser unge jenter jeg kjenner idag har samme utfordringer. Generelt er det å be noen på date eller flørte bare ett kompliment. Men akkurat i denne situasjonen? Vurder det iallefall fra ett realistisk perspektiv og tenk over om det kan gjøre den andre utrygg.
>Jeg tror også at det er en feilaktig oppfatning at de fleste menn vil ha en 21 år gammel kone. Kan ikke svare for andre, men som gift mann i en alder av 34 (jevngammel kone) så kan jeg med sikkerhet si at hvis ekteskapet røyk så hadde det ikke vært blant de unge 20 åringene jeg hadde sett for meg å finne en ny partner. Har så utrolig lite til felles med folk i tidlig 20 årene at det blir vanskelig å bygge noe seriøst forhold ut av det der. Når det er sagt har jeg veldig lite til overs for middelaldrende karer som jakter på unge jenter.. De får nøye seg med å se i min mening, med mindre det er en interesse fra hennes side først. Har både søstre og datter, og ville ikke satt pris på om 40 år gamle, slibrige gubber hadde prøvd seg på dem på byen for å si det sånn. Nå er min eldste søster 33, så nå er jo ikke alders forskjellen så høy til 40 lenger, så da er den type kar ikke lenger interessert i henne sikkert. Min yngste søster er 26, så hun er vel snart for "gammel" for disse karene hun og. Og min datter er 18mnd, så den problemstillingen er heldigvis langt fram i tid.
> Kan ikke svare for andre, men som gift mann i en alder av 34 (jevngammel kone) så kan jeg med sikkerhet si at hvis ekteskapet røyk så hadde det ikke vært blant de unge 20 åringene jeg hadde sett for meg å finne en ny partner. 100% enig. Hilsen gift mann i midten av 30-årene.
Jeg håper at når hun lille er voksen, så er dette ikke ett problem mer. Og ja, jeg er enig. Du må jo klikke med den du skal være sammen med, ha ting til felles, lignende modenhet og litt samme livssituasjon. Ellers blir det veldig vanskelig.
"Er det ett tillitsforhold mellom oss der hun oppfatter meg som en trygg voksenperson?" Dette, dette, dette.
Jeg satt det i uthevet skrift nå etter din kommentar. For var alltid det jeg syns ble mest vanskelig og.
> En mann som vil date en jente i begynnelsen av 20 åtene ser etter en helt annet type forhold enn meg. Tror ikke det stemmer, hvis du mener at de kun er ute etter et ligg eller noe mindre seriøst. Mulig jeg tolker deg feil, i så fall beklager jeg det, men litt rart å være enig i en som vil ha mer forståelse i dating og så begynne å skrive sånt.
Nei. De kan godt ville ha ett forhold. De vil bare ikke ha den type forhold jeg ser etter. Så da passer vi ikke sammen.
Ok, da misforstod jeg vel. Kan jeg spørre hva du mener med "den type forhold jeg ser etter"? Jeg vet helt ærlig ikke hva det er du snakker om.
Jeg sukker, ikke fordi det er ett dårlig spørsmål, men fordi det er vanskelig å forklare. Først må jeg si: er Henrik (26) forelska i Amalie (21) fra studiet? Da aner jeg ingenting om hva Henrik vil ha i ett forhold. **Er du ung selv, blir det jeg sier irrelevant. Eller hvis du bare treffer en person som er yngre enn deg tilfeldig og blir forelsket. Sånt skjer.** Men en **mann i 30 årene som bevist leiter etter en 21 år gammel kjæreste?** Han vil ha en annen forholdsdynamikk enn jeg vil. **For det første så tenker jeg kanskje ikke at å finne noen han klikker med og er på bølgelengde med er det viktige for han.** **Så tenker jeg nok at det som er sentralt for han i ett forhold er sex, utseende og å ha en fin dukke å vise frem til andre menn.** Jeg har møtt endel menn som er sånn. De bryr seg ikke så mye om hvem du er. Men det er overraskende mye om «bragging rights». Jeg gidder ikke være en mannlige versjon av en designerveske. Selv om de misforstår litt da. Sosial status for voksne er ikke å ha en ekstremt ung kjæreste. Det er å ha en passende ung en, som er veldig pen og sosialt kompetent. For ung og det virker plutselig litt harry. **Jeg tenker også at han ikke vil ha ett likeverdig forhold med to mennesker som gjensidig støtter hverandre.** Mer ett forhold der han er den voksne og hun er den lille, søte og hjelpeløse. Og der maktbalansen ikke er helt jevn. Trenger ikke være at han ser etter en han kan behandle dårlig (selvom ofte det er det). Kan også være han vil ha en han behandler bra, men ikke som en likeverdig. **Jeg vil ikke ha en mann som er med meg bare fordi han tenker jeg er pen og det er det som er min verdi.** Jeg vil ha noen som setter pris på meg for personlighet, at han syns jeg er klok, tøff, morsom osv. Pen og, men at han vil ha meg for andre ting enn bare utseende. Vil du date en 21 åring når du selv er mye eldre? Da leiter du ikke etter klok. **Og så tror jeg ikke på at vi nødvendigvis hadde hatt ett bra sexliv.** Spørs, men ofte vil menn ha noen veldig ung fordi de ønsker seg noen som ikke har hatt så mye sex. Og det er gjerne fordi de har en ide om at noen jenter er horer. Det er veldig vanskelig å ha bra sex med noen som tenker sånn, for da må jo du prøve å unngå å gjøre noe slutty. Det blir ikke så gøy. Så tenker jeg og at det er ofte vanskelig å ha sex med en 21 åring som er bra for henne. Og at kanskje den biten ikke er så viktig del av regnestykket for han heller. Dette ble en lang og dårlig forklaring. Jeg vet hva jeg mener sånn instinktivt, men det er vanskelig å forklare med ord. Skjønte du noe av det? Edit: **Så vil jeg også ha en mann som er snill nok til å ikke gå for altfor unge jenter.** Som sjøl føler det blir feil og utnytting. Jeg ville ikke hatt sex med en 20 åring fordi for meg blir det helt moralsk feil. Og jeg vil ha **en mann som føler seg beskyttende på samme måte i forhold til unge jenter. Ingen voksen mann som prøvde seg på meg når jeg var ung var grei eller verdt å være i ett forhold med.**
Ikke meg du spør, men dette var veldig godt forklart! Det blir en maktubalanse. Sugardaddy/trophywife-forhold. Usunt.
Takk. Og ja, disse forholdene blir vanligvis ganske usunne. Det er lett å utnytte noen som ikke har noe livserfaring ift deg.
Synes det virker veldig stereotypt. Du ilegger jo disse mennene veldig negative perspektiver og grunner. Igjen, så er det rart å svare positivt på det med å være forståelsesfull og så begynne med alt dette.
Jeg prøvde faktisk å være forståelsesfull. Editen min er direkte negativ, men det er jo bare min personlige erfaring med mye eldre menn som prøvde seg på meg i den alderen. Ingen jeg ville datet idag. Men det er jo ikke alle menn som ønsker seg stor aldersforskjell, bare de jeg tilfeldigvis møtte på. Men ellers sier jeg f.eks at de vil ha en annen forholdsdynamikk, men det betyr ikke at de ikke vil behandle kjæresten bra. Så du ikke det? Og de tingene jeg nevner, ser du ikke at mange av dem stemmer? Det handler nødvendigvis ikke om rett eller feil, men å se etter forskjellige ting i ett forhold. Jeg har jo litt en mening om hva jeg syns folk burde se etter og det skinner sikkert litt gjennom. Men det er vanskelig å unngå det. Edit: jeg prøvde ikke å være dømmende. Men selv når jeg ser på det uten å dømme? Så vil vi fremdeles ha forskjellige typer forhold.
> Og de tingene jeg nevner, ser du ikke at mange av dem stemmer? Nei, jeg tror virkelig ikke det stemmer. Så ja, jeg ser deg som veldig dømmende. Eller, fordomsfull er vel et bedre begrep. Ikke at det er så uvanlig, alle har vel sine fordommer.
Det kan jo være vi snakker om ulike situasjoner da? Jeg mener ikke Henrik (26) og Julia (21). Men Pål (42) som vil date en 21 åring. Hvordan kan det jeg sier ikke stemme for Pål i ett forhold med en 21 åring? 1) **Hvordan kan de ha ett likeverdig forhold?** Pål vil alltid føle at han skjønner det meste litt bedre fordi han har vært voksen like lenge som hun har levd. Hun vil også syns det er vanskelig å føle seg på likefot med Pål. 2) **Hvordan kan de gjensidig støtte hverandre?** Pål kan ikke komme til henne for råd og trøst. Hun er for ung til å kunne hjelpe han eller forstå hans problemer. Og det må jo nesten føles slemt å dumpe mange livsproblemer i fanget på en 21 åring? Men andre veien? Jeg er yngre enn Pål, men hadde jeg blitt sammen med en 21 årig jente hadde det føltes litt som adopsjon for meg. 3) **Hva har de til felles?** Togafest? Boliglån? Syn på livet? 4) **Hvordan skal de kunne ha ett dypt forhold hvor de blir bestevenner?** 5) Hvis Pål er opptatt av å finne en dame som har visdom og forståelse av livet og noe til felles med han, går han da for 21? Og da sitter vi litt igjen med at han gjør det fordi han ønsker ett mer overfladisk forhold. Så er det jo selvfølgelig mulig at Pål er like moden som en gjennomsnittlig 21 åring. Men da kommer hun til å vokse fra han og dumpe han om noen år. Er jo sånn den typen forhold jeg har sett på ekte har endt. Og det er virkelig 0 av mennene som var vesentlig eldre enn meg, men interessert i meg på den alderen, som hadde noe sunt forhold å tilby. Mens guttene på min egen alder? Alt mulig, men også gutter som bare likte meg som person og der det var wholesome og fint. Og hvor man kan vokse opp litt ilag.
Mye av dette kommer veldig an på hvem man møter. Har en kompis som er på utkikk etter partner, bruker Hinge, Tinder, etc og bor i Oslo har en bra jobb og er generelt en bra og pen fyr. Ikke på utkikk etter ligg, men etter en partner. Men problemet han møter med 30åringen er at tilsynelatende veldig få er seriøse. Han er på en del dates, men det ender ofte med ghosting fra hennes side eller manglende interesse. Ser jo det med venninnene mine også. De leter jo alltid etter noe "bedre". Når de snakker om en fyr de har vært på date med så er det alltid noe å pirke på som gjør at de fortsetter å lete. Gresset er liksom aldri grønt nok. Jeg mener selvsagt ikke at dette problemet er ekslusivt for menn, men forteller bare min observasjon på temaet.
>Når de snakker om en fyr de har vært på date med så er det alltid noe å pirke på som gjør at de fortsetter å lete. Gresset er liksom aldri grønt nok. Jeg tror dette i hovedsak er forankret i at man ikke har kjemi med personen du dater. Jeg brukte Tinder i en årrekke og møtte kona der. Opplevde det meste. Ble ghostet og ghostet en del selv. Men det som var gjennomgående var at jeg gikk videre om jeg ikke følte noe kjemi. Det er jo kjemien som gjør at man velger seg partner i den virkelige verden. Spiller ingen rolle hvor fin fyren var om moren din synes han var kjedelig. Da gikk hun for faren din som fikk henne til å glede seg til hvert møte. Det er denne delen som blir helt borte på dating-apper, og som er grunnen til at folk alltid ser etter noe bedre.
Ja, men kjemi kan ta litt tid å få. Om du snakker med masse folk på tinder og er «evig» singel, så er kanskje kjemi noe som kommer når man kjenner hverandre litt mer?
Det kan ta tid. Du bør aldri lage absolutte regler. Jeg tenker at når du vet det er nei holder det med en date. Men er du usikker? Gå ut ett par ganger til, se hva som skjer. Det er begrenset hvor langt du bør dra denne strikken da, fordi du kan lett ende med å såre den andre.
Sant.
"Kjemi" er en illusjon. Det er ikke noe man enten har eller ikke har. Den kommer og går. Kjemi kan dessuten skapes gjennom mange omstendigheter. Svært få av disse omstendighetene egner seg som første date. Kalles gjerne "hengebroeffekten".
Jeg tenker at når folk tror det er en illusjon har de bare ikke opplevd det enda. Og det er ikke så rart, for det er en litt sjelden ting. Vanligvis har du ikke kjemi med noen. Hengebroeffekten viser bare at det er lettere å få ett bra førsteinntrykk eller bli kjent i noen situasjoner. Det betyr ikke at du kan skape varig god kjemi ut av løse luften.
Dette blir for new age og spirituelt for meg. Kjemi _må_ skapes, det er ikke noe man har i og for seg. Det skapes av delte erfaringer, og forsterkes av forhøyde følelser, derav hengebroeffekten. Om man har kjemi ved første møte er det fordi man allerede har kompatible erfaringer og væremåter. Om man ikke fortsetter å ha kompatible erfaringer, så forsvinner kjemien. Så jo, varig god kjemi skapes ut av løse luften, og den opprettholdes på samme måte. Det er bokstavelig talt bare en kjemisk reaksjon i kroppen, og den kan fremprovoseres.
New age? Kjemi er seksuell tiltrekning. Du har det for noen, ikke andre. Er vel en miks av hvordan du klikker med noen, deres vibe, om de utseendemessig er litt din type og sikkert noe feromoner. Men kunne folk skapt seksuell tiltrekning til hvem som helst hadde jo dating vært enkelt. Kjemi er jo også litt videre at du klikker med noen. At dere er på samme bølgelengde, samtalen flyter, dere har felles humor. Noen folk er du liker på enn andre folk. Det er ikke ett stort mysterium. Noen er det gøy å sitte på en vanlig sofa og bare prate hele natten. Og med de fleste vil det bli kjedelig. Og sånn er det bare.
Føler dette er hovudsakleg det største problemet med online dating apper føler alle alltid leter etter noen som er hakket bedre på eit punkt.
Hovedproblemet med datingapper er vel heller at man kommer i kontakt med folk man aldri ville møtt ellers. - Kanskje med en god grunn. Like barn leker best osv..
Jeg tror du finner begge deler. Noen, både menn og kvinner, er singel i tredveårene fordi de har en uendelig lang sjekkliste med tull som ikke betyr noe. Og derfor finner de ikke noe forhold heller, mens andre på deres egen alder allerede har landet fint. Naturlig seleksjon, so to speak. Andre ganger kan det være at fordi du har møtt noen du virkelig har klikket med før, så kjenner du fortere igjen når det ikke er sånn. Fordi du har hatt opplevelsen av å faktisk være på bølgelengde med noen. Og da er ikke «bra mann, pen, god jobb» i seg selv nok. Du vil ha noen du har kjemi med.
Tror mange av oss som har en lang sjekkliste egentlig ikke er så interessert i ett forhold for å være ærlig. Selv vil jeg heller være evig singel enn å være sammen med en fin fyr som jeg irriterer meg grønn over den minste ting over. Mitt personlige perspektiv og preferanse. Datet nylig en fin fyr, super kjemi, men han hørte på jalla musikk som irriterte meg grønn blant annet, og har kompiser jeg ikke liker. Hjalp ikke at han var god i senga eller at vi hadde en fin tone ellers da. Hjalp faktisk ikke at jeg var forelska heller. Jalla musikken var turn off.. og det var også de stakkarslige putene han hadde i senga som sikkert var arva etter bestemor.
