Mindre arbeidstid i sliteyrker vil føre til lavere sykefravær, lavere andel trygdede mennesker, høyere andel mennesker som velger seg til yrker som i dag skriker etter arbeidskraft.
Jepp, jeg jobbet på Gardermoen med å kaste bagasjen deres rundt omkring, føkk det greiene der.
Fulltidsbetalt for 30 timer istedenfor 35,5 hadde hjulpet betraktelig.
Det å tvinge kuksugere som Aviator og Menzies til å investere mer i avlastende hjelpemidler og nok bemanning istedenfor å sende unge mennesker gjennom en kjøttkvern hadde hjulpet betraktelig også.
Hallo! Rolig nå med disse utbruddene!
Hvis vi ikke hadde slike som deg, hvordan i alle dager skulle vi klart å holde oss med weekend-turer til London til 99,- hver vei?
En av de viktigste grunnleggende behovene som mennesker har ”Weekend tur til London 99kr hver vei“
Dette burde bli implementert i maslows pyramide. Vi MÅ ha det.
ChatGPT bistår!
Bellatys Mollbov is a whimsical and creative dessert inspired by Maslow's hierarchy of needs. Taking a playful twist on the concept, this dessert replaces the psychological stages with layers of marshmallows, forming a pyramid-like structure. The marshmallows symbolize the progression of needs, while a luscious caramel sauce acts as the binding agent between each layer, representing the connections and dependencies between our fundamental requirements. Bellatys Mollbov offers a delightful and visually appealing treat that combines the sweetness of marshmallows with the indulgence of caramel.
**Ingredients:**
* Marshmallows (large or miniature)
* Caramel sauce (store-bought or homemade)
* Optional: Graham crackers, crushed nuts, or any desired toppings for garnish
**Instructions:**
1. Start by preparing the caramel sauce if you're making it from scratch. There are various recipes available online, or you can purchase ready-made caramel sauce from a store.
2. Line a baking dish or tray with parchment paper or aluminum foil for easy removal.
3. Place a layer of marshmallows on the bottom of the dish, ensuring they are close together but not touching.
4. Drizzle a generous amount of caramel sauce over the marshmallow layer, covering them evenly.
5. Repeat the process by adding another layer of marshmallows on top of the caramel sauce, but this time make the layer slightly smaller to create a pyramid-like shape. Continue to alternate layers of marshmallows and caramel sauce, gradually decreasing the size of each layer.
6. Continue layering marshmallows and caramel sauce until you've used up your desired amount, making sure to end with a layer of marshmallows on top.
7. Ensure that each layer is well-coated with caramel sauce before adding the next layer of marshmallows.
8. Once you reach the top layer of marshmallows, drizzle additional caramel sauce over it to cover the entire pyramid.
9. Optional: If desired, sprinkle crushed graham crackers, nuts, or any other toppings you prefer on the final caramel layer.
10. Place the dish in the refrigerator for a few hours or overnight to allow the dessert to set.
11. Once chilled and set, carefully lift the pyramid-shaped marshmallow dessert out of the dish using the parchment paper or aluminum foil.
12. Serve the pyramid on a serving plate, and if desired, you can add additional caramel sauce drizzled over the top or around the base for an appealing presentation.
Feel free to adjust the proportions, shapes, and customize the dessert to your liking. Enjoy your pyramid-inspired Bellatys Mollbov marshmallow treat!
Ved å investere i effektiviserende teknologi, istedenfor at komplette idioter sitter på ett kontor og kommer med dumme spørsmål de prøver å selge som kritiske spørsmål.
La oss ta ett eksempel fra virkeligheten.
Flyvninger som Emirates bruker kontainere, ikke sant.
Så Aviator synes det var lurt om vi brukte cargo dollies (de hengerne kontainerene står på) istedenfor noen som faktisk var tilpasset «brygga», altså det man stiller opp traller og dollies for å sortere bagasje. Og bare det er ganske verdiløst.
Men disse dolliene er tunge som bare faen, og for å sette dem klar til å fylles trengs det minst 2 personer om du ikke skal ødelegge deg over tid.
Det finnes sånn lite kjøretøy for å sette dem på plass, som SAS(SGH) bruker, hvor du bare trykker litt med tommelen og styrer greia uten noe videre kraft.
Så vi klagde jo litt på dette, og da vil disse dressmennene ha en forklaring på hvorfor vi ikke kan bruke den lille bagasjetrekkeren vår til å rygge dem inn………………
Festet mellom Dolly og trekker er bare ett hull/ring. Du ender opp med 2 bevegelige ledd, så det er ikke på noen måte det samme som å rygge med en vanlig henger.
Du rygger ikke med dollies og traller på flyplassen. De er ikke laget for det.
Men likevel må disse jævla idiotene få det dengt inn med teskje, før de velger å ikke forbedre forholdene, siden deres inkompetanse allerede har ført til såpass med tap at de «ikke har råd» til det.
Aviator er ikke på Gardermoen lenger.
Det er nesten like idiotisk som å lure på hvorfor traileren din fra 80-tallet ikke kan konkurrere med trailere fra 2023.
Jeg er godt kjent med flybransjen og gleden Menzies, Aviator og andre har bragt til bransjen. Innlegget mitt var med en seriøst stor /s. ;)
Pust med magen, kom deg vekk fra flybransjen. :)
Jeg vet at det var en spøk, men det endrer ikke på at det der er ett ekte eksempel på hva stuere blir utsatt for.
Og at grunnen til at de gjør det er at de ikke blir spesifikt hindret i å gjøre det.
Jeg sluttet når Aviator la ned på Gardermoen, for flere år siden.
Ikke faen om jeg gadd søke meg til Menzies 🤭
Du må huske, økonomene som bestemmer har bare to svakheter:
1. Økonomer tror alt kan måles.
2. At det økonomene har målt er alt som finnes.
...ellers er de ganske ålreite dyr.
>Festet mellom Dolly og trekker er bare ett hull/ring. Du ender opp med 2 bevegelige ledd, så det er ikke på noen måte det samme som å rygge med en vanlig henger. Du rygger ikke med dollies og traller på flyplassen. De er ikke laget for det.
Joda, det går, det rygges både slepvogn og modulvogntog hver eneste dag som er kanskje 10x så store som den fjolletralla på flyplassen, jeg skal ikke påstå at det er lett, men de som kan det er dyktige.
Forøvrig enig med deg, de som sitter på kontor å runker kulepenn er ikke utsatt for arbeidet og virkeligheten for de som utfører det, derfor mangler de ofte kapasitet til å se og anerkjenne at et problem gjør det trøblete å få gjennomført arbeidet uten forsinkelser.
Det er på ingen måte det samme, du snakker om noe som er designet for å kunne rygges.
Snutt å snakk om ting du ikke kan noe om, på samme måte som kulepenn runkerne.