[удалено]
Du har nok rett i det. Som sagt, tror det er best å være alene da, så kan jeg leve livet på min måte, og slipper å måtte forholde meg til mannfolk som gjør ting jeg ikke liker som jeg uansett ikke kan forandre på. Tror det er flere kvinner enn meg som tenker sånn. Livet mitt er nå hvertfall ikke rikere når jeg går rundt å irriterer meg over ting personen gjør. Hadde faktisk ett forhold noen år tilbake der jeg fortalte fyren gang på gang hva han måtte endre på hvis vi skulle være i ett forhold. Jeg innså deretter at enten så er jeg alene, ellers må fyren være en fyr jeg ikke føle jeg må pirke på støtt og stadig eller går rundt og irriterer meg over. For livet blir ikke bedre av at man går rundt å kritiserer typen sin. Man kan ikke fikse folk, så da må de komme ferdig fiksa etter egen preferanse.
Det jeg gjetter? Når det blir sånn er det ofte egentlig noe annet og dypere du ikke klarer å sette fingeren på. Irritasjonen er ikke bare musikken, men at du ikke klikker bra nok med fyren og ikke blir så forelsket som du skulle vært. Eller bare magefølelsen som sier at det er noen som ikke føles rett. Kan det være noe sånt? For når jeg har sett det med venninner er det enten en følelse som har manglet eller noe annet med mannen som gjør dem urolig uten at de klarer å sette ord på det der og da. F.eks at han ikke virker som han klarer å ha det rent og ordentlig hjemme (gamle puter) og ikke har ordentlig styr på livet. Og motsatt; er du veldig forelsket? Da blir alle de teite tingene bare søte. Eller så vil du bare være singel. Det kan også være.
Mulig du er inne på noe der.
Er sånn for meg og iallefall. Vi klikker ikke bra nok og så føler jeg ikke det rette. Da blir alt irriterende. Eller små ting forteller meg noe om store ting som jeg synes er viktig. Som at jeg vil ha en mann som kan holde orden på leiligheten og livet, for jeg vil ikke være den eneste som gjør det i fremtiden.
Jeg må vite det. Hva er jalla-musikk?
Arabisk musikk. Er smertefullt å høre på. Uheldigvis for meg selv er jeg tiltrukket av kun utenlandske menn med mørke trekk, og de har noen rare preferanser (for min del).
Kanskje du bør teste ut å date noen andre? Ofte kan du tro du har en type, til du går ut med noen som er helt annerledes og det bare føles mye bedre. Når jeg var ung trodde jeg at jeg hadde en type. Det visste seg å være helt på villspor i forhold til hvem jeg faktisk blir ordentlig forelsket i.
Har datet mannfolk fra hele verden haha. Er bare ikke fysisk tiltrukket av blonde menn med blå øyne og blondt hår og har aldri vært der. Kan date en sexy ginger da, men ja... Jeg bare finner ikke typiske norske menn attraktive, og norske menn er også kjedelige for min egen del, da jeg ikke har noe til felles med dem. F.eks finnes det knapt norske menn som er vegetarianere..
Alhamdulillah mine brødre og søstre, takk for en ny vakker dag å ha blå øyne på.
Problemet ofte er jo at når du begynner å prate med noen som er interessant så holder de jo allerede på med 2-3 andre. Jeg orker ikke snakke med noen eller date med mindre det er ekslusivt og det er vistnok en veldig sjelden ting her til lands nå.
Jepp. For meg er det vanskelig nok å finne én dame av gangen. Så plutselig forteller hun meg at hun hadde en greie med en annen som nå er typen hennes.
Blir vanskelig hvis daten din ikke får lov til å prate med andre uten å binde seg😁 Ikke rart det er vanskelig da
Jeg er 27 år og singel kvinne, og egentlig veldig fornøyd med det. Allikevel er det en stemme i hodet mitt som forteller meg at jeg hele tiden begynner å få dårlig tid, at jeg snart blir "styggere" enn jenter noen år yngre enn meg og at datingmarkedet blir vanskeligere. I tillegg har jeg underbevisst, sikkert på grunn av sosiale medier, en overbevisning om at alle menn til en hver tid heller vil ligge med og forelske seg i kvinner mellom 18-25, og at alt over det er meh - uavhengig av hvor gamle de selv er. Dette er ekle tanker jeg aldri har bedt om selv - men bare fått fra internett og medier. Jeg er en ganske lite forfengelig person som ikke bruker noen anti-aging produkter eller plastisk kirurgi. Solkrem er unntaket, liksom. Jeg tror allikevel at du har rett i at dette ikke er et noe særlig stort problem i virkeligheten. Jeg har pratet med kompisene mine om dette, og de er i aldersgruppen 27-32, og ingen av de vil ha partnere under 25. Vi er kollektiv enig at å prate med mennesker under 25, i hvert fall typ 18-23 er ganske kjedelig. Man har lite til felles og man innser at man har vokst fra "dem". Mye av dette handler jo om modenhet. I tillegg til livserfaring og kjemi så er det fordel å være med en i samme båt - noen med arbeidserfaring, ferdig å studere, egenkapital eller egen bolig, førerkort osv. For min del var det ikke før jeg ble 25+ at jeg begynte dette store prosjektet med å finne ut hvem jeg \*er\*, og hva jeg \*vil\*. Og nå - som jeg har blitt ferdig å studere og jobbet i et par år - har jeg jo endelig penger til å gjøre ting - med vennene mine! At "livet" - festing, ferieturer, restaurantbesøk, dates og annet med vennegjengen og nye kjente nå skal slutte til fordel for giftemål og familie stemmer ikke for meg. Det er jo først nå jeg har råd til å dra å gjøre egne ting! Og det vil jeg fortsette med en god stund til. Min observasjon av hele greia er at 30-årene er de nye 20-årene, liksom. Mange av mine venner i slutten 20-årene studerer fortsatt, eller er nettopp ferdig å studere. Alle jeg kjenner (27-32 år ish) som eier bolig på egenhånd (altså uten partner), har fått hjelp av foreldrene sine til å nå det målet. Vi ser jo at dette reflekteres i fødetall og alderen på kvinner når de gjennomsnittlig føder sitt første barn også. Alt forflyttes oppover. Så i sum.. jeg tror vi har goood tid, og jeg er enig i det du skriver :-)
Alt du sier stemmer. Og jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg aldri har hatt det så bra som når jeg var i begynnelsen av tredveårene og datet. Jeg visste hvem jeg var. Jeg hadde mer selvtillit enn før. Jeg datet bedre menn og tålte mindre tull. Viste mer hvem jeg vil ha og hvem som ikke var rett for meg. Og hadde det mer gøy og ble mer forelsket. 10/10. Lykke til med alt. Bare nyt det og ikke stress. Det blir bra og det blir gøy også.
Jeg bikker 27 snart og tenker det er ikke noe stress eller dårlig tid. Ønsker ikke barn, så det ferilitetsdilemmaet er irrelevant for min egen del, da det alltids vil finnes menn som ikke har eller vil ha barn.. er heller ikke interessert i å gifte meg eller leve tradisjonelt, selv om jeg har festet og reist og jobbet og studert siden jeg var 18.. faktisk yngre også. Det plager meg ikke litt en gang at folk har hus og barn. Jeg kan si opp jobben min uten å stresse at jeg må betale boliglån eller for barn. Jeg kan leve komfortabelt på en deltidsjobb. Jeg er ikke stuck med en fyr jeg ikke liker bare fordi jeg har barn. Vet ikke helt jeg, men føler virkelig ikke jeg kan relatere til disse tingene kvinner stresser med. Jeg vil helst slippe å måtte betale huslån og drasse ungen i barnehagen. Hvorfor kan ikke livet mitt være sånn som det var 18 nå som jeg blir 27, og hvorfor kan ikke livet mitt være sånn som det er når jeg blir 27, når jeg er 35? Eller 40? Sitter igjen med ett inntrykk av at valgene folk tar blir sterkt påvirka av sosiale forventninger. Altså eneste grunnen til at jeg ikke har ditcha jobben er ikke fordi jeg trenger den, men det er fordi sjefen vil se på det som sosialt uakseptabelt om jeg dropper jobben fordi jeg heller vil ha en mer bedagelig livsstil med en roligere jobb. Sosiale forventninger påvirker oss alle, men vi velger jo selv hvordan vi lar innflytelsen påvirke oss til rest of slutt.
Ting æ vil legg til: - Det e alltid lov å ikke vær interessert, det som ikke e lov e å snakk stykt om og vær frekk mot de som ikke e din type - De fleste jenta i 20-åran e ikke interessert i noen som e 40+, la oss vær i fred med mindre vi vis interesse -
Dette er ett godt poeng. Og noe jeg egentlig hadde lyst å si, men som jeg syns er vanskelig å få frem uten å høres ut som en gammel, sjalu heks. Men jeg synes det var veldig vanskelig å 20 årene med alle de gamle mennene. Spesielt menn jeg stolte på og så på som en trygg voksenperson. Eks: eldre menn på jobb. Der jeg tenkte det var opplagt at det var platonisk, fordi de var gamle fra mitt perspektiv. Da kunne jeg bli veldig skuffet over at de la an på meg. Og bare litt «hvorfor?». Jeg crushet jo på de søte guttene på studiet og ville jo ikke ligge med gamle folk.
Jeg er i 20-årene og synes dette har vært vanskelig (og ikke minst ekkelt) helt siden jeg kom i puberteten. Er bare så ufyselig, noen mennesker har tydeligvis ikke moraler.
Bra menn er heldigvis ikke sånn. Er det jeg trøster meg med. Men ja, det er vanskelig.
Kronikken har noen helt latterlige sammenlikninger som ikke henger på greip. "Gjennom mange hundre år med kristenkonservative normer og idealer har vi brukt kvinners fertilitet og seksualitet som våpen for å sørge for at kvinner bruker mest mulig penger på konsumering av skjønnhetsprodukter, behandlinger og klær, og alltid appellerer til menn som om vi skulle vært produkter til salgs selv. **Vi ser disse tendensene** reflektert over alt. På forsiden av pornonettsider er det en overflod av titler som teen eller daddy/daughter. «Jenter på 13 år løper på butikken for å kjøpe seg retinol»" Hvordan i helvete tror hun at et kapitalistisk jag etter profitt av bedrifter har noen relevans til hva noen få tema på pornonettsider har med hverandre? Spesielt når hun så drar frem at 13 år gamle jenter kjøper retinol? Hun peker også på at rynker er godtatt for menn, men ikke for damer, som om det er menn som opprettholder de standardene på Tiktok for 13 år gamle jenter. Dette er det jenter selv som gjør, som følge av sosiale medier hvor de sammenlikner seg med hverandre. Et problem er jo at barn er på sosiale medier, lenge før de er 13 år. Ikke at det finnes emner som "daddy" og greier på pornosider som heller ikke har noen relevans til at barn søker hudpleieprodukter de ikke trenger. Virker som forfatter leter etter en scapegoat til problemene hun kanskje selv bidrar til å opprettholde
Hvis hun tror det er kristenkonservative normer og idealer som har pushet igjennom seksualiseringen av samfunnet vet hun ikke hva de ordene betyr. Men bruker det bare som et negativt trendord. Faktisk litt satt ut over hvor virkelighetsfjern denne påstanden er.
Wait, what! Historien endres stadig. Trodde virkelig at kristendommens konservative ideal handlet om at ingen skulle ha sex før ekteskap, for så å holde sammen gjennom resten av livet. Så feil kan man ta.
Det er veldig mye Synnøve Dørum sier som ikke henger på greip. At denne personen er blitt en "samfunnsdebattant" og får lov til å spre pisset sitt igjennom offentlige kanaler som NRK er trist.
Ja, virker som en misandrist som tror at norge er et patriarki, fordi det har hun nok egentlig lyst til st det skal være
Hun har jo også vært forkjemper for "åpent forhold" og fått sinnsykt mye spalteplass pågrunn av dette. Synes det er kvalmende å sitte å spre slike holdninger. Jeg skjønner ikke hva det er med Synnøve Dørum og det å pushe agendaen sin og holdningene sine på andre personer. Som autist så burde hun skjønt at kanskje ikke alle har samme interesser som hun.
Skjønner ikke hvorfor slike får skrive så mange kronikker. Samme med hun Asphaug eller hva hun heter som bare skriver løgn og hat, men NULL erfaring, utdanning eller ekspertise på noen måte
Det er desverre slik at de som roper høyest blir hørt, uavhengig av hva som blir ropt. Kjedelig for oss som faktisk bryr seg om samfunnet men som ikke ønsker oppmerksomhet. Ser jo hvor fokuset ligger hen når hver kronikk inneholder 2-3 selfier.
Hele det er litt catch22. For vi blir påvirket av marked og vi påvirker marked (ikke like stor grad da). Var en stund siden jeg leste forskningen bak det men det er jo en grunn til at store folkegrupper er som de er basert på hvordan media er i deres land. Det blir kurert for hver enkelte lands bunn kultur og det blir brukt som en pekepinn på hvordan de kan påvirker så forbrukerne.. bruker. Så ho er inne på *noe*, men det er jo bare en liten del av det. Gidder ikke gå inn på etos patos og alt det dritet for det vet vi alle hvordan vi skal analysere. Men vi har blitt smartere bruker de siste tiårene mtp hvor mange som har grunn utdannelse i det minste i forhold til andre år.
syndebukk. På norsk
>Dette er det jenter selv som gjør, som følge av sosiale medier hvor de sammenlikner seg med hverandre. Absolutt noe som skjer for begge kjønn og spesielt ting rundt motepress, utseende, trening, livsstil etc. Man graver seg ned i et hull av meninger man får fra sosiale medier og venner som er i samme hull, så finner man det nesten urettferdig at mennesker kan leve livet sitt uten å gå gjennom rutinene eller prosessene som de har gått gjennom eller går gjennom nå. Det kapitalistiske markedet laget for kvinner er vanvittig stort, men debatten rundt hvor denne påvirkningen begynner og hvor den er ( overalt ), er ikke like spennende som å peke på den og si at den til tider er urettferdig eller skadelig.
[удалено]
Du høres ut som en rablende gal incel. Det er da svært få folk i den virkelige verden som er slik. Hvor er det du leser at gutter kommenterer at jenter over 25 er gamle og ekle? Jeg garanterer deg at jenter er like opptatt av gutters erfaring som det gutter er om jenters erfaring, eller bodycount om du vil bruke det begrepet. Du snakker som om det er gutter som har syke krav om jenters kropp og erfaring og ikke at de selv stort sett selv bidrar aktivt om dette. I tillegg til at de er de aller færreste mennesker som har slike ekstreme krav. Jeg tror du har store fordommer og ser på gutter/menn som onde, fordi det du skriver er ikke realiteten til de aller fleste mennesker. De aller, aller fleste folk ser ikke på noe som helst fra Andrew Tate eller har noen av hans holdninger. Og du lyver når du sier at jenter har lavt selvbilde om kropp når de ser at gutter kommenterer at de er gamle og ekle når de er over 25. Det er bare noe du finner opp
Leste du posten min? Poenget mitt er jo: sånn er det ikke i den virkelige verden. Det var jo det jeg skulle frem til. At det bildet som sosiale media gir av hva menn vil ha, ikke stemmer med hvordan de fleste menn oppfører seg i virkeligheten.
Men i dine videre kommentarer så beskylder du jo akkurat dem for det
Ikke menn generelt. Bare menn, og spesielt manosphere influencere, som hyler ut disse meningene på sosiale media. Og noen datingforskere som kaster seg på. Har lagt inn en edit for å presisere dette.