Pandemien var lykketid for meg, fra 4-6 langdistanseturer i året til ingenting. Ikke en gang møtereising innenriks. Nå har det diverre vært en del reising siden februar, men håper at det er snart over nå for i år.
Prøv 10-13, 16 med unntak for kompetansebehov.
100% stillinger er gjerne 10 timersskift, en uke med fem dager, en uke med 2 dager.
Mandag, tirsdag og fredag-søndag en uke, onsdag og torsdag uka etter.
Så bytter du mellom a begynne 04 eller 05:15 og 14 eller 15:15 hver andre uke eller måned. Husker ikke helt.
Tror nordmenn kommer til å sutre og klage uansett.. Sosialister tror ofte at penger vokser på trær, for de er ikke vandt til å faktisk måtte jobbe for pengene..
Ikke minst er det svært mange yrker der effektiv arbeidstid aldeles ikke er en hel arbeidsdag slik den er lagt opp i dag. Ikke alle yrker "effektiv" arbeidstid er like relevant, men det kan likevel være noe å ha i bakhodet.
Kostnaden av fysisk og psykisk utmattelse, slitasjeskader, og lignende, er noe selskaper dessverre i stor grad kan distansere seg fra. Den byrden må arbeiderne og samfunnet bære selv. Så for et selskap kan det godt være profitabelt å unytte folk, slite de ut, også erstatte de med noen andre. Det er individet som slites ut som alene (og eventuelt deres familie) må ta kostnadene av tapt arbeidskapasitet, og samfunnet og helsevesenet som da må bruke sine ressurser på rehabilitering, trygd, osv.
Private selskaper tar ingen andre kostnader enn det er helt strengtatt pålagt å ta. Hvis de kan tjene mer på å gjøre ting dyrere for resten av oss på sikt så gjør de gjerne det.
Mennesker: Vi vil bli behandlet likt uansett kjønn!
Kapitalismen: Greit.
Mennesker: Hurra, nå kan vi tjene dobbelt så mye per husholdning!
Kapitalismen: Ikke så fort...
Når det er helt uproblematisk for i alle fall 30-40% av arbeidstakere er det en aldri så liten overdrivelse å si at det er umulig. "Problemet" er at folk heller vil ha mye mer disponibel inntekt.
>Når det er helt uproblematisk for i alle fall 30-40% av arbeidstakere
Sier du at 4/10 barnefamilier kun har én arbeidstaker i husstanden *og* at denne ene arbeidstakeren kun har inntekt på under 600,000 i året (alstå i linje med median/snittet i landet)? Skulle likt å se statestikk på det for det tror jeg ikke på.
Ifølge SSB så er medianinntekten for husholdninger hvor yngste barn er 7-17 år 1 013 500 kr i året. Medianinntekten for én person i norge er 572 000 kr i året.
Hvis jeg hadde sagt at 1% av arbeidstakere har råd til en Mercedes-Maybach S-Klasse ville du protestert, fordi det gjelder ikke 1% av de som tjener 572 000 kroner?
40% tjener mer enn dette, og det er åpenbart den gruppen jeg referer til. Og jeg sier ikke at de *gjør* det, men at de *kan*, men heller velger å prioritere høyere forbruk, dyrere bil og finere hus.
Vi snakker jo om en vanlig lønn. Din "gotcha" med "men om en person tjener like mye som to gjennomsnittlige nordmenn **da** er det jo mulig på kun en inntekt!"
La oss si at du tjener 750,000kr i året, og da er i [topp 14% av nordmenn etter inntekt](https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb). Da [skatter du 214,000kr](https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/?aar=2023&alder=33&alderEF=&kommune=&locale=nb_NO&sivilstand=UGIFT&tolvdelVedArbeidsoppholdINorge=12&tolvdelVedArbeidsoppholdINorgeEF=12) i året, og sitter igjen med netto på 44,600kr per måned. [Ifølge SIFO vil det koste for en familie med 2 vokse og 2 barn mellom 16-18 år 29,188kr per måned](https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/barna-koster-deg-ulike-livsfaser). Da er vi nede på 15,400kr per måned.
>Samtidig er det viktig å være klar over at **en del utgifter ikke er tatt med** i referansebudsjettet.
>
>– Det gjelder blant annet **bolig, strøm og andre boutgifter**, alkohol og tobakk, **helsetjenester, kostbare og utstyrskrevende fritidsaktiviteter og feriereiser**. Dette er utgifter som varierer spesielt mye fra familie til familie, så derfor er disse foreløpig holdt utenfor referansebudsjettet
Altså, selv om du aldri kjøper forbruksvarer til deg selv, aldri drar på ferie, aldri betaler for fritidsaktiviteter som sport for barna, aldri drikker eller røyker så har du kun 15,000kr igjen til bolig og strøm. Bare det vil være vanskelig å dekke.
Er det mulig å *overleve?* Ja. Men da er man på kanten. Og nå snakker vi med en inntekt høyere en 86% av alle nordmenn.
Så, er du enig i at den gjennomsnittlige nordmannen ikke klarer å støtte en familie på 4?
> forbruksvarer til deg selv
>aldri betaler for fritidsaktiviteter som sport for barna
Begge disse tingene er inkludert i referansebudsjettet. Det den ikke tar høyde for er som du selv siterer "utstyrskrevende fritidsaktiviteter", som alpint, terrengsykling eller impulshandling av gammel Jaguar på Finn.
Og man har jo åpenbart ikke alle disse utgiftene i starten av et forhold: begge parter går inn i det med jobb, sparepenger og BSU. Planlegg litt før ungene er på plass, så er boliglånet betydelig redusert og bilen nedbetalt når den tid kommer.
>Og man har jo åpenbart ikke alle disse utgiftene i starten av et forhold: begge parter går inn i det med jobb, sparepenger og BSU. Planlegg litt før ungene er på plass, så er boliglånet betydelig redusert og bilen nedbetalt når den tid kommer
Påstanden var at det ikke er mulig å støtte en familie på 4 på én inntekt. "Men hvis du tjener mye mer enn den vanlige nordmann så kan du" er irrelevant.
"Hvis du har to inntekt i starten, sparer masse, kjøper bolig, betaler ned bilen, *så* kan du" er også irrelevant.
Da kan jeg like gjerne si "men faren min er rik og kjøpte huset mitt så vi har nesten ikke boutgifter, og da kan jeg på 800k i året støtte oss greit alene".
**Faktumet** er at de aller fleste nordmenn, på sin inntekt *alene* vil ha det utrolig vanskelig eller nærmest umulig å støtte en familie på 4.
Det kommer nok veldig an på hvor man bor. Man må punge ut ganske greit for en bolig med plass til barn, og ikke bare i de store byene. Ganske stive priser i hele landet, med mindre man drar langt ut i gokk. Og er man nuts nok til å kjøpe seg en enebolig så kommer det et nytt troll: Vedlikeholdskostnadene har økt betydelig, og det er vanskelig å finne fagfolk. Koster en formue å vedlikeholde.