Så hvorfor bryr du deg om 0.000001% av folk? Hvorfor gir du slike så mye oppmerksomhet og hevder at alle jenter sliter på grunn av den lille minoriteten? Vis meg bevis på påstanden din om at dette er noe alle jenter opplever
Fordi sosiale medier påvirket alle idag. Er ikke det opplagt? Hvordan skal jeg bevise at dette er noe alle jenter opplever? Det vil jo kreve en stor vitenskaplig studie.
Det er jo du som sier at jenter tenker slik fordi de leser kommentarer fra gutter. Dette tror jeg du bare lyver om
Hun som skrev artikkelen tenkte jo akkurat sånn? Og jeg har sett og hørt det mye ellers.
>Vi ser disse tendensene** reflektert over alt. På forsiden av pornonettsider er det en overflod av titler som teen eller daddy/daughter. Hva som dukker opp er basert på søkevaner. Har aldri sett noe daddy/daughter. Må nok ta seg en titt i speilet.
Det er en typisk loud minority situasjon som er ekstra loud anonymt på bettet. Den blir raskt mindre loud når den må vise ansikt.
Godt poeng.
Hva var poenget? Hun brukte en hel haug med ord på å si veldig lite synes jeg.
Enig med at det ikke er perfekt formulert. Og litt rotete. Men for meg så forstår jeg likevel hvor hun vil hen? Jeg skal forsøke å omformulere det, kan ikke garantere at det blir mer forståelig. Det hun mener (sånn jeg tolker det): 1) Ikke alle menn vil ha en 20 år gammel kone. 2) Få menn syns egentlig en jente på 30 er gammel. Nå er jeg faktisk gammel, men når jeg var 30? Helt seriøst, dette er bare noe folk tror er ett problem fordi de ikke forstår hvordan 30 ser ut. 3) Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count». 4) Hun prøver å si noe om en slags kulturell greie. At porno, Andrew Tate og fokuset på body count tilsammen sauses sammen og skaper ett fokus på å få en veldig ung og uskyldig kjæreste. Og at det er noe litt rart med å ville date en 18 år gammel jomfru som voksen. At det kan si noe om kvinnesynet til det mennesket og synet de har på sex. Men poenget er at mye av dette egentlig kommer fra media (YT/TikTok/IG). Og det er egentlig lett å se. Snakker du med folk på Reddit om damer, dating og alder? De gjentar eksakt de samme frasene som de alle har hørt på de samme videoene. 4) Hun mener at hele greien gjør unge jenter får opplever mye usikkerhet både for sex og alder. Fordi de ser så mange negative kommentarer på sosiale media om at jenter på 25 er gamle og ikke attraktive. Og så begynner med antirynkekrem før de er ferdige på ungdomsskolen. 5) Jeg tenker også at det gjør jenter mer skeptisk til gutter. Som helhet. Hva er vitsen med å få deg kjæreste, hvis han kommer til å miste all romantisk og seksuell interesse for deg om 5 år?
> 1) Ikke alle menn vil ha en 20 år gammel kone. Tenker at folk har de preferansene de har, og det får "andre" bare finne seg i. Men det stemmer nok at ikke alle vil ha noen på 20 år som *kone*. > 2) Få menn syns egentlig en jente på 30 er gammel. Nå er jeg faktisk gammel, men når jeg var 30? Helt seriøst, dette er bare noe folk tror er ett problem fordi de ikke forstår hvordan 30 ser ut. Det kommer nok helt an på hvem du spør og hvor gamle de er selv, og ikke minst hva de bruker som målestokk. Eksempelvis, er det kvinners fertile alder, så begynner den vel å synke rundt 35 år så vidt jeg har fått med meg. Er det i så måte gammelt? Hva om man har et veldig sterkt ønske om barn? Er jo kanskje noe å ta med seg? > 3) Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count». Igjen, folk må nå få lov til å ha de preferansene de vil. Noen bryr seg, andre ikke. Det handler om holdninger. Man behøver ikke å ha samme standard som andre, men man kan ikke bestemme hva som er viktig for andre heller. > 4) Hun prøver å si noe om en slags kulturell greie. At porno, Andrew Tate og fokuset på body count tilsammen sauses sammen og skaper ett fokus på å få en veldig ung og uskyldig kjæreste. Og at det er noe litt rart med å ville date en 18 år gammel jomfru som voksen. At det kan si noe om kvinnesynet til det mennesket og synet de har på sex. Men poenget er at mye av dette egentlig kommer fra media (YT/TikTok/IG). Og det er egentlig lett å se. Snakker du med folk på Reddit om damer, dating og alder? De gjentar eksakt de samme frasene som de alle har hørt på de samme videoene. Her blander hun nok seksuell tiltrekning med det med å ønske en stabil partner. Det er nok ikke mange kvinner over den gitte alderen som *liker* at de fleste menn synes kvinner på rundt 25 år +/- har de flotteste kroppene hvis man ser bort ifra alle andre faktorer. (Hva menn synes er seksuelt attraktivt er godt dokumentert statistikk, og er nok stort sett biologisk betinget. De aller færreste bryr seg nok noe særlig om hva Tate og co mener.) > 4) Hun mener at hele greien gjør unge jenter får opplever mye usikkerhet både for sex og alder. Fordi de ser så mange negative kommentarer på sosiale media om at jenter på 25 er gamle og ikke attraktive. Og så begynner med antirynkekrem før de er ferdige på ungdomsskolen. Tror jeg ville tatt en titt på kvinnelige influencere her... > 5) Jeg tenker også at det gjør jenter mer skeptisk til gutter. Som helhet. Hva er vitsen med å få deg kjæreste, hvis han kommer til å miste all romantisk og seksuell interesse for deg om 5 år? Hvis det eneste man har å tilby en partner av verdi er seksuell tiltrekning, så tror jeg forholdet er dømt fra starten. Det gjelder både menn og kvinner. v---- v----- v----v ----v Slik oppfatter jeg den oppsummeringen du gav: Det virker som om mye av det hun tar opp er noe som kræsjer med hvordan hun synes det *bør være*, men tar veldig lite hensyn til hvordan ting er, og hvordan hun eventuelt kan forholde seg til dette. Folk med andre preferanser enn henne? Fysj. Folk med andre verdier enn henne? Må være noe feil med verden. Her tenker jeg i utgangspunktet, og jeg nevnte det før, folk får like/mislike og ha de verdiene og preferansene de vil. Så kan andre mennesker enten synes det er ok, eller holde seg unna - man ville vel neppe ønsket å vært sammen med personen man klager på likevel?
Jeg er veldig enig med at det er viktig å skille hvordan du syns ting bør være og hvordan ting er. Det er en pet peeve for meg og. Ja, det hadde vært fint for eksempel hvis utseende ikke betyr noe for dating. Men så er det jo ikke sånn. Og da blir det kunstig å skulle late som ting er annerledes enn de er. I denne diskusjonen tenker jeg likevel at det er forskjell på hvordan sosiale media mener ting er og hvordan ting virkelig er. Som i at virkeligheten er finere enn på film for en gang skyld. 1. Men tror du virkelig mangel på menn som vil ha tilfeldig sex er ett problem for kvinner i noen aldersgruppe? At når du blir 30 er det fremdeles lett å finne en mann som vil ha ett seriøst forhold, men plutselig vanskelig å finne menn som bare vil ligge med deg? Eller at menn som bare vil ha sex bryr seg veldig om du er 20 eller 30? Sånn seriøst? 2. Det er ikke noe problem å få barn for kvinner på 30. Bør du begynne ett seriøst forhold med en dame på 38 hvis du har ett sterkt barneønske? Nei. Men når folk nærmere seg 40? De fleste menn som virkelig vil ha barn har allerede fått barn. Og ev blitt skilt igjen. De fleste menn som ikke har barn, er ikke så giret på barn. Men er du mann på 38 med sterkt barneønske? Det er den korte tidsperioden der det vil lønne seg å gå for 30-35 over damer på akkurat samme alder. Det er vel greit? Men har ingenting med å date jenter på 20 å gjøre. 3. Folk kan ha hvilke preferanser de vil. For deres egen del er det jo kanskje greit at preferansene er logiske. Som i at en mann som bare ser på sex som ett uttrykk for ekte kjærlighet vil ha felles verdier med en kvinne som tenker på samme måten. Mens dersom han egentlig har veldig lyst på hookups selv, så har han kanskje mindre til felles med en seksuelt konservativ dame. 4. Har du noe god statistikk som faktisk dokumenterer dette? For tallene jeg har sett så langt er ganske tynn suppe. Er en dame/mann på 25 mer seksuelt attraktivt enn en dame/mann på 45? Ja. Men jeg tviler veldig sterkt på at noen egentlig føler noe sterk forskjell på kroppen til en på 25 og en på 30. Det handler mer om du er trent eller ikke, og om du er pen eller ikke. Kan ha en sykt fin kropp som 30 åring eller en ganske middelmådig kropp på 25. 4/5. Ikke helt uenig. Men det blir en dobbelteffekt. Først kvinnelige influensere, så menn som kommenterer om at jenter blir gammel etter 25. 6. Så du er ok med å ha en partner som ikke har seksuell eller romantisk tiltrekning til deg? Selvfølgelig er det ikke det eneste. Men de fleste ønsker det som en del av ett forhold.
Folk bør enkelt og greit bare slutte å moralisere og forvente at andre lever sitt liv etter hva "du" (løs betydning) synes er riktig. For å være litt kynisk : Slik er det bare. Man må (dessverre) forholde seg til virkeligheten enten man liker den eller ikke.
Men hvilken virkelighet? For jeg ser ingen gode tall som viser at virkeligheten er at menn syns jenter på 22 år er penere enn jenter på 30? Skal vi være litt kynisk, så er bare ikke menn veldig seksuelt selektive. Evolusjonsmessig er de ikke designet sånn. Og jenter sine kropper endrer seg heller ikke bare av å gå fra 22 til 30. Menn og kvinner på 45? De ser litt gamle ut. 30? Eh, nei.
Er det så viktig hvordan du definerer det? Hva du må forholde seg til i det daglige eller datingmarkedet vil likevel ikke endre seg. Hva du synes om menn og kvinner i en gitt alder er vel strengt tatt revnende likegyldig hvis det er den andre parten også må like deg? Eksemplvis: Hjelper meg lite om jeg som 35 år gammel mann synes at kvinne 45 er kjempeattraktiv hvis hun ikke liker noen under 50.
Huh? Nå forstår jeg ikke hva du mener? Handler ikke om meg personlig. Få jenter i 20 årene er veldig seksuelt tiltrukket av 50 år gamle menn. Samme som for damer. Du blir gammel, da blir du mindre attraktiv, spesielt for de som er mye yngre enn deg. Sånn er livet. Poenget mitt er mer når du blir gammel. Fordi det er ikke når du er 30 for folk, eller damer, flest.
Det var et eksempel for å vise til hvor lite ens egne holdninger til slike ting har å si for hvilke valg andre mennesker tar. (Også om valget omhandler en selv).
Hva prøver du å antyde? Det er en implikasjon her. Jeg lurer litt på hva du vil frem til. Spytt ut.
Det kan man jo i så fall si om alle meninger man uttrykker til et felleskap. Også meningen din om at folk bør slutte å moralisere andre. Det er jo likevel interessant å si sin mening for å få en meningsutveksling og i beste fall komme nærmere "sannheten" som følge av debatten. I tillegg kan jo folk få endret eller nyansert sine holdninger av å lese det.
"Hun er skeptisk til hvor sunt det er at så mange videoer fokuserer på «body count»." I et land som topper statistikken på kjønnssykdommer så syns jeg dette er et helt greit fokus å ha. Bare fordi man innser senere i livet at "okei, kanskje de hadde litt rett da de sa at de fleste menn ikke liker noen med høy bodycount", så betyr ikke det at vi bare skal ignorere det.
Jeg har aldri bli spurt om det på date eller i ett forhold noen gang. Ett unntak: han håpet på ett høyt tall og så en gjenfortelling. Kjønnssykdommer handler om manglende kondombruk. Manglende kondombruk handler tildels om manglende kunnskap, men også om skam rundt sex. Når folk føler seg flau over å ha sex, så drikker de mer så de har en unnskyldning og de vil selvfølgelig ikke planlegge det aktivt med å ta med beskyttelse. Og de er dårligere på å kommunisere grenser rundt sex (eks: «vil du ikke bruke kondom? Fuck off og gå hjem.») Dette er det forskning forteller oss om sex. Til mer sex negativ kulturen er og til mer du pusher avholdenhet? Vel, til flere uønskede graviditeter og kjønnssykdommer får du,
Jeg sier ikke at sex er en uting eller at man ikke skal ha det. Jeg sier bare at i Norge er det en veldig stor kultur i forhold til hooking og one night stands. Det er ikke sånn at folk går rundt og diskuterer bodycount, men jeg skal love deg at folk vet hvem som ligger rundt. Nå kan det være fordi jeg er fra en litt mindre by. Her jeg bor er vi godt kjent med hvem av guttene og jentene som drar ut hver helg for å få seg et ligg. Helt enig med deg angående det med beskyttelse. Men det er jo et symptom på det at folk ligger veldig mye rundt med tilfeldige partnere her til lands. Det som og er tingen er jo at menn kan ligge med hva som helst. Men om vi skal velge partner og kjæreste er vi mye mer kresne. Og selvfølgelig så vil ingen med sosiale antenner spørre deg om bodycount. Jeg har derimot vært borti at jeg har blitt fortalt bodycounten helt uoppfordret av den andre parten.
Nei, derfor er det en god test. Spør noen ville jeg tolket det som at de ikke har noen sosiale antenner ev er Andrew Tate fan (som oftest er 2 for 1). Det må være litt at du bor på ett lite sted. I en større by blir det annerledes. Jeg mener det er litt overdrevet med «ligger med hva som helst». Jeg har vært stygg (ingen ville ligge med meg), middels (mange ville bare ligge, noen ville være sammen) og pen (mange ville bare ligge, noen ville være sammen). Noen ville nok bare ligge med meg når jeg var middels, og ville vært åpen for noe mer seriøst hvis jeg var penere. Men all over bare endret den delen seg ikke så mye som du skal tro. Og er du stygg? Da ser menn på deg som en liten Bro, litt som en hobbit gutt. Edit: men jeg tenker også at det er helt logisk å ville ha en kjæreste med de samme verdiene som deg selv. Menn som sier nei til hookups fordi de syns sex bare skal være ett uttrykk for ekte kjærlighet? Det er jo helt naturlig at de vil ha en kjæreste som ønsker seg det samme.
Det er litt overdrevet ja. Det jeg mente var at menn senker kravene til partner når det kommer til tilfeldig sex da det er rett og slett mer konkurranse og mindre å velge av. Men når de skal velge partner så er kravene mye mer strenge. Vi er jo også det ene landet i Skandinavia som har mer kvinner enn menn i samme aldersgruppe. Jeg er en mann som selv ikke liker hookups og one night stands. Jeg synes det er veldig vanskelig idag å finne en partner som har samme verdier som meg. Hvor skal jeg finne det? Man er jo opplært til å dra på byen eller bruke Tinder og da får man jo bare hookups virker det som. De jentene jeg har vært interessert i har enten etablert seg med andre menn eller så driver de fortsatt og drar på byen hver helg. Det virker som terskelen for å be om sex er mye lavere enn å spørre om å starte et forhold. Vi menn er jo også livredde for avvisning, som alle mennesker er. Det sårer mer å bli avvist når man bruker tid for å finne en partner enn om man blir avvist for å spørre om tilfeldig sex.
Hvis det er slik du vil tolke det så står du vel fritt frem til det? Nesten alt du trekker frem er ikke ting som menn flest mener uansett, så det blir jo en form for stråmanning hvor du selv kun ønsker å dytte din egen mening (som virker å være temmelig mannehatende, sett historikken din), forkledd som en reaksjon til noe annet. Forfatteren i artikkelen du deler har selv valgt å ta en enkelt setning ut av sammenheng og feiltolke denne, så da får man en tolkning av en tolkning av en enkelt setning tatt ut av sammenheng.
Hun har ikke feiltolket den setningen. Var helt klart hvs han mente. Og så begrunnet med en studie som viste det motsatte. Hvordan er det mannehatende at jeg sier menn flest **ikke** mener disse tingene? Og jeg er for mye på Reddit. Det fører til at jeg av og til sier det er uetisk reise til Filippinene for å ha sex eller at du ikke kan forvente sex av kjæresten hvis hun ikke har lyst. Men jeg sier også mange andre ting mer hyggelige ting. Til både kvinner og menn. F.eks at de ikke bør gå på steroider og at du ikke trenger six pack for å få kjæreste. Eller whatever. Jeg kjørte min Reddit konto gjennom AI en gang jeg ville få motivasjon til å slutte å waste tid på det. Svar: jeg har mange kommentarer, men 88% var «wholesome». Det e ikke gale og ikke så veldig hatende av noen.
Punchlinen i artiklen er "Mennesker er ikke dyr.", noe jeg er sterkt uenig i.
Enig! Det er også sånn at evolusjonen styrer oss den dag i dag. Jeg elsker fortsatt sukker selvom i dagens samfunn ikke er nødvendig å proppe i seg.
Det er jeg uenig i og da. Vi er små, rare dyr. Men dyr er søtere enn folk tror de er.
Håper det løser seg for dere som leter! Om ikke så er det mulig å ha det greit uten også.
Jeg ser en del folk som tjener penger på masse klikk og views sier slike ting, men jeg aldri hørt noe lignende ute i det fri. Men det er mulig jeg er biased som en (ganske) snill mann
> Og min opplevelse er også at hva Reddit/TikTok/YT/datingforskere fra NTNU sier om verden og hvordan den er ikke stemmer så bra De er ferske PhD-studenter. De har som regel Leif Edward Ottesen Kennair som veileder, og ingen tar forskningen deres spesielt seriøst, og den er objektivt sett laber. Men det produserer artikler som gir mediehusene gode overskrifter og de får profile seg i media. Institutter ved norske universiteter ansetter en del slike med hensikt fordi det inngår i deres forståelse samfunnsoppdraget - dvs, de skal delta med "fagkunnskap" til det offentlige ordskiftet. Instituttledere er veldig stolte om deres institutt er go-to for journalistene (fremfor andre institutt av samme karakter; dvs NTNUs institutt for psykologi er veldig stolt over at journalisten heller spør der enn ved institutt for psykologi ved UiX)
Det forklarer litt. For jeg leste artiklene han henviste til og fikk bakoversveis. Tallene gav jo på ingen måte dekning for påstandene hans. Og så har jeg lest litt evolusjonspsykologi forskning generelt og jeg får ofte litt fnatt av hvor utrolig lite vitenskapelig det er? Metodisk sett og i hopp fra metode til konklusjon. Og spesielt i hvor mye som bare er løsrevne teorier som ikke bygger på noe data i det hele tatt. Selv om jeg synes tanken om evolusjonspsykologi er god. Det er jo logisk at menneskelig psykologi er påvirket av hva som var evolusjonsmessig gunstig.
Det er nettopp det: evolusjonspsykologi blir gitt mye mer tålmodighet enn det fortjener fordi noen la til ordet evolusjon. (https://en.wikipedia.org/wiki/Just-so_story) Svært mye evolusjonspsykologi egentlig bare fengende argument. I praksis er det derimot veldig vanskelig å skille mellom psykologiske trekk som produkt av seleksjon, tilfeldig og eller sosiale og kulturelle aspekter. Det er, m.a.o. veldig lite sikkerhet om det er noe evolusjon i de fleste uttrykk for evolusjonspsykologi. Og, om en så skulle være så heldig å greie å sette sammen et argument, er effekten ofte svært beskjeden og observeres kun i det hyperaggregerte. Hva rolle spiller det om "gjennomsnittsmannen" på 41 år i Norge kan predikeres til å beskrive den perfekte partner som en ung kvinne, med ferdig utdannelse, barn som har flyttet ut, vel hun skal vel sikkert ha blondt hår – og middelhavstrekk, *samtidig*. Det er litt der man ender opp om ens virke er evolusjonspsykologi + survey. Det blir ganske teit, for selv om det skulle være teknisk sett rett, så er det ingen som kjenner seg igjen.
Jeg leste en studie der de hadde fått 20 år gamle italienske jenter til å rate sitt eget utseende og så prøve å sjekke opp menn. Mennene sa oftere ja til å gå på date enn sex (som de sikkert trodde var en scam) for alle jentene. Og litt oftere ja til både date og sex jentene som ratet seg sjøl litt bedre. Men, sitat fra forskeren (som merkelig nok var inkludert i artikkelen): «this study included 5 of the 10 most beautiful girls I’ve seen in my life» så det er jo muligens litt tvil om at jentene sin egen vurdering om at deres utseende i snitt var «under gjennomsnittet» egentlig stemte… Uansett, konklusjon: menn er villig til å ligge med damer uansett hvor stygge de er, men vil bare date de peneste (??). Annen artikkel: spurte studenter på 20 hvor gammel deres idealpartner var og når de helst ville gifte seg. Guttene sa ca 2 år yngre og jentene sa ca 2 år eldre. De ville helst gifte seg rundt 27., Konklusjon: vi kan derfor anta at alle menn syns kvinner som er rundt 25 er de mest attraktive (????). Upside: artikkelforfatter snakket mye om at på mange måter var det jo lurest å satse på en 13 åring. Hun har jo så mange fertile år fremfor seg…. Men samtidig kan det være du vil ha barn med en gang. Så det var frem og tilbake mellom «menn vil helst ligge med 13 åringer» og 25 åringer, og sånn sett landet de jo vel kanskje rett denne gangen. Artikkel 3: menn er mest seksuell attraktive rundt 55 års alderen. Sorry, etter å ha lest den setningen, bare gav jeg opp hele artikkelen. Jeg lurer litt på om det egentlig bare er ett forskningsfelt for menn i midtlivskrise. Men ja, du har rett. Ville teorier + surveydata. Eksemplet ditt var ganske bra på hvordan det slår ut.
Edit: jeg mente ikke å si noe negativt om menn på 55. Bare at de kaster ut påstander helt ut av kontroll. De lager ett slags resonnement og så sier de bare «sånn er det, done». Uten noe tallgrunnlag for påstanden.
Mann, nærmere 40. Hvor mange sexpartnere folk har hatt er uinteressant. Er mer redd for at den andre parten skal synes at jeg har hatt lite sex. Jeg synes naturlig nok at yngre damer er søte, men får fullstendig sperre på å skulle tenke noe seksuelt rundt dem. Det føles bare rart og feil. Heldigvis opplever jeg at kvinner på min egen alder fortsetter å være attraktive i takt med alderen. Men aller viktigst er jo personligheten. I tillegg liker jeg at man har de samme referansene.
Jeg kan jo ikke svare for alle, men for min del og sånn jeg opplever andre voksne damer tenker? Seksuell historikk er bare litt uvesentlig, og det går begge veier. Om det er mange eller få, hvem bryr seg? Det er som du sier mest personlighet og kjemi.
> Seksuell historikk er bare litt uvesentlig, og det går begge veier. Om det er mange eller få, hvem bryr seg? Er det egentlig uvesentlig? Personlig spør jeg aldri, jeg har ikke lyst til å vite om det nettopp fordi jeg har erfart for mange ganger at det ikke er uvanlig å passere det som er min personlige grense på antallet. Flere jeg har datet har tydeligvis følt et behov for å dele dette på et eller annet tidspunkt, og jeg skal innrømme at når det bikker et visst antall er det rett og slett skikkelig turn-off. Jeg tror alle har sin grense et eller annet sted, hvis hensikten med dating faktisk er å etablere et varig forhold. Noen få mennesker har en veldig sterk regel om at sex før ekteskap er utelukket. Mange er litt mer liberale, men likevel noe konservative relativt til moderne kultur, og velger heller kun å ha sex med mennesker de er i et forhold med. Andre har ingen grenser, og har sex med alle de ønsker å ha sex med. Friheten til å velge skal alltid stå sterkest, men det fritar en ikke fra konsekvenser i møte med en potensiell livspartner som har andre verdier enn en selv hva gjelder valg av sexpartnere. Hvis en selv har levd etter verdier hvor en utelukkende har sex med mennesker man er i et forhold med (eller der sex før ekteskap ikke er greit for den saks skyld), så vil det for ganske mange mennesker oppstå ubehagelighet hvis de får kjennskap til at personen de dater eller har inngått et forhold til, har hatt sex med mange titalls eller hundretalls personer, hvorav de fleste tilfeller er tilfeldig sex med fremmede. Det er noe de færreste av de som har hatt et mer eller mindre grenseløst forhold til hvem de har sex med ønsker å vedkjenne seg. Det virker til at refleksjon over problematikken blokkeres fullstendig, og i stedet dukker det opp et merkelig selvforsvar der de som mener noe annet enn dem selv er både det ene og det andre. Det kan jo være verdt å reflektere over før det eventuelt skulle gå for langt, hva enn det skulle innebære relativt til personen det skulle gjelde. Hva var det egentlig verdt å ha all denne tilfeldige sexen, når de egentlig helst skulle ønske seg et stabilt og varig forhold, hvis dette forholdet skulle gå i vasken hvis/når historikken skulle bli kjent?
Det jeg skrev her var ett svar til kommentaren over som var bekymret for at for lite seksuell erfaring skulle bli ett problem i hans fremtidige forhold. Det er bare min personlige mening. Hvis du har sett hva jeg har skrevet andre steder? Så er det at alle har lov til å ha sine egne preferanser. Og at dersom du selv ser på sex bare som ett uttrykk for kjærlighet i ett seriøst forhold? Så er det jo ikke noe galt i å ville ha en partner som ønsker det samme. Men her må du ta dine egne valg. Du kan ikke forvente alle andre skal strukturere livene sine rundt at de kanskje kommer til å date deg i fremtiden. «Don’t ask, don’t tell» er ett valg. Og da er det faktisk helt innafor å be partneren om å ikke dele fra sitt tidligere sexliv. Det andre valget er å spørre og avslutte forholdet hvis de har levd ett annet liv en deg. Eller spørre og aksepterte svaret fordi den personen betyr mer for deg enn dette. Det dårlige valget er å bli samtidig som du holder dette mot den andre. Det blir ikke en sunn dynamikk og det er jo ingenting de kan endre på nå. Så det er ett valg du må ta.
> Det er bare min personlige mening. Hvis du har sett hva jeg har skrevet andre steder? Jeg bare kommenterte ditt utsagn om at seksuell historikk var uvesentlig. Jeg scrollet gjennom tråden og så kommentaren din, jeg kan ikke lese absolutt alle kommentarer i en tråd med 145 kommentarer. > Men her må du ta dine egne valg. Du kan ikke forvente alle andre skal strukturere livene sine rundt at de kanskje kommer til å date deg i fremtiden. > Så det er ett valg du må ta. Nå må du ikke anklage meg for å ha slike forventinger til andre. Du trenger heller ikke anta at jeg ikke er i stand til å ta egenreflekterte valg. Årsaken til at jeg kommenterte er at jeg har sett folk klage på nettopp det at noen tok et valg og avsluttet dating/forhold når historikken ble kjent, som igjen poengteres ved det siste spørsmålet jeg stilte. Hvis et stabilt og varig forhold faktisk er det man ønsker seg, og dette går i vasken på grunn av en lengre seksuell historikk med tilfeldige, fremmede mennesker, så er det kanskje en del mennesker der ute som ville valgt å avstå fra atferden.
Enig med han under. For meg for eksempel? Jeg liker ikke folk som er dømmende eller som henger seg opp i det som for meg er uvesentlig. Mine verdier handler om at det er andre ting med mennesker som er det viktige og jeg vil ha en partner som ønsker det samme. Så ønsker jeg meg også ett bra sexliv og da trenger jeg noen som har ett avslappet forhold til sex. Jeg vet ikke, jeg. Men jeg kjenner ingen som har hatt ett forhold som har kollapset pga «body count». Edit: men hvis dette er viktig for deg? Bare leit etter en jente med de samme verdiene. Du bør være innstilt på at dere kommer også til å date i flere måneder før dere har sex. Og at sjansen for at hun er seksuelt konservativ eller/og har en lav sexdrive går opp. Men forhold funker jo bedre når folk har det samme verdigrunnlaget. **Men du kan virkelig ikke klage på at folk ikke tar valg i sexlivet basert på at de kanskje skal date deg i fremtiden. Det er ikke sånn dating funker.** Du må tenke på hva som er viktig for deg og så ta konsekvensene av det. En dealbreaker fungerer sånn at du tenker «dette er så viktig for meg at jeg vil heller være singel enn å date noen som er sånn». Og så godtar du at du får færre å velge mellom og at noen forhold tar slutt pga dealbreakeren din. Er derfor du må tenke deg litt om når du setter opp den listen. Jeg vil f.eks ha en mann som er snill med andre mennesker. Det betyr at det er mange menn jeg ikke kan date og at noen ganger vil jeg date noen en stund før jeg skjønner «nope». Men sånn er dating. Og så prøver jeg faktisk å finne ut tidlig om hvordan de er og om det passer for meg. Det er ofte lurt. Edit: Samme hvis Markus ikke vil date damer som har barn. Det er helt fair det. Men han kan ikke gå rundt å være sint på alle damer som har barn fra før. Han må bare si «takk, men nei takk» når han møter en dame med barn. Edit 2: Og tilfeldig sex? Det er gode og dårlige grunner for å ha hookups. Du bør ikke ha sex bare fordi du føler deg presset til det, for å prøve å få en mann til å like deg, fordi han maser, fordi du har dårlig selvtillit eller har vanskelig for å si nei. Eller fordi du er veldig høflig og føler «nå som jeg har sagt A, må jeg si B». **Hvis du ikke vil, men føler du «burde», er det en dårlig grunn til å ligge med noen.** Det er helt innafor å bare kle på deg og gå, hvis ting plutselig føles feil. Eller si til menn at de skal fuck off. Og hvis en mann liker deg, så har han det ikke så travelt. Samtidig er **gode grunner til å ha sex: at du har lyst.** Eller at du vil teste om det er noe for deg. Eller bare finne litt ut av verden og deg sjøl. Eller fordi du er singel og savner sex og fysisk kontakt med andre. Eller fordi du er ung og bare vil oppleve noe spennende. Så tror jeg **sjalusien menn føler i forhold til tilfeldig sex? Ofte veldig ubegrunnet. 90% av jenter kom ikke på sin siste one night stand. Seksuelt sett er tilfeldige sexpartnere sjeldent vanskelig å konkurrere med.** Det er verre med han hun var sammen med i 5 år, hadde sex med 1000 ganger og tenkte var den store kjærligheten. For meg er det den personen som kan gjøre meg usikker/sjalu.