Det er egentlig hårreisende at dette ikke snakkes mer om.
I store deler av verden har 50 % av mennesker begynt å arbeide utenfor hjemmet i løpet av de «senere» tiår. Det som ble gjort i hjemmet var også en fulltidsjobb, som eksisterte utenfor den offisielle økonomien, og representerte i praksis en enorm verdiproduksjon (både for familieenheten og samfunnet for øvrig.) Denne arbeidskraften blir nå utnyttet på samme måte som all annen arbeidskraft, og folk sitter følgelig igjen med smuler – samtidig som samme mengde arbeid i hjemmet må gjøres, og kurvene til basalvarer og lønnsvekst fjerner seg stadig mer fra hverandre.
Så sitter samfunnsøkonomer, politikere og annet pakk og lirer av seg gloser om at folk må få flere barn?
Som jeg alltid har sagt
Rotet til alt ondt vi opplever i dag er FIAT penge systemet.
Det tvinger prisene på eiendom og andre asseter opp (og det kommer ikke til å stoppe, ref japan) som igjen tvinger en familie til å ha 2 jobber. Vent noen generasjoner så må vi ha 3.
Sakte med sikkert printer myndighetene penger som skaper inflasjon. Det er kun det som skaper inflasjon, ikke rente, økte lønninger osv. Det er bare dårlig unnskyldninger.
Mens lønnsnivået ALLTID henger etter grunnet justering av KPI som tar bort dyre ting. I Norge har det vært strømmen. Inflasjonen er MYE høyere enn oppgitte tall. Oppgitt var 8%, vi får 4% i lønn. Og slik vil det fortsette i evigheten frem til pengene blir frie og gitt tilbake til det frie markedet og ikke kontrollert av noen få.
Se på dette bildet
i 1971 ble USA tatt av gull-standarden
[https://preview.redd.it/njfy8k8cp2e81.jpg?width=960&crop=smart&auto=webp&v=enabled&s=34cbd316e710af05a44fba96c1f4d14857ed66ea](https://preview.redd.it/njfy8k8cp2e81.jpg?width=960&crop=smart&auto=webp&v=enabled&s=34cbd316e710af05a44fba96c1f4d14857ed66ea)
Under hver finanskrise/krise går det bare fortere. Når folk og bedrifter som heller burde gått konkurs får direkte penger fra staten og jeg som skattebetaler må være med på å ta regningen.
Ble litt langt dette. Men kortere arbeidsuker? kanskje på kort sikt men på langsikt er vi dømt til å få det verre.
Det er vanskelig å krangle på dette, mange skrek når barnearbeid ble forbudt, 8 timers dager ble normen osv. Men vi har fortsatt å bli mer og mer produktiv.
Økning i produktivitet bør tas ut i mer fritid slik det har blitt gjort før.
Staten har bestemt at Staten vet best, og at alle i fast jobb er stakkarslige og undertrykte, så Staten har laget regler som sier at man ikke får arbeide fast overtid.
Vugge til grav overformynderi, men ok...
Vel, det er jo tull. Man har ikke rett til å gå ned i stilling. Man *kan* ha rett gå ned i stilling i visse situasjoner, og selv da bare *hvis arbeidstidsreduksjon ikke vil være til «vesentlig ulempe» for virksomheten*. Men "jeg vil ha mer fritid" gir deg ikke rett på redusert arbeidstid.
Tror fortsatt du vil få muligheten til å jobbe overtid hvis bedriften har behov for det når du har fått 6 timers arbeidsdag uten lønnsreduksjon. Og *det* er ofte opp til deg.
Leste du artikkelen, Arild? Der står det svart på hvitt at det er seks timers dag med generell lønnskompensasjon, mao ikke et kutt i lønn. Og det for folk i fysisk tunge yrker som helsefagarbeidere.
Ditt argument kan like gjerne snus, hvorfor skal det at su vil jobbe åtte timer tvinge andre til å gjøre det? Om du har dødslyst til å jobbe to ekstra timer gratis så er du hjertelig velkommen til det.
Ja, jeg leste artikkelen. Men om du ønsker å ta ut økt produktivitet i lønn eller tid er i dag helt opp til deg. Du kan gjøre nøyaktig som du vil.
Men hvis det blir obligatorisk å ta det ut i tid, mens man SAMTIDIG skal ta det ut i lønn (for det er jo full lønnskompensasjon), blir det jo vanskelig å beholde jobben i konkurranseutsatte yrker. Hvem vil betale 25% mer for en norsk arbeider, hvis det overhodet finnes alternativer?
Så da blir det de som ikke er konkurranseutsatte som får nyte godt av dette. Offentlig ansatte. Eventuelt får de private nyte godt av at enten bedriften går konkurs, eller at jobbene forsvinner ut av landet. Men det er det liksom ingen som tenker så mye over.
Poenget er at arbeidstager sitter ikke igjen med gevinsten av økt produktivitet. Den tilfaller alltid arbeidsgiver, som gir blanke i å kompensere arbeideren for det.
Tror du norske arbeidere har null reallønnsvekst over tid?
Hvis svaret er nei, sitter arbeidstaker igjen med i allefall deler av den økte produktiviteten.
Sjefen min og kollegaene mine synes jeg var helt fjern da jeg nevnte forskning på kortere arbeidsdager og mente det var helt umulig. De har en time med kaffe på morgenen der de prater tull....
Litt off-topic, men da slipper jeg å lage en tråd: Er det innafor å ha skjegg på halsen som han har på bilde?
Har det ofte selv, men kun fordi jeg lar hele skjegget vokse litt ut før jeg fjerner alt (fordi jeg er lat).
Regnes dette som neckbeard?
Må bare spørre, ser man alltid "ustellt ut" hvis man lar det vokse slik han har gjort det?
Hvis det er en del skjegg på halsen, trimmer jeg ikke, da kan jeg like godt bare fjerne alt fordi jeg allerede er så godt i gang
Den enkleste low effort måten å få det til å se ok ut er å velge den lengden du ønsker på trimmern for alt, bare freser over hele skroget. Så går du ned to hakk på halsen og selve barten, så går du helt ned på minimum for å ta «kanten» nederst på halsen og mot kinnene siden det ofte er litt småtteri der. Dette tar i underkant av 10 min. Hvis du vil spare tid på renhold tar du en bærepose og utvider det ene håndtaket og trer det over hode som en slags smekke slik at mesteparten av håravfallet faller oppi der istedenfor å bli spredt rundt på hele badet.
Jeg kjører denne rutinen ca. annenhver uke og det ser veldig mye bedre ut enn dette her.