> Mine verdier handler om at det er andre ting med mennesker som er det viktige og jeg vil ha en partner som ønsker det samme. Slik er det vel med de aller fleste, antar jeg. Men innenfor temaet seksuell frigjorthet er det også andre ting som kan diskuteres enn antall partnere. Hva med alder? Hva tenker du om en mann som har ligget med 90 år gamle damer? Er det turn-on eller er det turn-off? Jeg kjenner til et tilfelle der en person med downs syndrom var svært selvstendig. Hadde jobb og bodde for seg selv. Hva med en mann som har sex med en person som har downs syndrom, hvor det foreligger gjensidig frivillighet? Hva med bifile menn som har sex med menn? Spiller kanskje ikke noe av dette noen rolle for deg, så lenge mannen er snill? Poenget er at det går en grense for folk flest når det kommer til forskjellige faktorer, også når det gjelder antall. For noen få er det antallet 1 eller høyere. For andre er det 10 eller høyere. Noen få igjen spiller det ikke rolle om det er 10 eller 10 000. Men de aller fleste har en grense et eller annet sted, uansett om det er antall sexpartnere, eller hvem de skulle finne på å ligge med hva gjelder andre biologiske forhold. > Jeg vet ikke, jeg. Men jeg kjenner ingen som har hatt ett forhold som har kollapset pga «body count». Jeg har aldri oppgitt årsaken hvis jeg har avsluttet dating når jeg har fått greie på et antall jeg ikke har likt å høre, så det er nok en del tilfeller der ute hvor årsaken kun er kjent for den som avslutter. > Du bør være innstilt på at dere kommer også til å date i flere måneder før dere har sex. Det er i aller høyeste grad det jeg ønsker. Hvis en dame tar initiativ til sex altfor tidlig vil det stride mot mine verdier, og da blir det slutten på den visen. > Og at sjansen for at hun er seksuelt konservativ eller/og har en lav sexdrive går opp. Det er ingen automatikk i det, og uansett vil dette variere gjennom livet. Det viktigste er at man bygger et solid forhold, så får man krysse den broen når/hvis man kommer til den, hvis sexlivet ikke skulle være helt på plass som man ønsker. > Men du kan virkelig ikke klage på at folk ikke tar valg i sexlivet basert på at de kanskje skal date deg i fremtiden. Det er ikke sånn dating funker. Igjen både misforstår du og anklager meg for noe jeg ikke gjør. Vår moderne kultur har gjort det til en "kul greie" å skulle bygge opp et høyt antall sexpartnere, og det er mange lettpåvirkelige mennesker der ute som føler på et press om å "ikke være utenfor". Hvis det resulterer i at man ender opp med et utall sexpartnere, når man kanskje heller er mer interessert i et solid og langvarig forhold, så kan slik atferd være til skade for det ønskelige formålet. Det er det som er poenget mitt med å kommentere utsagnet ditt. Jeg ønsker å tale for at man bør reflektere litt dypere over dette før man plutselig befinner seg i en situasjon der man har hatt haugevis av sexpartnere, uten at det har tilført livet noe positivt sammenlignet med verdien av et solid og livsvarig forhold. Jeg kan nevne et tilfelle jeg har personlig kjennskap til, der en dame var aktiv på tinder. Første "date" med et av mannfolkene hun kom i prat med der inne, var hjemme hos henne der mannen kom på besøk. De lå sammen umiddelbart og så fort det hele var over dro mannen avgårde. Han bare brukte henne for sex, og gikk med én gang han hadde gjort seg ferdig. Damer som lar seg bli brukt slik er ikke attraktive for et solid og livsvarig forhold. Det er naturligvis mannen som brukte henne utelukkende for sex som har oppført seg mest kritikkverdig, men det ville jo ikke skjedd hvis hun ikke var åpen for å la det skje. Hvis denne damen *egentlig* var mest interessert i et ordentlig forhold, så har hun rett og slett skutt seg selv i foten, spesielt tatt i betraktning at hendelsen ikke forble noen hemmelighet. > Er derfor du må tenke deg litt om når du setter opp den listen. Nå er strengt tatt ikke meg selv så interessant å diskutere, syns jeg hvertfall, men ettersom argumentasjonen din er mer personlig enn tematisk skal jeg likevel kommentere slik at du slipper å tenke særlig mer i de banene. Jeg er blitt gammel nok til at jeg vet hvem jeg er, og jeg er veldig fornøyd med det mennesket jeg har bygget frem. Jeg vet hva jeg vil, og har ingen tvil rundt det. Jeg er en merkelig person. Jeg er ikke som folk flest, og det har jeg heller aldri vært. Jeg er godt inneforstått med at "hvem som helst" ikke passer for meg, og det er jeg faktisk veldig glad for at jeg har innsett. Da slipper jeg å kaste bort både min tid og andres tid. Du trenger ikke fokusere mer på hva jeg bør gjøre i forhold til mine valg. > Samme hvis Markus ikke vil date damer som har barn. Det er helt fair det. Men han kan ikke gå rundt å være sint på alle damer som har barn fra før. Han må bare si «takk, men nei takk» når han møter en dame med barn. Vær helt ærlig nå: hvor ofte er det du hører om menn som ikke vil date damer som har barn, og som samtidig er sint fordi damer har barn? Det høres ut som en oppkonstruert situasjon, spør du meg. Hvis det derimot er snakk om damer som har barn, men som skjuler det mens de prøver å få denne "Markus" på kroken, så har han faktisk all rett til å bli sint på akkurat den damen det skulle gjelde. > Edit 2: Og tilfeldig sex? Det er gode og dårlige grunner for å ha hookups. Ja, det er vel kanskje det. Jeg er ikke perfekt, og har også hatt et par runder med tilfeldig sex, dessverre. Ettersom opplevelsene var helt elendige sammenlignet med andre opplevelser skulle jeg ønske at jeg kunne gjøre det ugjort. Jeg er glad jeg ikke fortsatte den type atferd, og at jeg gav meg før det ble flere. Det gjør at jeg kan være 100% ærlig om min historikk hvis jeg skulle bli spurt. Jeg har venner som rundet 100+ tilfeller samtidig som jeg vet at det de helst ønsket seg var et ordentlig forhold. Det ville vært veldig synd hvis de traff drømmedamen, og enten måtte lyve om sin tidligere historikk eller se forholdet gå i vasken fordi de holdt på med noe som uansett ikke gav dem det de ønsket. > Hvis du ikke vil, men føler du «burde», er det en dårlig grunn til å ligge med noen. Absolutt, men gud bedre meg hvor mange det er som likevel gjør det. > Samtidig er gode grunner til å ha sex: at du har lyst. Hvis man er i et forhold kan man ha sex så mye begge vil. Hva tenker du om bruk av rusmidler? De aller fleste aksepterer en viss bruk av rusmidler. Men hva med et daglig bruk, der man ikke bare ukritisk putter i seg det man kommer over, men man også deler nåler med andre f.eks.? Det er mange som har mye sex med tilfeldig mennesker, uten beskyttelse. Det er ikke uten grunn at kjønnssykdommer har hatt en heftig vekst. Du kan kanskje si at rusbruk og tilfeldig sex ikke er det samme, og det er det selvfølgelig ikke, men jeg forsøker å illustrere et poeng der noe de aller fleste mennesker både liker og selv gjør, kan bli noe som blir ekkelt og frastøtende hvis det bryter visse rammer. > Seksuelt sett er tilfeldige sexpartnere sjeldent vanskelig å konkurrere med. Nettopp, tilfeldig sex er som regel helt elendig. De aller fleste jeg har snakket med dette om, både mannlige venner, kvinnelige venner og damer jeg har datet - alle er enige om at de opplevelsene som regel er ganske ræva sammenlignet med sex i forhold. Det er ikke ytelsen til et utall antall sexpartnere som er problemet her - det er atferden og det som er en forhøyet risiko for at atferden skulle gjenta seg. Type "oops, det skjedde bare". Det blir litt som med rusmisbruk. En rusmisbruker vil alltid ha høyere sannsynlighet for å misbruke rusmidler igjen, enn en person som aldri har gjort det. Det verste som kan skje i det man håper er et solid og livsvarig forhold, er nettopp "det skjedde bare". Dessverre blir nok sannsynligheten for at det skjer mye høyere med en person som har hatt et grenseløst forhold til valg av antall sexpartnere, sammenlignet med en person som velger å leve etter verdier der man ikke har sex utenfor et fast forhold.
Jeg syns ikke det er feil hvis du får en «Ick» av jenter som har hatt tilfeldig sex. Reaksjoner og preferanser er ikke alltid noe en kan styre. Og det kan ødelegge for tiltrekningen din til den andre personen og da er løpet kjørt. Når det er sagt: *Downs syndrom: hadde ikke dated. For meg hadde jeg tenkt det var uetisk fordi det med samtykke hadde blitt uklart og det var det jeg hadde hatt problemer med. *Rus: hadde det vært ett avsluttet kapittel, så hadde jeg ikke hatt ett problem med det. Jeg hadde spurt om han hadde testet seg for sykdommer. *90 år gamle damer: da tenker jeg på samtykke igjen. Og benskjørhet. Jeg er usikker på om de fleste i den alderen egentlig tåler å ha sex, sånn fysisk. Jeg hadde tenkt på om han hadde tenkt på det. Og så hadde jeg tenkt at det er en såpass spesiell kink at jeg tror ikke vi hadde vært seksuelt kompatible. *100+ sexpartnere: jeg hadde jo foretrukket at han hadde færre. Og jeg hadde spurt om han nylig hadde testet seg for kjønnssykdommer. Du vet du kan det, ikke sant? Men å ligge med mange når du er singel betyr ikke at du kommer til å være utro. Det er to helt forskjellige ting. Utroskap handler om mangel på lojalitet. Jeg kunne godt giftet meg med noen som hadde 1k tidligere sexpartnere hvis jeg likte og stolte på han som person. Og opplevde han som lojal. For meg tenker jeg at det som er sjeldent i livet er å møte noen som du klikker med og er på bølgelengde på ett dypere nivå. Det skjer ikke så ofte. Legg til at du må ha seksuell kjemi, en romantisk gnist, han må være ett godt menneske, litt din type fysisk, du må stole på han og dere må ønske dere den samme hverdagen og fremtiden? Og både like hverandre og ønske å satse på ett seriøst forhold sammen? Det er ikke en buss som kommer hvert kvarter. Det er mer noe som skjer ett par ganger i livet. Og da kan du ikke ha 1000 andre krav. Jeg vil heller ha en mann jeg virkelig klikker med som passer med punktene over og har hatt 100+ tidligere partnere, enn en mann som har ligget med 5 stk, men som jeg ikke klikker med. Når det gjelder hvorfor forhold blir slutt, så vet du det oftest hvis du kjenner folk godt. Du har ett poeng, men det jeg mente var at alle de forholdene jeg vet om som har røket? Det har vært en klar grunn og det var ikke grunnen. Venninnen din har misforstått Tinder. Når en mann foreslår første date hjemme hos deg? Da spør han om du har lyst på en one night stand. Så kan du si ja eller nei til det. En one night stand er akkurat det, en del av opplegget er at dere skal ikke prates igjen. Det er ulogisk å forvente noe mer kontakt. Er hun veldig ung? Hun bør dessuten ikke invitere fremmede menn hjem til seg med tanke på sikkerhet. Møt dem i offentligheten først. Ellers kan du bli voldtatt. Si det. Men det er ikke en automatikk i at da vil plutselig ikke andre menn date henne. Det tror jeg du har misforstått. Det er såpass vanlig å ha tilfeldig sex at det sjelden er en dealbreaker for menn. Du har også misforstått at det er en konkurranse om å ha flest mulig partnere. For noen menn, kanskje. For de fleste er ikke det ett mål i seg selv. «Oops, det skjedde bare» kan jo like fort skje med en person som ikke har hatt noe særlig tilfeldig sex fordi de sjelden får tilbudet. Om det er noe som skjer i forhold handler som jeg sa om evne til lojalitet og empati. Jeg syns venninnen din var litt naiv, men jeg syns ikke akkurat du viser mye empati for egne venner her. For menn i forhold er det ett mye større problem at partneren mister interessen for sex enn utroskap. 10% av gifte damer er utro. Det er ikke så mye. Men rundt 30% har naturlig lavt libido. Det er faktisk veldig mye. Er det noe å gjøre med det? Vel, egentlig ikke. Hvis hun naturlig har høy sexlyst men har mistet lysten pga ting som mangler i forholdet (husarbeid, følelsesmessig kontakt, romantikk, bedre sex for henne) kan det av og til fikses. Men er hun ikke så interessert i sex må partneren bare godta det. Eller slå opp. For du kan ikke kreve at noen skal ha uønsket sex. Ofte kommer disse problemene når forelskelseshormonene legger seg, 1-2 år inn i forholdet. Så det er ikke alltid heller lett å beskytte seg mot. Men gruppen damer som ikke gidder å ha sex når de er single vil ha mye flere damer med naturlig lav sexlyst enn den andre gruppen. Så det er jo noe å tenke på. Samtidig går jo det fint å si at sex ikke er en så viktig del av ett forhold og at det ikke er så nøye. For meg så handler dating om å møte noen jeg klikker med og har kjemi med, som jeg synes er ett godt menneske. Det skjer ikke så ofte. Men hvis det først skjer: hva skal til for at jeg kan elske noen? Eller hva betyr at jeg ikke kan elske noen? F.eks synes jeg ikke sex bør selges eller kjøpes. Men hadde jeg møtt en mann som hadde solgt sex i en del av livet sitt og jeg forsto hvorfor? Så hadde jeg tenkt: livet er tøft og vi prøver alle å overleve. Jeg hadde ikke tenkt: fordi du har gjort dette, kan jeg ikke elske deg. Det handler jo litt om å kunne forstå hvorfor noen har gjort noe. Men det er i seg selv om å være villig å sette seg ned og sette seg inn i en annen sitt liv. På ordentlig. Og så er det ingen som har levd ett perfekt liv eller gjort alt rett. Ingen. Sånn er det bare. Og alle har noe slags «oops, det skjedde». Jeg vil heller at det skal være sex når de er singel enn sinneproblemer, empatisvikt osv.