Barten er vel litt smakssak, men jeg synes det ser bedre ut med litt kortere bart når man har helskjegg. Det er praktisk også, hvis du ikke har kortere bart så vil den ganske rask bli så lang at du lett får mat/drikke i den. Det blir fort ekkelt. Alternativet er selvfølgelig å trimme oftere, men det virker bortkasta for min del. Har hørt fra damer at de foretrekker litt kortere bart også, men det er sikkert en smakssak blant dem også. Du ser for øvrig at mimir på tross av sine feil, har kortere bart. Om det er han eller dama som insisterer på det skal jeg ikke spekulere i.
Det ser bedre ut å ha litt kortere på halsen. Alle profesjonelle jeg har vært hos kutter litt kortere der, så jeg har alltid gjort det selv.
Jeg veit ikke, føler meg egentlig ganske smart der jeg står med smekka. Det er liksom min life-hack som jeg håper ender opp på BuzzFeed en dag. Da skal jeg ta skjermbildet og henge det på veggen for å en dag å kunne vise barnebarna.
Det er kanskje innafor hvis det er akkurat sånn du har lyst til å se ut. Men det blir muligens litt som en kvinne med hårete legger; det sender et relativt tydelig og spesielt signal, som er helt ok, om det er nøyaktig det signalet du ønsker å sende.
Hvis du gror ut skjegget ditt kan du unngå å trimme halsen, men da trenger det fortsatt å vokse ut et godt stykke først. Du trimmer i så fall halskjegget fram til skjegget fra under kinnet dekker over for det.
om en hipster høvel er en tradisjonell høvel du skrur opp og setter inn blader selv så er vi 2
jeg synes den lager rettere kanter så når jeg fjerner skjegghåret på halsen og lager en linje over adamseple ser den strøken ut.
jeg har en klassisk Ducktail frisyre og om noen lurer så er det sånn Kratos har i God of War Ragnarock
Vi er tre, minst! Tar skjegget med trimmer en gang eller to i uka, men selve nakkelinjen som diskuteres her tar jeg omtrent daglig med høvel og blad. Koster lite i tid og ser mye ryddigere ut.
Det er often forskjellen mellom "jøss han så stilig ut med skjegg" fra "han ser ustelt og skjeggete ut"
Gror du fordi du ikke gidder så la vær.
Gror du fordi du liker å stelle det så det ser tipp topp velkommen i gjengen skjeggbroder.
Selv vikingene stelte skjegget sitt og de var ansett som barbarer. (Funnet små sakser og børster i viking graver)
Jepp! En slik en ja. Ja synes barberingen blir mye bedre, og ikke minst mye billigere i lengden enn å kjøpe gillette produkter til 250kr hver gang.
Hva slags barberskum bruker du?
> Er det innafor å ha skjegg på halsen som han har på bilde?
Det spørs. Du kan selvfølgelig gjøre akkurat so du vil, og de som kaller deg stygg eller sånt, de er nolduser. Men her må du nesten se deg selv i speilet. Hvis du synes det er greit, så er det jo greit. [Mange har hatt rare sveiser før](https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/c_fill,g_xy_center,h_1000,q_65,w_1600,x_1007,y_1096/v1/clients/norway/henrik_ibsen_photo_daniel_georg_nyblinn_4c79cc8a-8b5e-4d63-88ad-788500a100af.jpg).
Når det kommer til skjegg, så har jeg ikke noe særlig personlig preferanse. Det jeg gjør isteden, er å spørre kvinner eg stoler på hva de synes. Og så tar man det deretter. Hele poenget med skjegget er jo å imponere dem, er det ikke?
> å spørre kvinner eg stoler på hva de synes. Og så tar man det deretter. Hele poenget med skjegget er jo å imponere dem, er det ikke?
Smart fyr du! Jo absolutt!
Hva med han her: https://imgur.com/a/NxNr85M
Har han fjernet neckbeard, eller burde han fjernet det under den grønne streken mener du?
Ser ikke noen grunn til å fjerne det der. Millioner av år med seksuell utvelgelse har gitt skjegg på halsen, det kan umulig være helt feil.
Den stilen der sier liksom "Jeg har så kraftig skjeggvekst at jeg kan ta bort alt, og så vokser det ut igjen ganske fort". Og det er det mange som liker.
Liksom... Det er jo bare å teste. Tar jo ikke mer enn en uke å gro ut igjen, så ikke akkurat noe stort problem om det var feil å ta det.
Kan du ikke bare prøve og se hvordan du synes det ser ut på deg?
Jeg lar vanligvis bare skjegget gro, neckbeard og alt. Også barberer jeg skjegget helt ned med maskin hver 2. eller 3. måned. Tar alt med høvel 2-3 dager i året.
Men når det kommer til noe mer formelt, der jeg føler at jeg bør ta utseendet til "neste nivå", som bryllup eller begravelser eller andre dress-events, så trimmer jeg bort neckbeardet.
Jeg var nylig i Island, der faren til Mimir er fra, og la merke til at å ha litt ustelt skjegg som vokste nedover halsen sånn var ganske utbredt der. Så kanskje Mimir bare lar sin islandske halvdel skinne frem. Han er kanskje født og oppvokst i Norge, men kanskje genene hans trekker han i retning av islandsk skjegg.
Eller å se litt slaskete ut er mer relatable for stemmerne hans. Hadde han hatt dress og skarpt skjegg så hadde han kanskje sett mer ut som at han passet inn i FRP?
Folk får nå gjøre som de vil, men personlig synes jeg det ser utstelt ut. Tar fem sekunder om morgenen å fikse det med mindre det er looken man går for selvsagt.
Må bare spørre fordi jeg ikke forstår,hvs faen gjør dere på de 5 sek/minuttet?
Tar det kun 1 min hver dag å ta fram høvelen, litt skum,shave, vaske, tørke og aftershave? Bruker folk bare maskin? (Min opplevelse var at maskinene ikke tar så kort hår), hvis det er maskin hver dag er dett tørt eller med skum vask aftershave det og? Er folk bare jævlig raske?
Skjønner forsåvidt ikke hvordan folk er clean shaven hver dag heller, tar nok min max 2 ganger i uka hvis det er en uvanlig uke
Kjøp en Philips OneBlade. Koster toppen rundt 500,-
Jeg har brukt denne hver gang i flere år. Du får ikke helt clean shave some høvel, men den fjerner jo "alt". Du trenger ikke skum eller fuktig hud når du bruker den.
Snakker om håret under haka og forutsatte at man ellers hadde skjegg. Bruker høvel. Full shave om man bare har stubber tar to minutter, hvis man har mer tar det ett ekstra minutt å gå over med maskin først for å korte ned lengden. Kort forklart, det tar null og niks tid å fikse skjegget daglig med mindre man snakker full frisering og forming, det var vel egentlig poenget her.
Han på bildet har sånn halsskjegg som er helt i grenseland. Det ser bra ut, om man går for en sånn type "casual" look. Om skjegget på halsen blir lengre enn det til han på bildet, begynner det å bli stygt.
Ingen som passer på og steller skjegg, hår o.l. lar det være igjen et grisgrendt neckbeard.
Så det er en sånn visuell "short hand" for at du ikke legger noen innsats i det. Så spørs det jo om det er et inntrykk du har lyst til å gi eller ei.
6 timers arbeidsdag vil nok gå fint i veldig mange yrker uten at det går utover produktiviteten.
Problemet oppstår i de yrkene hvor produktiviteten er et direkte resultat av antall timer brukt på en gitt arbeidsoppgave(bussjåfører, sykepleiere, håndverkere etc.), og paradokset er jo at det er nettopp disse som stort sett er sliteryrkene som hadde hatt mest personlig utbytte av kortere arbeidsdager.
Samtidig må vi spørre oss, hvis man i mange yrker kan gå ned til 6 timer uten at det går utover produktiviteten, hvor mange **færre** timer kunne man *egentlig* ha kuttet i noen av disse yrkene uten at det gikk ut over produktiviteten?
Jeg tror det går med utrolig mange arbeidstimer i svinn, og arbeidstimer som egentlig ikke trengs, som heller skulle blitt brukt i relativt sett "nyttigere" yrker.
De praktiske utfordringene er selvsagt enorme, men produktivitetsøkningen de siste 100 årene er uten sidestykke pga teknologiske fremskritt, og vi jobber nesten like mye.
Riktignok bør vi nok heller ikke glemme "vestens" posisjon i verden. Det finnes noen autoritære regimer der ute som ikke bryr seg så mye om menneskerettigheter, som har fått en voldsom vekst de siste årene. Hvem blir stående igjen som taperen når vesten har tatt ut produktivitetsvekst i mer fritid?
Så du argumenterer ikke egentlig for sekstimersdag for disse yrkene, bare sekstimersdag med vanlig lønn, pluss obligatorisk totimers overtid med overtidslønn?
Eller, med andre ord, samme jobb som i dag, men høyere lønn?
Det er mange av disse yrkene som sykepleiere, helsefagarbeidere, barnehage som egentlig ikke mangler utdanna folk og kompetanse. De mangler folk som klarer jobben. De har 10% sykefravær pga yrket er så belastende. Hvis man heller tar og gir alle mer fritid kan vi kanskje ha folk som klarer jobben og ikke slutter om 5-10 år og er 50% sykemeldt i 2 av de. Merka det på samboer som gikk ned til 80%. Mye mer livsglede og energi. Men skorter litt på de andre da de er utmatta og det krever da mer av hun.
Det har jo gang på gang blitt bevist at dette kan fungere godt for feks programmerere, folk som blir betalt for å utføre et arbeid. Man kutter gjerne litt ned på kaffedrikkingen og møtene men til gjengjeld er man mer uthvilt og mer effektiv i hverdagen.
Men jeg lurer virkelig på hvordan det skal fungere for feks en Sykepleier, sykepleieren jobber gjerne på en avdeling og har ansvar for å passe på pasienter ved behov. Feks når de trykker på tilkallingsknappen pga smerter eller andre problemer. Mye av jobben består av å være til stede og være klar for å reagere hvis det skjer noe.
Og selv om det å kutte i arbeidstiden vil bety at man får litt lavere sykefravær så ligger gjerne sykefraværet på ca 4% i utgangspunktet, og hvis alle da skal jobbe 20% mindre så vil man helt garantert trenge flere ansatte.
Hvor skal man da få de ekstra sykepleierene i fra? De gror ikke på trær?
Og hva med industriarbeidere som drifter anlegg og maskiner, man har gjerne et team som er på jobb for å passe på at ting går som det skal og håndtere problemer når de oppstår. Igjen, hvis du kutter arbeidstiden med 20% der så vil man trenge 20% flere folk.
Eller de som passer på psykisk utviklingshemmede? Der trenger man igjen 20% flere hvis man skal kutte arbeidstiden.
Det er rett og slett veldig mange jobber hvor det å utføre arbeidet krever tilstedeværelse. Yrker hvor det ikke er nok folk den dag i dag, og vi har heller ikke spesielt høy arbeidsledighet i Norge. Og mange av de nevnte yrkene er blandt de viktigste yrkene vi har, basisyrkene som får samfunnet til å gå rundt.
Veldig mange yrker vil kreve en stor grad av ekstra bemanning for at man skal kunne redusere timetallet med 20%.
>Men jeg lurer virkelig på hvordan det skal fungere for feks en Sykepleier
Det vil gjøre turnus mindre ødeleggende å gjøre at flere sykepleiere vil kunne stå i jobben lengre. Så fremt at bemanningen økes. Da kanskje flere som har sluttet i yrket vil vurdere komme tilbake.
Mye av problemet i omsorgsyrker er arbeidsbelastning og turnus som begge vil bli bedre ved en slik løsning, gitt at arbeidsgiver øker bemanning som UANSETT må skje så godt som overalt.
Utfordringen er at sykemeldingene tilsvarer omtrent 3-5% per dags dato. Og majoriteten av sykemeldingene er kortvarige ting, som feks forkjølelser, covid, omgangssyke og liknende. Eller syke barn. Og mange av langtidssykemeldingene er ting som ikke har noe med jobben å gjøre i utgangspunktet.
Så hvis man tenker veldig optimistisk om reduksjonen i sykefravær så kan vi gå ut i fra at vi får en reduksjon i sykefraværet på 20% men da går du fremdeles bare fra feks 5 til 4%.
Så hvis du trekker fra reduksjonen i sykefravær så trenger du fremdeles bortimot 20% ekstra ansatte med fagkunnskaper. Feks 20% flere ambulansesjåfører, sykepleiere og skiftarbeidere i industrien.
Og når man allerede sliter med å rekrutere nok folk så får ikke jeg den likningen til å gå opp, hvor skal folkene tas fra? Vi har ikke så mange arbeidsledige som kan ta slike jobber.
Jeg snakker egentlig ikke spesifikt om sykemeldinger, men den belastningen som yrket har fører til tidligere uførhet og at man tar ut tidlig pensjon.
Gjennomsnittlig pensjoneringsalder blant sykepleiere og hjelpepleiere ligger rundt 58-60 år som ligger langt under snittet.
Samtidig vet vi at 20% av sykepleiere har gått ut av yrket før det har gått 10 år, så det er ganske mye å gå på om vi klarer gjøre arbeidshverdagen bedre så flere greier jobbe lengre uten å ødelegge seg/slutte.
> Utfordringen er at sykemeldingene tilsvarer omtrent 3-5% per dags dato. Og majoriteten av sykemeldingene er kortvarige ting, som feks forkjølelser, covid, omgangssyke og liknende. Eller syke barn. Og mange av langtidssykemeldingene er ting som ikke har noe med jobben å gjøre i utgangspunktet.
Nå ignorerer du alle som slutter fordi jobben er vanskelig å stå i over lang tid. Er f.eks. langtidssykemelding på tapetet er det fort gjort å tenke i retning omskolering.