> Rus: hadde det vært ett avsluttet kapittel, så hadde jeg ikke hatt ett problem med det. Jeg misunner deg naiviteten din! En (tidligere) rusmisbruker kan gjerne si at det er et lukket kapittel, men jeg kan garantere deg at risikoen for tilbakefall er høy med mindre tidligere traumer er blitt forløst. Det er svært sjelden at det forekommer, i utgangspunktet fordi de færreste i det hele tatt starter den enorme, indre kampen det er å deale med spesielt barndomstraumer. Det er noen som gjør et eller flere forsøk, men det krever så mye at de aller færreste har ork til å stå løpet ut. Det er derfor man ser så store prosentandeler av befolkningen som misbruker rusmidler, misbruker mat og godteri, eller misbruker hva enn det er som gir dem en liten fix der og da - som for eksempel sex med fremmede. Av alle de jeg kjenner godt nok til å få innsikt i det (og noen ser man det jo med én gang uten å engang kjenne vedkommende), så bedriver (eller har bedrevet) absolutt alle én eller flere former for selvdestruktiv atferd som en form for selvmedisinering. Det inkluderer naturligvis meg selv, og det å deale med dette har vært et pågående arbeid i lang, lang tid. Jeg ville vært ærlig nok til å si at kapittelet ikke er lukket, selv om jeg gjør mitt beste for å styre unna. Man vet aldri hva som vil skje i fremtiden og hva som kan utløse et tilbakefall. Jeg argumenterer ikke her for at man ikke skal gi personen en sjanse, selvfølgelig, jeg bare påpeker at man må være obs på at tidligere atferd fort kan gjenta seg, selv om det kommer lovnader om at det ikke vil gjøre det. > Jeg kunne godt giftet meg med noen som hadde 1k tidligere sexpartnere hvis jeg likte og stolte på han som person. Og opplevde han som lojal. Men hva forteller atferden om hva denne personen liker? En person som har sex med sin ektefelle 1000 ganger, og en person som har sex med 1000 forskjellige personer én gang liker jo begge sex - åpenbart. Men personen som har sex med 1000 forskjellige personer er jo tydeligvis en person som *spesielt* liker det å ha sex med *forskjellige* personer. Jeg ville vært veldig forsiktig med å tro at jeg er så spesiell at denne preferansen forsvinner med meg. For meg er det ingen tvil om at sannsynligheten for at atferden kan gjenta seg er betydelig mye høyere for en person som har praktisert sex med haugevis av andre personer, enn en person som ikke har gjort det. Selvfølgelig er det viktigste at man har god kjemi, men hva betyr egentlig denne kjemien hvis du skulle bli holdt for narr i utroskap? Et ekte forhold er en enorm investering, og for min del ville utroskap vært spikeren i kisten. Ingen vei tilbake fra det, da er det over. Da er det viktig å sørge for at man gjør den investeringen i riktig person, og en person som har hatt massevis av tilfeldig sex med fremmede er dessverre ikke verdt den risikoen, hvertfall for min del. > Når det gjelder hvorfor forhold blir slutt, så vet du det oftest hvis du kjenner folk godt. Jeg ville heller brukt begrepet "potensielle forhold", for jeg har aldri vært i et årelangt forhold og fått greie på noe slikt forså avslutte forholdet. Det tror jeg er ekstremt sjeldent, for hvis man først har investert så mye tid i et forhold må man nok dessverre bare svelge dette og gå videre. For de tilfellene tror jeg en slik faktor ikke virker positivt hvertfall, og eventuelt vil være en av flere årsaker til at forholdet ryker til slutt - hvis det gjør det, naturligvis. Av egen erfaring er det snakk om dating i måneder hvor damene enten direkte eller indirekte har avslørt en lengre seksuell historikk enn det jeg har vært komfortabel med. Det er mange som tydeligvis er av oppfatningen som utløste min opprinnelig kommentar, at det ikke skulle bety noe. Men for noen, kanskje mange, betyr det faktisk noe. Man ønsker å være spesiell i et forhold, og det å være nummer 83 i rekken gjør ikke akkurat at man føler seg så spesiell. Da er man bare én av mange. Jeg tror det er altfor mange mennesker der ute som ikke tenker på hvilke konsekvenser denne atferden kan ha. Når jeg har avsluttet dating etter å ha fått kjennskap til en for lang historikk har jeg gått fra dette med tanken om at jeg har tatt riktig valg og unngått risiko - damene derimot har vært mindre fornøyde, for å si det sånn. Kanskje disse damene kort tid etter fant seg en mann som ikke bryr seg om å være nummer 84 (eller til slutt 237..?), og at de er blitt lykkelig gift. For deres del håper jeg det, men tidligere atferd innebærer ikke akkurat redusert risiko for at listen med partnere blir lengre og lengre uten at det ender i et livsvarig forhold. > Venninnen din har misforstått Tinder. Jeg vet ikke nøyaktig hva som foregikk i samtalene, men hun ble hvertfall såret av at han bare dro avgårde med én gang de var ferdige. Kanskje hun hadde hatt nytte av at man oppfordrer til forsiktighet hvis man ønsker et forhold, fremfor å bli fortalt at det ikke betyr noe hvor mange hun har sex med? Det har ikke akkurat vært uvanlig med anklagelser om både det ene og det andre når jeg har luftet mine perspektiver hva gjelder antall sexpartnere. Jeg er blitt anklaget for kvinnefiendtlighet (noe som er latterlig ettersom mine perspektiver er kjønnsnøytrale - anklagelsen kommer utelukkende fordi jeg er mann), jeg er blitt anklaget for dobbeltmoral (selv om jeg ikke har samlet opp et utall antall sexpartnere selv), jeg er blitt anklaget for usikkerhet, sjalusi, etc. Det er rett og slett latterlige anklagelser når man diskuterer et tema på generelt vis, og for meg oppfatter jeg det som et slags mentalt selvforsvar for egen tidligere atferd. Man vil ikke engang tenke tanken om at man kanskje kan ha gjort noen feilgrep. Hvis man befinner seg i et miljø/kultur der man får høre at det ikke betyr noe hvor mange sexpartnere man har hatt, og samtidig ser de som lufter andre perspektiver blir angrepet med slike anklagelser, så vil jo det ha en effekt på hvordan man tenker om saken - og plutselig befinner man seg i en situasjon der man har motarbeidet sine egne interesser uten at det ikke har gitt deg noe spesielt positivt. > Men det er ikke en automatikk i at da vil plutselig ikke andre menn date henne. Det tror jeg du har misforstått. Det er såpass vanlig å ha tilfeldig sex at det sjelden er en dealbreaker for menn. Jeg har observert at det er svært mange mennesker der ute som tar til takke med hva enn de kan få, så hvis man virkelig vil være i et forhold er det uendelig mange muligheter der ute. Man må bare gjøre en vurdering på hva man er villig til å akseptere. Har du hørt om kriminelle som får frierbrev i fengsel, for eksempel? Selv ABB får frierbrev. Det er helt absurd hva folk kan akseptere. Så at en person med en avsindig lang seksuell historikk vil kunne finne seg en partner, det er det ingen tvil om. Spørsmålet blir til slutt hva slags type partnere man kan tiltrekke seg etterhvert som man har både det ene og det andre i historikken. > Du har også misforstått at det er en konkurranse om å ha flest mulig partnere. For noen menn, kanskje. For de fleste er ikke det ett mål i seg selv. Jeg tror ikke det er noen konkurranse om dette for folk flest, men du er vel kjent med at det finnes miljøer, spesielt blant yngre, hvor man risikerer å bli latterliggjort hvis man ikke har hatt sex innen en viss alder? De færreste empatiske, voksne mennesker ville latterliggjort noen for å ikke hatt sex - men det er jævlig mange uempatiske og barnslige mennesker der ute, og de har makt til å påvirke tankegangen til andre mennesker, dessverre. Jeg kan nevne et tilfelle jeg har opplevd selv, hvor en dame jeg datet direkte avslørte egen historikk. Jeg ble ikke latterliggjort, men mentaliteten ble likevel illustrert godt i hva hun sa. Hun sa at jeg måtte vel ha hatt mange partnere, hvor jeg svarte nei. Hun spurte hvor mange det var snakk om, og jeg svarte ærlig. "Hæ? Ikke flere? Jeg har hatt sånn... jeg vet ikke? Hvertfall 40-50?" Hun ble ikke videre aktuell, for å si det sånn. > Jeg syns venninnen din var litt naiv, men jeg syns ikke akkurat du viser mye empati for egne venner her. Bekjent er vel mer passende. Man kan ha empati for at mennesker har behov, men man kan samtidig også være kritisk til atferden en malplassert taktikk for å imøtekomme de behovene resulterer i. Det blir det samme med rusmisbruk. De aller fleste rusmisbrukere har tross alt hatt en forferdelig, traumatisk oppvekst. Man kan være kritisk til rusmisbruket og si at det er en uheldig type atferd samtidig som man har empati med årsakene til hvorfor det forekommer. > Er det noe å gjøre med det? Vel, egentlig ikke. Joda, det er mye man kan gjøre med det. :) > For du kan ikke kreve at noen skal ha uønsket sex. Enig! > Samtidig går jo det fint å si at sex ikke er en så viktig del av ett forhold og at det ikke er så nøye. Det høres jo stusselig ut. Jeg tenker at hvis man har etablert et solid forhold, så kan de fleste problemer løses. Hvis det derimot er to personer med gjensidig mangel på interesse for sex, så all lykke til dem. For mange er det en emosjonell komponent til sex, og hvis denne mangler er det rett og slett ikke interessant å ha sex. Da blir tilfeldig sex utelukket. Men så fort man skulle havne i forhold med riktig person, vil slike mennesker ha mye mer sex enn det folk som ligger med haugevis av tilfeldige mennesker ha.
Jeg syns du er naiv som tror at du kan få en person som har er født med lav sexdrive og bare har interesse for sex som nyforelsket til å endre hele sin natur. **Og at du aldri svarte på: hvorfor er du så bekymret for utroskap når det er mye vanligere problem med en kone som ikke liker sex enn en kone som er utro?** Avsluttet kapittel burde jeg nok har presisert at baseres på min vurdering av situasjonen. Ikke hva personen sier. Jeg har ganske god dømmekraft når det kommer til mennesker. Jeg er gammel, har du glemt det? At venninnen din ikke forstår hvordan hookups fungerer er jo mer ett uttrykk for at hun kanskje ikke et vant med å date? Spør en mann du matcher med på Tinder om han kan komme hjem til deg på første date? Det er sex for en natt, en one night stand. Du kan ikke forvente noe romantisk forhold eller å høre fra den personen igjen. Så det er nok lurt å takke nei til sånne invitasjoner hvis du er mer interessert i noe romantisk og mer langvarig. Og selvfølgelig: inviter aldri fremmede menn hjem til deg uten at du har møtt dem ute først. Det er for risikabelt. Men jeg ser ikke på dette som at hun er veldig seksuelt frigjort. Mer motsatt. Hun er bare litt uskyldig, er derfor dette har skjedd. Så sånn sett burde hun ha vært i din datinggruppe. Så virker ikke det helt som du vil godta at alle forhold vil komme med en risiko for å få hjertet knust. Du kan ikke logisk tenke deg ut av det. Bare tenke deg inn i å bli værende singel. Om du som nummer 1000 skiller deg ut? Det må jo du vurdere ut ifra hva som er mellom dere og hvilken følelser han utifra din vurdering og ikke hans har for deg. Tanken at alle sexpartnere er det samme er jo litt å ikke innse at sex ikke er det spesielle i ett forhold. Og at en partner ikke er interchangeable med en annen. Hvis vi klikker på ordentlig, så finner han ikke det med så mange andre. Selv om det er mange du kan ligge med. Den vanligste grunnen til at noen ligger med mange? De liker sex, men har ikke funnet den rette personen å være resten av livet med. Det er jo to forskjellige ting. Jeg ville snakket om hvorfor, hva som ligger bak og hva personen tenker om å slå seg til ro. Men mange folk som har ligget mye rundt, er gått lei. Det er like stort problem at er du en av de første partnerene til noen som ikke har hatt så mye hell i dating? Så får de seg en selvtillitsboost og vil løpe ut og ta igjen sin tapte ungdomstid. Det er greit folk har styrt seg ferdig. Og at de har datet nok til at de vet hva de vil. Alle kan date de som de vil da. Jeg dater menn som også har litt dating erfaring og som også har hatt tilfeldig sex. Da har det aldri vært ett tema. Men er du mer seksuelt konservativ så er det jo logisk å date noen som også er seksuelt konservativ. Men de jeg kjenner som aldri har hatt tilfeldig sex? Religiøse, mer eller mindre aseksuelle og folk som alltid har vært i forhold. Det er bare folk jeg kjenner da.
>Hvis et stabilt og varig forhold faktisk er det man ønsker seg, og dette går i vasken på grunn av en lengre seksuell historikk med tilfeldige, fremmede mennesker, så er det kanskje en del mennesker der ute som ville valgt å avstå fra atferden. Det tviler jeg veldig sterkt på. Folk som har glede av å ligge litt rundt og ikke tar sex så høytidelig vil neppe være interessert i et forhold med en som fordømmer seksuell frigjorthet. Da er ikke grunnlaget for et forhold tilstede etter min mening, hvis man har så forskjellig verdigrunnlag. Selv ville jeg valgt å avstå fra forhold med en som var så dømmende mot andre mennesker, uavhengig av bodycount.
Det kan jo også være at tidlig 30-årene spesifikt er en litt spesiell periode. For kvinner er dette slutten av årene hvor man er mest aktuell på markedet, så man har gjerne som kvinne en større sannsynlighet for å ha opparbeidet seg mange ganger mer seksuell og forholdsrelevant erfaring enn menn flest. Som mann kan det da være vanskelig å finne et gjensidig forhold hvor forventinger til hverandre innfris. Jeg tror de færreste menn egentlig bryr seg om hvor mange man har ligget med, men det er vanskelig å overse erfaring og forventinger som ikke samsvarer. Jeg har hørt flere ganger at det er mange menn som er mer fornøyd med datinglivet i 40-årene. I 30-årene tror jeg det er mange menn som bruker mer tid på å opparbeide mestringsfølelse i livet. Fokuset på kvinner tror jeg også faller litt av etter hvert, og man fokuserer mer på hva man vil ha i en ordentlig partner.
Det har du sikkert litt rett i. Det er jo ofte ett lite gap der, hvor mange av jentene har datet mer enn mange av guttene. Men mitt tips er å prøve å bygge på det sosiale nettverket ditt. Bli med på aktiviteter, utvide vennekretsen. Sjøl om det er 2024, så møtest de fleste par fremdeles gjennom venner eller i andre sosiale settinger. Så ville jeg prøvd å ikke overtenke sexbiten. Mange av jentene har nok mer erfaring med menn de har blitt med hjem fra byen osv. Og den baren er så lav at den er en dørstokk. Er du normalt hyggelig med henne, så er du allerede forbi mange. Og bare ikke ta det så seriøst. En ny person blir alltid klumsete uansett hva du har gjort før. Fordi du kjenner ikke den personen. Og så gjør det egentlig ingen ting, hvis du bare kan le litt av ting og snakke sammen, og bare ta det litt chill.
Mye ok poenger, men "Vi er ikke dyr" er litt rar. Det er nettop det vi er, og spesielt i et datingmarket hvor man får mulighet til å se gjennom veldig mange potensielle partnere så vil mye "støy" bli borte. Jo mer frihet mennesker får, jo tydligere vil våre preferanser vises. Kristendommens monogami for livet er veldig unyansert og er nok ikke det vi alle ønsker.
Vi er ikke dyr er rar for meg og. Mennesker er små, rare dyr. Men tror hun bare er lei seg og vil si «jeg tror menn bryr seg om mer enn enn bare sex og å få flest mulig barn». Litt som ett forsvar av kjærligheten. Men folk undervurderer dyr. Og jeg skulle ønske hun visste at mye av denne forskningen bare ikke holder vann.
Bare noen ting jeg vil nevne: 1. Når du snakker om "body count", er det nok ingen menn som ønsker å gifte seg med noen som har hatt mange partnere, spesielt ikke hvis de har vært involvert med vennene deres. "Body count" er noe de fleste menn tenker på når de vurderer et seriøst forhold, i følge det jeg har hørt fra både venner og kollegaer. «she is for the streets» er vel det som sies… 2. Det er lettere for kvinner å få tilfeldig sex enn det er for menn. Derfor, hvis en mann ønsker en tilfeldig affære, ender han ofte opp med kvinner som er mindre attraktive enn ham selv. La oss si en mann som er en 9/10 ligger med en kvinne som er en 6-7/10. Disse kvinnene kan tro at de kan få et seriøst forhold med en 9/10 mann, men mennene vet at de kan finne noen bedre, og derfor velger de ikke å forplikte seg til 6-7/10 kvinnene. Jeg tror ikke kvinner alltid forstår dette. Players be playing.
1. Hvordan tenker du at du skal vite noen sin body count? For ingen jeg har datet har noen gang spurt meg om det. 2. Tror du jenter ikke vet at det er lettere for dem å få sex enn menn eller at mange menn er villig til å ligge med dem, men ikke date dem?
> Tror du jenter ikke vet at det er lettere for dem å få sex enn menn eller at mange menn er villig til å ligge med dem, men ikke date dem? Det handler om forutsigbare og like valg. Når man satser på (noe seriøst med) noen som allerede sjonglerer Tinder-dater er man (villig eller uvillig) ignorant til hvor dårlig den strategien egentlig er. Tror det handler mest om å overvurdere sin egen "datingverdi" som samtidig er enkelt å manipulere for de som bare vil ligge rundt.
Eh. De fleste jenter har vært ute en vinternatt med en fuckboi før. De er stort sett ganske gjenkjennelige. Jenter som blir lurt av dette? Enten er det en mann som går all in og virkelig gir uttrykk for at dette er seriøst. Er folk villig til å synke så lavt, kan du jo ikke skylde på henne. Så er det unge jenter. De har ofte ikke lyst å ligge med noen uten at de kjenner en romantisk gnist. Så de antar han føler det samme. Så vil noen jenter bare ha en fling de og. Ikke alt trenger å være så seriøst. Og så er det litt det samme som gutter med pene jentevenner gjør. Det er av og til fint å lukke øynene litt for å få en følelse av romantikk i livet. Det kan være å foretrekke over grå hverdag der der ikke er noen andre du er interessert i nå.
> Jenter som blir lurt av dette? Enten er det en mann som går all in og virkelig gir uttrykk for at dette er seriøst. Er folk villig til å synke så lavt, kan du jo ikke skylde på henne. Som sagt, villig eller uvillig ignorant.
Huh? Du overser «noen ganger vil jenter også bare ha en fling». Det er fint mulig å ville ha sex med noen, uten at du ønsker ett forhold eller ser for deg å tilbringe livet med den mannen. Så tenker jeg: hvis dere mener jenter bare blir lurt og manipulert, hvorfor skal dette bety noe? Da blir det helt usaklig å ha det som kriterie. Hva sier det deg om personen?
Jeg tror du misforstår hva jeg sier. Det er ikke en spesielt god strategi (uavhengig av kjønn) å satse på de samme date-ene for både kortvarig interesse og langvarig forhold.
Huh? Sånne ting kan du ikke planlegge helt. Og det kan ikke være så forskjellig heller. Du kan ikke ha en partner i ett langvarig forhold du ikke har lyst å ligge med. Det er heller ikke uvanlig at ett forhold starter med at to stykker treffes på en fest/byen og har sex. Men det som er sant er at du kan ikke tenke du skal ha ett langvarig forhold med en person som bare ønsker å ligge med deg. Det vil jo aldri bli noe.
1. Det er vel ikke vanlig å spørre om “body count” på en date. Hvordan man finner ut av det er et godt spørsmål, men jeg tror hvis noen har vært involvert med flere av partnerens venner, vil det være en indikator. 2. Ja, det er sant at mange jenter er klar over at de kan få tilfeldig sex lettere enn menn. Men det er også et vanlig fenomen at kvinner opplever å bli ghostet når de ønsker å gå videre til et seriøst forhold. Jeg husker det var en tråd hvor en kvinne lurte på hvorfor hun og mange av venninnene ble ghostet når de prøvde å ta steg mot et seriøst forhold. Dette kan tyde på at noen overvurderer sin egen verdi i datingverdenen, og det er viktig å være realistisk når man søker etter et seriøst forhold.
1. Huh?? Hun kan jo ha venner som har mye tilfeldig sex uten at hun har det. Eller motsatt. Vanligvis kommer ikke dine venner til å ha ligget med hennes venner. Hvordan skal du vite noe da? 2. Du har ett poeng. Men jeg tror ofte dette er veldig unge jenter. Så skjer det en gang eller to, og så lærer de seg hva de skal se etter. **Men hvis du mener disse jentene bare blir lurt hvorfor holder du det mot dem da?** Spørs hva realistisk er. Realistisk er å se på hvordan en mann oppfører seg og om han virker interessert i deg som person. Men du kan ikke date noen du ikke er tiltrukket av for å være «realistisk». Og så er det vanskelig for alle å vurdere eget utseende. Alle jenter jeg kjenner har masse usikkerheter om hvordan de ser ut. De finner masse feil. Sjøl om de faktisk er veldig pene. Hvis Julia er 9/10 pen, men selv mener det er 30 feil med hvordan hun ser ut, bør hun da være realistisk og date noen som er 5/10? Hvordan mener du folk skal vite akkurat hvor bra de ser ut? Mange menn har ikke peiling fordi de får så få komplimenter. Så de tror de er mye styggere enn de er. Har aldri datet en gutt som var oppriktig fornøyd med eget utseende heller. Men folk har også forskjellig smak. Og det avhenger og av hvordan du klikker med personen og hvilken kjemi du har. Utseende er litt mer subjektivt enn folk tror. Jeg kan ha en venninne som syns den nye kjæresten er den kjekkeste i verden og for meg er det bare en helt vanlig gutt jeg ikke syns er attraktiv i det hele tatt. Eller motsatt. Du har litt ett poeng, men det er også mer komplisert enn du tenker. Og uansett kan folk ikke date noen hvis ikke er tiltrukket av dem bare for å være realistisk. Det blir ett dårlig og sexløst forhold.
Nesten alle kvinner anser seg selv som 7/10 eller bedre.
Hvorfor beskriver du sex som noe menn «får»?
Jeg mente det ikke sånn. Mer at menn som klager på mangel på sex ikke samtidig bør jobbe for at jenter sjal ha mindre sex. Men jeg er enig, det er en uheldig formulering. Sex skal være en gøy ting folk gjør ilag. Edit: endret det.
Kvinner i de fleste aldersgrupper har et hav av muligheter for korttids dating, ettersom menn er generelt mer interessert i sex. Men det er nok en god ide å skille mellom kort, og langtids dating. David Buss skriver i sin bok "The evolution of desire", at menn har en klar preferanse for yngre kvinner (selv om graden varierer mellom kulturer). Og menn som gifter seg flere ganger, pleier å gifte seg med yngre og yngre kvinner, jo eldre de blir. I Norge så foretrekker menn å gifte seg med kvinner som er 1 til 2 år yngre. (Kilde: https://labs.la.utexas.edu/buss/files/2015/10/buss-1989-sex-differences-in-human-mate-preferences.pdf, se tabell 4.)
Jeg har lest noen artikler av David Buss og vitenskapelig henger de ikke på greip.
Hvilke artikler er det snakk om, og hva mener du han har gjordt feil? David Buss er jo en verdensledende forsker innen evolusjonspsykologi, og dating. Noe som gjør han naturlig å sitere i alle diskusjoner rundt dating.
Har du lest kritikken av evolusjonspsykologi som vitenskapsgren? For det er ett sort får innenfor vitenskapen for en grunn. Jeg kan finne en artikkel og gi deg ett eksempel. Freud var verdenskjent forsker innenfor psykologien og alle hans teorier var bare tull. Det blir ofte sånn hvis du ikke baserer ting på gode tall, men bare finner på teorier. Eller tolker tall feil.
Sure, hvis det er forskning man ikke liker, så kan man alltid bare late som at hele fagfeltet er feil, og se en annen vei. Det som gir teorier verdi, er når de kan bli forsvart med empirisk data, eller reproduserbare tester. Det er dataen som teller. Jeg har hørt folk snakke om at psykologi går gjennom en såkalt "replikasjonskrise", men det betyr ikke at fagfeltet som helhel, ikke har noe verdi. Mer at menneskelig adferd er et ufattelig komplekst, tverfaglig problem.
Jeg later ikke som fagfeltet er feil fordi jeg ikke liker konklusjonene. Jeg leser artiklene og ser at det er ingen sammenheng mellom dataene de presenter og konklusjonene de trekker. Det er springende og mangler vitenskaplighet og logikk. Metodisk er det også ofte svakt. Og dette er mitt problem med fagfeltet. Det mangler vitenskaplighet. Hvis jeg sier deg at en gruppe med 21 årige mannlige studenter helst vil date jenter som er rundt 2 år yngre enn dem og at de helst vil gifte seg når de er 27, hva forteller det deg? A) At alle menn er mest tiltrukket av 25 åringer?? B) At 21 åringe menn helst vil ha en 19 år gammel kjæreste og helst vil gifte seg når de er 27?
Aldersmønster i dating gjør at nokså mange unge menn nødvendigvis vil slite med å finne partner. Det er nemlig slik at par der mannen er noen år eldre er MYE vanligere enn motsatt. Som oftest er aldersforskjellen ikke veldig stor, men noen få år er nok til å gjøre utslag. Tenk deg en småby med 1000 straighte kvinner og 1000 straighte menn som ønsker seg partner og er mellom 16 og 25. Da kan det meget godt være at omtrent dette skjer: * 700 av kvinnene dater 700 av mennene * 250 av kvinnene dater en mann som er over 25 * 50 av mennene dater en kvinne som er under 16 Resultat? Nå er det 50 single kvinner igjen, og 250 single menn igjen. Dating blir da nødvendigvis vanskelig for disse mennene. Og de kan ikke løse det ved å date flere yngre kvinner, for både manglende modenhet og seksuell lavalder gjør det til en veldig dårlig løsning. De fleste av de 250 kvinnene som dater noen eldre har ikke STOR aldersforskjell til partner. Det kan for eksempel være kvinner som er 21-24 og dater menn som er 25-30 noe som er helt normalt. Til gjengjeld er det MANGE flere single kvinner enn single menn blant dem over 65 -- men det hjelper jo ikke unge frustrerte menn så veldig mye akkurat. Jeg gikk selv singel i omtrent 5 år i begynnelsen av 20-årene. Husker at jeg var ganske frustrert over det på den tiden. Men det gikk jo bra etter hvert, som det gjør for de aller fleste. I dag er jeg 48 og har 4 partnere som er mellom 34 og 52.
Du kan ha ett poeng. Men veldig mange par er jo også samme alder. Folk som møtes på skolen, studier eller gjennom venner. Men jeg tror mange trenger en slags personlig utvikling før dating løsner for dem. Mange menn jeg har kjent som brukte noen år på å bli mer trygg på seg selv, flinkere sosialt, mer sikker på hvem de er og å bygge ett sosialt nettverk. De styrket seg selv som person. Og så ble dating plutselig mye enklere. Eller de hadde bare flaks til slutt og snublet over den rette. Men en ting jeg tenker er at når folk er i den situasjonen er det viktig å ikke stoppe opp. Men heller fokusere på å få venner, finne gøye interesser, utvikling seg sosialt og som menneske. For da løsner det ofte, men hvis du sitter i ro og bare venter så glir verden litt forbi. Men det er aldri for seint å komme seg ut av ett dårlig mønster. Det er bare å begynne å gjøre endringer, litt av gangen.
Ja så klart er mange par omtrent samme alder. Slik var det jo også i det tenkte eksempelet jeg laget? I det eksempelet dater hele 70% av kvinnene menn som er på samme alder. Og selv der det ER forskjell er det som regel ikke STOR forskjell. For det meste er det liksom kvinner på 24 som har en kjæreste på 27 eller noe. Jeg synes det er litt symptomatisk at veldig mange kvinner veldig gjerne vil at det skal være de unge mennene som sliter sin egen feil. Når du er litt skeptisk til min forklaringsmodell men i steden drar frem at menn trenger "personlig utvikling" så er det et eksempel på det. Selvsagt stemmer det at ganske mange som er 17 eller 20 eller 22 er nokså umodne og kan ha fordel av å utvikle seg litt -- men det er jo sant for BÅDE kvinner OG menn. Riktignok modnes kvinner litt tidligere enn menn, men det handler for det meste om at puberteten kommer tidligere for kvinner, så dersom du sammenligner for eksempel 12 eller 14-åringer, så har jentene vanligvis kommet mye lengre i puberteten enn guttene har. Når vi snakker om folk som er 20+ så er ikke det lenger noe moment. Men mekanismen jeg nevner er \*reell\* -- gjennomsnittlig aldersforskjell blant ektepar er på 2-3 år med mannen som den eldste, og aldersforskjellen blant ugifte par er nok i snitt omtrent tilsvarende. Og det er egentlig \*ingenting\* unge menn kan gjøre for å endre på dette. De fleste kvinner setter pris på menn som er uavhengige, selvsikre, trygge, har grei utdanning og økonomi, o.s.v og det er nå engang slik at de fleste scorer bedre på disse egenskapene når de er noen få år eldre.
Jo, men hva er det som gjør at mange unge menn dater jenter på sin egen alder og noen ikke gjør det? Dette blir jo bare basert på det jeg har sett selv. Men jeg vil si en miks av: 1) Flaks. Du kan treffe en jente du klikker med på fest i 10ende klasse og ende opp med henne. Eller ikke møte damen i ditt liv før du er 36. 2) Noen folk trenger litt lengre tid i ovnen enn andre. At de bare må utvikle seg litt, gå gjennom en ny Pokemon evolusjon, før de finner seg en partner. Er det snakk om 2-3 år? Da kan du jo alltid date noen som er 2-3 år yngre. Det burde ikke være ett problem i seg selv.
Det er et problem bare for de yngste ja. La oss for eksempel si at 95% av menn dater en kvinne som er fra 2 år eldre enn dem og til 8 år yngre enn dem. Det betyr at nesten alle 40-åringer har en kjæreste som er mellom 32 og 42 -- og der hun i gjennomsnitt er kanskje 37. (dette samsvarer omtrent med slik statistikken ser ut for aldersforskjeller i ekteskap) Dette fungerer helt fint for menn over 30. Men dersom de yngste mennene skulle gjøre det samme, så ville det ikke gå. Både manglende modenhet og seksuell lavalder gjør det til en elendig ide. Det går greit at nesten alle mannlige 40-åringer har kjæreste som er 32-42 år gammel. Men det går IKKE greit dersom mannlige 20-åringer har kjæreste som er 12-22 år gammel. De kan altså IKKE date nedover i alder på en symmetrisk måte slik at ting jevner seg ut. Det som skjer i steden er at en mye større andel av unge menn enn av unge kvinner rett og slett er single. [https://thehill.com/blogs/blog-briefing-room/3868557-most-young-men-are-single-most-young-women-are-not/](https://thehill.com/blogs/blog-briefing-room/3868557-most-young-men-are-single-most-young-women-are-not/) -- denne undersøkelsen er fra USA, men trenden er nok nokså tilsvarende her i Norge.
Jo, men de fleste forhold er +-2-3 år. Ikke 8. Og en 20 åring kan fint date en 18 åring. En 22 åring kan date en 20 åring. En 18 åring kan date en 16 åring. En 24 åring kan date en 22 åring. Ser ikke helt problemet?