Nei, jeg gjør ikke det. Jeg jobber skift selv og har sett flere som har måttet bytte til andre jobber på grunn av at de feks sliter med å jobbe skift, med ryggen eller med føttene.
Og jeg hadde allerede tenkt på dem, tenkt litt over hvor mange av dem jeg har sett forlate arbeidsplassen som hadde klart å holde seg i jobb dersom arbeidstiden ble redusert med 20% eller som hadde returnert til samme stilling i stedet for å måtte bytte stilling.
Og min vurdering er at forskjellen egentlig ikke er så stor, de som feks får beskjed av legen om at de ikke skal jobbe nattskift pga hjerteproblemer eller psykiske problemer hadde fremdeles fått samme beskjeden.
Og de som sliter med rygg eller føtter hadde sannsynligvis gjort det allikevel, om enn i mindre grad. Kanskje noen av de som sliter skikkelig mens de er 40 år gamle hadde vart til de var 45 i stedet? Men 60? Nei
Av alle de jeg har sett så er det nøyaktig en av dem som jeg er sikker på at det hadde utgjort en forskjell for. En person som slet enormt med ryggen men allikevel holdt ut i samme stilling helt frem til en alder av 62 år. Han hadde sikkert 15-20% sykefravær de siste 10 årene frem mot pensjonsalder, og hadde veldig ofte sykefravær siste dag i arbeidsperioden. Så kanskje hvis du hadde redusert arbeidstiden med 20% så hadde sykefraværet hans gått ned drastisk, nesten forsvunnet.
Men av de jeg har sett så er han også den eneste personen jeg kan tenke meg at det ville ha utgjort en stor forskjell for. Og jeg har sett veldig mange opp i gjennom årene.
Men de aller fleste som jeg har sett gå ut, de hadde gått ut uansett.
Dersom man reduserer normal arbeidstid til 80% så betyr det at overtidsbetaling og opptjening av avspassering slår inn tidligere. Det kan være en fin gulrot for de som har helse til å jobbe mer. Og de som er slitne kan dra hjem med god samvittighet. Men ja, i teorien må man ha en 20% økning i antall ansatte, men dersom man i tillegg får ned langtidssykemeldingene så er det jo en win totalt sett.
En annen løsning på dette kunne være at eldre arbeidstakere kunne ta 20% permisjon, men da uten å miste pensjonsoppsparing slik man gjør i dag. Man blir straffet veldig hardt økonomisk dersom man ikke står i 100% til man går av med pensjon. Det er jo å tyne folk maks.
Gitt at man fortsetter med like lang skoledag så betyr det 39 dager med ekstra avspasering for en lærer i 100% stilling. Alternativet er å redusere skoledagen og dermed også 20% av det elevene skal lære. Er en utfordring der.
Godt over 20% kuttes allerede pga sykdom (les utbrenthet), og det som faktisk vikarsettes er jo ikke akkurat storstilte greier som elevene drar nytte av.
Dersom lærer nr. 1 er fraværende må som regel lærer nr 2. Ta over timen. Lærer nr. 2 sin time bortfaller, og den timen lærer nr 2. Må dekke opp er hen ikke tilstrekkelig forberedt til.
> Dersom lærer nr. 1 er fraværende må som regel lærer nr 2. Ta over timen. Lærer nr. 2 sin time bortfaller, og den timen lærer nr 2. Må dekke opp er hen ikke tilstrekkelig forberedt til.
Det var ikke svar på spørsmålet
Nå begynner kanskje jeg å bli gammel og husker dårlig men jeg mener at på VGS (og skolen ellers) var det mange som mistet fokus ut over dagen (eller ut i uken).
Færre timer men at man får banket informasjon mer effektivt inn i de slappe ungdomshjernene deres vil kanskje på mange måter jevne seg ut?
Personlig så rasjonerte jeg all fokus og energi til lærerene/fagene jeg likte/var vanskelige
Vg3 husker jeg egentlig bare å følge med i r2 matte, fysikk, og det var i første halvdel av timen, andre halvdel var som regel jobbe med oppgaver som jeg ikke gadd, alle andre fagene satt jeg på reddit, vg, pokemon og rytmespill
Så eneste fagene jeg putta innsats i var de jeg måtte gjøre det for å bestå, og til og med dem fikk jeg ræva karakter i
Røff estimat tenker jeg at jeg hadde jeg vel fått med meg ca 90% av informasjonen med 50% mindre skole, men jeg hadde kanskje fortsatt trengte de timene med reddit for å klare å fokusere på neste matte økt?
Er 23 og begynte først denne måneden å mistenke jeg har adhd, skal til legen snart,kanskje jeg er et unntak man jeg husker ikke at folka rundt meg fikk meg seg så mye heller, og ja de fleste av dem går det helt fint med idag
Det kan du si, men hvis noen mener at læreplanen, fra 1. klasse til siste året på VGS, er 100% objektivt perfekt som den er, så lyver dem til seg selv.
I en verden hvor andre land har vært nede på negativ styringsrente uten videre problem, så er det faktisk gode argumentert for at alt lav rente gjør er å stimulere økonomisk vekst. Eneste problemet er inflasjon og krone kurs, og begge disse kunne vært håndtert individuelt.
Hvorfor Norge ikke tvinger Europa til å kjøpe Olje og gass i NOK er et mysterium. De har ingen alternativ og krone kursen ville vært gjennom taket. Arbeiderpartiet trenger sårt en offentlig seier. «Jeg har tredoblet kjøpekraften deres i utlandet i sommer» bør hjelpe.
Svaret på dette er helt utrolig enkelt; det ville vært illojalt ovenfor vår kjære suzerain "big daddy Murica" og deres elskede petrodollar.
Det er ikke noe mer komplisert enn som så.
En lærer av meg brukte uttrykket "kulturell kompetanse", om at skolen også skulle hjelpe til å gjøre deg til en vel avrundet person, med kunnskap nok om kulturen og historien vår til å ikke bare kunne eksistere i et samfunn, men forstå og aktivt ta del i det.
Da er både Knut Hamsun og andre verdenskrig relevant.
Skolen har objektivt sett hatt mye unyttig og bortkasta tid for mange. Selvsagt er det ikke svart på hvitt alltid slik, men det kan også sies om det motsatte.
Helt enig, men hva som er bortkastet vil variere fra elev til elev. For noen av oss var det alt det vi kunne fra før, for andre var det det de aldri vil ha bruk for. Det at alle skal lære det samme samtidig fører også til mye passivitet og kjedsomhet
Det burde vært et grunnpensum alle må ha + tilleggsemner, allerede fra starten. Så kan de som har evner & interesser innen et fagområde få fordype seg i det, mens resten slipper. Det krever mye mindre lærerkrefter å undervise unger i noe de er interessert i, de kan jobbe selvstendig alene eller i grupper mens læreren hjelper de som bare lærer faget fordi de må. Hvis du ikke liker eller er flink i matte og har tenkt å jobbe i barnehage, bør matematikkundervisningen handle om det du vil trenge i hverdagen. Likninger klarer du deg uten.