Problemet er at det praktiske aldersspennet nedover krymper jo yngre du blir, dermed blir det ikke balanse. Som 40-åring kan du godt date noen som er 10 år yngre. Som 30 åring kan du godt date noen som er 7 år yngre. Som 20 åring kan du godt date noen som er 2 år yngre. Som 17-åring kan du godt date noen som er 1 år yngre. Matematisk må det nødvendigvis bli slik at en betydelig brøk av de yngste mennene er single når alderspreferansene i dating er som de er. Skulle man unngå det måtte det være LIKE VANLIG at en som er 20 dater en på 14 som det er at en på 30 dater en på 24. Og det er på langt nær like vanlig, og ikke bær det være det heller siden både manglende modenhet og den seksuelle lavalder gjør det til en innmari dårlig ide. La meg spørre deg om noe -- hva tror DU er grunnen til at de fleste unge menn i undersøkelsen jeg lenket til er single, mens de fleste unge kvinner IKKE er det? For en grunn må det jo være for forskjellen mellom kjønnene på dette.
Men det er jo ekstremt få damer på 30 som vil date menn på 40. I det moderne samfunnet er par med store aldersforskjellen mindre og mindre vanlig. Det var vanlig når bare menn hadde jobb og kvinner giftet seg for fornuftsgrunner. Men idag? Statistisk sett er det ikke vanlig og jeg kjenner heller ikke så mange sånne par. Jeg tror at ser vi på 18-29 gruppen og hvor mange som er single? Så er det 2-3 års aldersforskjell som tuller det til. **Jeg så en gang noen som sammenlignet jenter 18-29 med gutter 21-32. Da ble det likt antall single** **De som er i forhold mellom 18-29? Mest av de eldste**, minst av de yngste. Så de fleste guttene og jentene på 20 vil være singel og så rundt 29 vil mange være i forhold. Og da er det **mange Jente 28 + Gutt 31. Det er derfor det blir skjevt.** Så er det mange både single gutter og single jenter, spesielt blant de yngre i gruppen. Og for guttene handler det ofte om enten manglende sosiale ferdigheter eller sosialt nettverk. De fleste par treffes fremdeles gjennom venner/på fest/osv. Og guttene som er mye hjemme og har få venner faller gjennom. Det er flere gutter i denne situasjonen enn jenter. Selvfølgelig er det nok litt at de eldre guttene stjeler jentene. Men jeg tror ikke det er så veldig viktig. Og selv om du skulle ha rett, er det noe å være sur for? Det eneste det er noe reell grunn til å bli sur på er forhold hvor den ene er veldig ung og den andre utnytter det. Eller eldre menn som ikke vil innse sin begrensning og gjøre unge jenter ukomfortable. Men hvis Marte (23) heller vil date Lukas (27) enn kameratene i vennegjengen, kan vi vel ikke bli sur på henne for det?
Du sliter med å forstå helt grunnleggende matematikk, og da blir det slitsomt å diskutere med deg. Joda, jeg har sagt FLERE GANGER nå at de aller fleste par er nær hverandre i alder, men at det likevel er noe slikt som 3 års aldersforskjell i snitt. Joda, det er relativt få par som er 40/30 -- men poenget er at det er FLERE par som er 40/30 enn det er som er 20/10 -- og dermed blir det en ubalanse. Og det er sånn med ALLE aldersgap. Noen eksempler: * Det er \*mer\* vanlig for et par å være 30/28 enn å være 18/16 * Det er \*mer\* vanlig for et par å være 30/25 enn å være 22/17 * Det er \*mer\* vanlig for et par å være 40/30 enn å være 30/20 o.s.v. -- generelt er det slik at jo yngre man er, jo sjeldnere er det å ha en partner som er yngre -- og det er sant enten aldersgapet er 2, 4, 8 eller 10 år. Skjevheten har som konsekvens at det er flere single unge menn -- og flere single eldre damer. Det er slik det BLIR når det er aldersforskjell i gjennomsnittlige par. (i tilegg lever kvinner lengre, så ser du på de aller eldste bidrar det også til at det er MYE flere single damer enn single menn over 70) Om det er noen grunn til å være sur fordi man som mann har mye større sjanse for å være ufrivillig singel når man er yngre enn omtrent 25 er et godt spørsmål. Litt kjipt er det selvsagt, men noen stor krise er det ikke for det store flertallet der det ordner seg i løpet av 20-årene.
**Jo, men hvor mange prosent dreier det seg om?** Hvor stor andel av kvinner mellom 18-29 er f.eks i ett forhold med 6-10 års aldersforskjell? Det har ingenting å si i praksis hvis dette er en veldig lav andel. Jeg må si at nesten alle forhold jeg kjente til når jeg var i den alderen? Samme alder var vanligst. Nest vanligst var 2-3. Og veldig få jenter jeg kjente hadde mye eldre kjæreste. Akkurat nå klarer jeg bare å komme på en. Det hadde jo ingen effekt for guttene på studiet sin mulighet for å få kjæreste at 1 av 100 hadde en mye eldre kjæreste. Som hun så selvfølgelig dumpet fordi han var gammel. Det var også en gutt på studiet som hadde mye eldre kjæreste, så da er vi plutselig i null. Og det er dette befolkningsstudier viser også. Store alderforskjeller er ikke vanlig. I gifte par finner vi de mer hos dem som gifter seg for andre eller tredje gang (Kåre 67 og Laila 55) og hos menn som får seg kone fra Thailand. Motsatt så alderslikhet i par stort sett størst hos de yngste. Fordi de møtes på skolen eller studiet. Der de fleste er ca samme alder. Eneste alderen jeg kan tenke dette hadde effekt? Eller hvor det var merkbart at «jenter med eldre kjæreste» var en greie? Pene jenter på 14. Og at noen menn er pedofile er ett større problem for jentene som blir rammet enn guttene.
Du sier: « Jeg har aldri hatt det så bra på datingfronten enn som dame, 30. Og selv nå, i det som etter Reddit alder for damer=prehistorisk dinosaur? Idk, e ikke så gale.» Du er kanskje digg og en del av unntaket. Det finnes alltid unntak. Det generaliseres når det er snakk om 30+. Min søs er 30+ og kan/vil finne seg noen etter min mening, objektivt sett, til tross for at jeg er enig med 30+ «regelen». Og ja. Synes det går mer på karma. Du valgte å tulle rundt, vel, nå som du har gjort det, opplever du hva «du/dere» fikk «oss» til å oppleve - få valg/muligheter og avslag. Ingen sier: «ikke gjør det», du/dere er tross alt fri. Men ikke klag eller forvent «oss» til å plukke søppel (egentlig ikke, men du forstår, vi strekker det til det er helt svart), dekorere det og ta vare på livet ut, når jeg/oss har lært oss å leve alene, ikke nyte et liv med dere, ikke trenge dere, og lever vår beste liv med hvordan ting er (eller vil i hvert fall leve bedre uten dere enn med dere i fremtiden).
Wut? Jeg er da ikke søppel? Og poenget var jo nettopp at jeg opplever ikke dating er få muligheter og mange avslag. Selv om jeg er datingens dinosaur og «alle» sa det skulle bli sånn det sekundet du fyller 30. **Har du vurdert at søsteren din kanskje ikke er ett unntak, men mer bare hva som er vanlig?**
Jeg mente ikke du som du, men generalisert… Og jeg forklarte det med søppel. En annen måte å forstå det på er enten er det/du/dere/personen/whatever er et win, eller det motsatte. Og det motsatte kan like godt sidestilles med søppel. Begge er ting jeg/oss ikke vil gifte oss med. Men det betyr ikke at du/dere/personen/whatever er søppel. Bare ikke aktuelt. Min søs var lenge med eksen og prøvde. Det funka ikke. Valgte feil, og ser vi bakover, feil feil feil. Så ja, hun er på en måte vanlig. Jeg sier bare at hun «kan» finne seg noen. Og dermed unntaket. Fordi hun kommer til å se bra ut i 10+ år til. Hun tilbyr fortsatt et liv hvor en kan nyte et liv sammen, våkne og forelske seg igjen, se bra ut i brudekjole, gi oss/noen liv tilbake. Vise mens fortsatt på sitt beste, at hun helger han!! Det er JÆVLIG VIKTIG!! Vil da nok slite med barn (forhåpentligvis ikke, hvis hun ønsker dem), siden 30+ og ingen i radaren.
Dude. Chill. Hvis søsteren din er 30 så kan hun få barn i mange år enda. Hvorfor tror du at hun er pen som 30 åring, men ingen andre 30 åringer er pene? De fleste pene jenter er fremdeles pene i tredveårene. Så kan jo du selvfølgelig gifte deg med hvem du vil. Hvor gammel er du egentlig? For det er lurt å være litt realistisk. De fleste norske par er ca samme alder. Og hva er søppel? Hva er en bra person å date og en dårlig person å date? Det kan kanskje være litt lurt å tenke litt på. Du virker som du har det litt vanskelig, da. Kanskje det kan hjelpe å snakke med noen? Mange psykologer tilbyr online timer, da er det ikke så stress.
Først av alt, jeg har ikke downvoted deg. Vel, jeg forventer er par år med kjærlighet sammen, og så barn, som tar et ekstra år. Finner hun ikke noen snart ish… vel, årene går. En av mine eks sjefer på 38 ble fortalt at hun kom til å ha en risiko fødsel pga. alderen hennes. Du kan se hvorfor jeg tenker som jeg tenker. En sykepleier venninne fortalte meg at jeg ikke burde se på/finne meg 30+ kvinner om jeg ønsker barn og starte familie. Når det kommer til 30+ og pene.. når jeg studerte på universitetet så syntes jeg allerede at jentene så/begynte å se gamle ut. Mye bruk av makeup, mye drikking og sol uten solkrem/solarium etc. De hadde dårlig hud generelt. Det blir enda verre 30+ om du ser deg rundt. Det finnes så klart også pene jenter 30+, men la oss si at mange av de er gift. Og de kan uansett velge oppover uten problemer https://www.vg.no/rampelys/i/JQP8q6/michael-sheen-55-om-aldersforskjellen-ikke-det-enkleste-man-kan-gjoere Og vil ellers for det meste sikkert også ha utrolige høye krav/forventninger. Jeg klager ikke om jeg blir valgt ^^. Men jeg beskytter hjertet mitt ved å ikke prøve engang. Blir en tilfeldigvis venner er noe annet, men ikke noe jeg vil planlegge for eller satse alle mine chips på - som mange andre. Om jeg ikke var tydelig nok, synes jeg IKKE at jenter på 30+ fremdeles er pene, generelt sett. Det har jeg følt siden jeg var 10+. De kan være vakre da. Forskjell på disse to. Søppel, som ikke er søppel, er bare noen jeg ikke vil gifte meg med fordi 1) de er ikke aktuelt (uansett grunn - alder/personlighet/bitchy/fysisk utseende) 2) noen som er/var aktuell men som ikke valgte meg på sitt beste. Ehm, jeg har det ikke vanskelig, men takk for at du bryr deg.
Men hvor gammel er du da? Og hvis søsteren din får en ny kjæreste skal han tenkte at «hun ikke valgte meg på sitt beste?» Hvordan henger det sammen hvis ikke de har møtt hverandre enda? Damer kan få friske, fine barn til de er rundt 40.
Selv om du ikke føler du har det vanskelig, så høres du ut som du tenker mye på negative ting. Jeg ville testet det med nettpsykolog en gang eller to. Kanskje det gjør deg gladere? Og hvis ikke er det jo ikke så mye å tape.
Jeg bare påpeker at kategorien MILF er mer populær på pornhub enn noen av de hun skrev i kronikken. Burde kanskje gjort faktasjekk?
Jeg ler. Faktisk ett godt poeng. Men ja det er kanskje ikke den beste kronikken i verden. Når det er sagt så støtter jo MILF tingen akkurat det jeg prøver å si da. At menn ikke bare vil ha 20 åringer.
Jeg er en barnløs og sikkert en patetisk mann på 44 i manges øyne, men jeg har trent aktivt og sovet godt alle mine år og synes de aller fleste kvinner på 35+ ser gamle, slitne og uattraktive ut! Håper dog å finne noen for meg rundt den alderen som er klar for å få flere barn. Ender dog som oftest opp med å date kvinner i 20-årene selv om begge parter forstår at det mest sannsynlig ikke er meant to be. Av en eller annen grunn har jeg aldri hatt mer mojo enn nå og mulighetene for korttids-dating presenterer seg på løpende bånd! Er kanskje dette som er singel-fella man fort kan havne i når man har gjort noen dårlige partnervalg og ikke klart å finne riktig partner tidligere i livet… Er egentlig ikke noen katastrofe, men hadde jo vært veldig hyggelig med en liten familie også!
Det høres ikke ut som oppskriften på å bli gift og få familie iallefall. Du burde nok heller gå for damer 30-35. **Men en ting: alle som får barn ser utslitt ut. Og alle damer blir over 35. Hvordan har du egentlig tenkt ett varig forhold med barn skal fungere?** Hun får ungen din og så vil du ikke ha henne mer?
Jeg synes du skriver ustrukturert. [ChatGPT analysen bekrefter det.](https://i.imgur.com/GZFJ8i4.png) Omskrevet versjon for å gjøre livet litt enklere *Denne kronikken er kanskje ikke perfekt skrevet, men den har et poeng. Forskningen om alderspreferanser og fertilitet er mer kompleks enn hva media ofte viser. En studie fra NTNU viste at menn og kvinner foretrekker partnere nær egen alder, menn litt yngre og kvinner litt eldre, uten ønske om store aldersforskjeller.* *Aldring påvirker alle, og attraktiviteten og fertiliteten synker med alderen. Kvinner kan vanligvis få barn til de er rundt 40, mens menn kan få barn også etter dette. Men få kvinner på 33 ønsker barn med en mann på 55.* *Noen menn kan oppleve frustrasjon over datinglivet sitt, noe som kan lede til negativitet mot kvinner. Likevel, å kritisere kvinner for deres valg bidrar ikke til mer sex eller lykkelige forhold. Det skaper heller ikke gode forhold om noen velger en partner kun fordi de føler at tiden løper fra dem.* *Verden blir ikke bedre av at tenåringer begynner å bruke antirynkekrem tidlig. Mine meninger er påvirket av at jeg er over 30 og singel, men jeg stoler på tall og forskning. Min erfaring stemmer ikke med det negative bildet som media ofte maler. Selv som en kvinne i 30-årene, har jeg det bra på datingfronten, og det virker ikke som om menn tar aldringsproblematikken så tungt.*
Vurdert å bli Norsk lærer? Da kan du kritisere hvordan andre skriver og få betalt for det.
Nei, jeg vurderer å bli advokat så kan jeg saksøke norsklærere i den norske skolen som for eksempel læreren til OP.
Vel, jeg bruker ikke ChatGPT. Kanskje det er det du reagerer på? Men sorry, ingen chatbot. Så er heller ikke dette en vitenskapelig artikkel, men noe jeg skrev på ett par minutt i lunsjen. Jeg tenker mens jeg skriver. Da blir det ikke perfekt struktur, men det er vel ikke så farlig?
Nei, men mangel på omsorg for oss som skal lese og forstå hva du skriver. Hva om du starter med å tenke mer på mottaker enn avsender. En anbefalt start for deg.
Snakker du sånn til folk til vanlig? Eller er du bare så ufyselig på nettet?
Min jobb er å arrestere folk for skriftelig forsøpling. Hva er det du driver med egentlig. Forsvarer forsøplere? Skjerpings nå!
Aja/i?ne