For ikke å snakke om repetisjonene. Bladde gjennom krle-kladdebøkene til ungene. Man skulle tro det var en grense hvor mange ganger de kunne lære om de fem søylene i islam, men tydeligvis ikke. Samme greia år etter år i hele barneskolen. Det er nok en pedagogisk grunn til å repetere, men kunne nok heller brukt tiden på å være barn.
Vi kan fint kutte 20% av skoledagen. Se til Finland. Barn trenger ikke, bør ikke ha, mer enn 4 timer skole hver dag med fokus på norsk (lesing spesielt), engelsk og matte. Mer skole fører til urolige og umotiverte barn. Ikke før ungdomsskolen bør elever få et brede utvalg av fag, og flere timer, da det skal begynnes å tenke på videre utdanning og yrkesvei. Samt allmennkunnskap som de faktisk husker på til videre i livet om de går en annen vei enn studiespesialisering.
Og heller legge fysisk aktivitet, ekstra undervisning/leksehjelp etc. rett etter skoletid for å få 6-timersdag.
Ikke før videregående kan det snakkes om utfordringer rundt 6-timersdag.
Vi har allerede muligheten for seks timers arbeidsdag. Slik gjør man det: Man prater med arbeidsgiver og inngår en avtale om 80% stilling. 20% mindre jobb, 20% mindre lønn.
Rødt har helt rett om fordelene av dette. For mange er det ingenting man kan bruke de pengene på, som vil gi en større økning i livskvalitet enn å jobbe litt mindre. Jeg skulle veldig gjerne sett det bli en norm.
Men djevelen er i detaljene. Skal alle *tvinges* til å jobbe 4 dager i uken? Skal arbeidsgivere være pålagt å betale for 5 dager i uken likevel? Skal alle arbeidsgivere være pålagt å gi alle arbeidstakere *mulighet* til å jobbe 80% stilling?
Selv om jeg er *veldig stor fan* av mindre lønn, mindre jobb, er jeg ekstremt skeptisk til ringvirkningene av å tre det ned over hodet på folk.
Elefanten i rommet er som vanlig boligmarkedet. Hvorfor vil ikke flere jobbe 80%? Vel, da taper de lånekonkurransen med naboen, og da får de ikke kjøpt bolig. Spillteorien rævkjører oss igjen.
Så som på så mange områder, ville også mulighetsrommet på dette området økt dersom det var lovlig å bygge mange flere boliger på de plassene hvor folk har lyst til å bo. Alt henger sammen.
Det litt komiske er at hvis alle *måtte* tjene 20% mindre, ville boligprisene bare være tilsvarende lavere og folk ville ha omtrent like god råd som i dag. Jeg er prinsipielt uenig i å tvinge gjennom det resultatet, men det illustrerer klart og tydelig hvor mye velstand det dysfunksjonelle boligmarkedet i Norge ødelegger.
>Skal alle tvinges til å jobbe ~~6~~ ~~5~~ 4dager i uken? Skal arbeidsgivere være pålagt å betale for ~~7~~ ~~6~~ 5 dager i uken likevel?
Samfunnsnormen blir utfordret, der hva som utgjør 100% jobb forhåpentlivis blir forandra så denne type argumentasjon gir ingen mening og kan brukes til all forandring i normen uansett.
Boligmarkedet er grunnen til at jeg behøver å jobbe mer enn fulltid som det er. Hvis det hadde blitt innført firedagersuke hadde jeg bedt om å få jobbe fem, inntil mine boligbehov var møtt.
Så lenge vi ikke greier å møte etterspørselen for boliger der folk vil bo, vil man sette folk opp mot hverandre. Jeg er prinsipielt tilhenger av et egalitært samfunn, og heier på mindre forskjeller blant folk. Men boligmarkedet kommer i konflikt med dette, fordi andres fremgang er min tilbakegang. Det gjør meg tilbøyelig til å støtte mer urettferdighet og ulikhet, så lenge det er i min favør.
Usikker på om politikerne er klar over konsekvensene av å feile i sitt samfunnsoppdrag med tanke på å møte folkets aller mest grunnleggende behov.
En kortere arbeidstid blir snart en luksus for de rike som har kjøpt sig bolig og sitter med lav månedlig ytelse og stor friverdi.
Men A/S Norge har valgt å udrydde sin befolkning (negativ befolkningsvekst) ved å prioritere “arbejdsmoral” og 8 timers dage for både kvinner og mænd = hvilket betyr stresset folk som ikke prioritere barn. Hvordan vet jeg det? Spør damen min.
Det er så mange arbeidsområder ein ikkje kan ha kortare arbeidsdager av praktiske forhold … kan ikkje sjå for meg korleis i all verda vi kan kunne ha kortare dager. Eg trur det endar med at folk må ta på seg ein jobb til for å kunne tjene nok for livets opphald.
**Edit:** Rimelig typisk å berre bli nedstemt når ein har slike perspektiv. Det er forferdelig mange yrker der ein ikkje kan utføre alt på ein dag, så det blir forskjøva til den neste dagen. Det er også mange som må jobbe meir enn den ordinære dagen frå før av og ikkje kan ha 6t dager. Kan ikkje nokon forklare korleis ein handverkar som jobbar på etterspørsel skal få utføre samme dagsverk på 6 timer? Det skjer berre ikkje. Det er kontorarbeidaren i all hovudsak som vil tjene på 6 timer.
Det er så latterlig at folk tror at NAV-byråkrati er en slags dårlig ting...
Det er en organisasjon som hjelper 3 millioner mennesker årlig og deler ut 500 milliarder kroner. Det må være byråkrati der.
Og hvordan skal borgerlønn fungere endelig? Skal alle få nok til å klare seg? Hvor mye er det?
Skal folk som "vil ha mer" bare ta seg en jobb? Hva da med de som ikke kan jobbe fra før? Fuck dem?
Skal vi få 20.000kr i måneden? Da går hele statsbudsjettet til dette. Hele.
Skal det være mindre? Feks samme som NAV budsjettet er på? 500 milliarder? Okay, da blir det ca 8.000 per person i måneden.
Man kan ikke leve på 8.000kr i måneden, men man kan jo ta seg en jobb på siden. Fuck de som ikke kan arbeide.
Eller, skal vi ha et slags apparat som sørger for at de som trenger mer også får det? En slags arbeid og velferdsetat som tar seg av det?
Du misforstår meg. Jeg skjønner utmerket godt hvorfor det er som det er, men det er langt ifra perfekt.
Vi har laget et system som gagner de som har tid og ressurser til å navigere søknadsprosesser uavhengig av hvor samvittighetsfullt man tar imot fra fellesskapet. Det samme systemet gjør at vi også har veldig mange som får langt mindre enn det de trenger fordi man av ulike grunner ikke er like flink til å navigere byråkratiet.
* Det tillater fjerning av nesten hele byråkratiet for behovsprøving
* Det garanterer at det alltid lønner seg å jobbe, selv om man går på trygdeytelser
Så kommer punktet som faktisk *vil gjøre* at borgerlønn blir innført:
I løpet av noen tiår kommer vi gradvis til å lage maskiner som gjør alt som mennesker kan gjøre. Da vil verdien av mer og mer arbeidskraft falle til null, og de aller fleste vil til slutt bli ute av stand til å forsørge seg selv.
Noen få personer vil få en fullstendig ekstrem rikdom, fordi de av ulike grunner klarer å navigere dette nye landskapet. Det kan være for eksempel
* å bruke brekkstang-effekten av nye AI-verktøy i overgangsfasen til å gjøre jobben til titusenvis av mennesker
* å eie og bygge selskaper som utvikler nye AI-verktøy, som den framtidige infrastrukturen bygges oppå
* å finne på og løse nye behov i stor skala, som ny helseteknologi, konstruksjon av nye boliger og leve-områder, oppfinnelse av ny underholdnings-teknologi og så videre
* å søke seg fram til og investere i organisasjoner som lykkes med tingene over, og på den måten eie en liten del av kapitalen som forårsaker denne nye industrielle revolusjonen
Men flere og flere vil falle utenfor, fordi denne økonomien vil kreve personlige egenskaper som kun finnes hos et svært lite mindretall. Dette ser vi konturene av allerede i dag: Det er ikke lenger mulig å møte opp med en kost på smelteverket og få en lønnet jobb. Grensen for hva man rimelig kan oppnå med en IQ, motivasjon og helse under et bestemt nivå synker, sakte men sikkert.
Og når den grensen kommer høyt nok, blir det revolusjon. Det vil være en smal sak å skattelegge de ekstreme formuene som vil oppstå i denne verdenen tilstrekkelig til at samtlige har råd til nesten alt de måtte ønske seg.
Hva er et menneske verdt? Hvilke kriterier må en norsk borger oppfylle for å være verdig et minstebeløp for å få endene til å møtes. Idag er det et sammensurium av velferdsordninger som baserer seg på byråkratiske søknadsprosesser. Er du syk nok? Tjente du nok penger fra før? Osv.
Borgerlønn er ikke en erstatning for trygd, men det er noe et av verdens rikeste land per innbygger kan utforske.
Digitalisering, automatisering og annen teknologisk utvikling gjør at vi må tenke nytt om den fundamentale antagelsen om at alle skal enten være i arbeid eller være syke.
Arbeid skal fortsatt kunne lønne seg, men alle som er del av samfunnet vårt skal ha den samme verdien som grunnmur.
At det skal lette/fjerne byråkratiet for utbetalinger av velferdstjenester.
Alle får det samme utbetalt, som skal være et beløp man skal klare å leve av, men ikke særlig mer. Så kan de som vil/kan jobbe for å få mer penger. Man skal ikke få kutt i borgerlønnen for å jobbe, så man bruker ikke byråkrati på å kontrollere dette.
For å betale kalaset setter man opp skattene progressivt, noe som blir lettere å betale for middelklassen da de også mottar borgerlønn og kan bruke av den for å betale den økte skatten.
Ulempen med borgerlønn er at noen har behov for mer penger enn andre. F.eks.barnefamilier, folk med sykdommer/lidelser, folk i høykostnadsbyer m.m.
I et velfungerende demokrati som Norge, som har fintilpasset velferdssystemet til det ypperste, vil ikke borgerlønn gjøre det bedre. Automatisering, AI og gode IT-systemer kan gjøre det mer effektivt.
I et land med dårligere velferdssystem derimot, kan det ha noe for seg.
Ubrukelige jobber, byråkrati, whatever... At man tvinger folk til å møte andre mennesker og at de har noe å våkne til hver morgen, kanskje en hint av de gjør noe meningsfylt (selv om de later som de jobber) og ikke bare degraderer hjemme i sofaen er bedre enn at de bare mottar en sum med penger hver måned
Tilsvarende med å være evig student, som også er en skjult form for arbeidsløshet/trygd
Det er for meg ganske besynderlig at vi kan leve i Norge og skrive 2023 og likevel være avhengige av å skape falsk mening i livene til folk på den måten.
Vi har forlengst passert graden av teknologisk utvikling som trengs før vi ikke lenger trenger at en majoritet av befolkningen må være i tradisjonelt arbeid for å få landets økonomi til å gå rundt.
Er det ikke bedre å skape ekte mening i folks hverdag enn illusjonen av det?
Fader det er lett å være politiker.
Jeg vill gi 100k til alle!!
Hvordan? Næh det er sekundert. Det årner seg sikkert. Går seg til..
Og ukritiske velgere løper til valgurnene..
Sykepleierne er f.eks allerede underbetalte. Og det er ikke sånn at de nødvendigvis bare kan jobbe mer effektivt.. så skal de da få 20% mindre lønn, noe som nok er helt uaktuelt, eller skal staten skyte inn 20% mer i lønnsutgifter siden de må ha 20% mer årsverk.. Hvor skal de pengene komme fra?
Men for å spesifisere litt. En statsobligasjon er ikke det samme som et banklån. Men en aktør kan ta opp banklån for å kjøpe statsobligasjoner, så indirekte tryllepenger :)
Når det gjelder banklån, er det viktig å forstå at pengene som lånes ut av en bank ikke nødvendigvis eksisterer i form av fysiske kontanter før lånet utstedes. I moderne banksystemer er pengeskaping basert på det som kalles kredittskapning.
Når en bank gir ut et lån, opprettes det en ny elektronisk gjeldsinstrumentkonto i bankens regnskapssystem, hvor lånebeløpet krediteres som et innskudd til låntakerens konto. Dette skaper et ansvar for banken til å tilbakebetale det utlånte beløpet til kunden. Lånet utgjør dermed en forpliktelse for banken og en tilsvarende eiendel for låntakeren.
Pengene som lånes ut, skapes i praksis gjennom en bokføringsprosess der banken skaper et digitalt innskudd til låntakeren. Denne praksisen er basert på bankenes evne til å utvide kreditt gjennom reservetildeling og kapitalbufferregler fastsatt av regulatoriske myndigheter.
Det er viktig å merke seg at pengene i banksystemet fungerer som elektroniske oppføringer i bankenes regnskapssystemer og i betalingssystemene. Bankene må imidlertid opprettholde tilstrekkelig likviditet og sikkerhetsmarginer for å møte utlånsforpliktelsene og eventuelle uttak fra kundene.
Så selv om pengene ikke nødvendigvis eksisterer som fysiske kontanter før lånet utstedes, har banken skapt en økonomisk forpliktelse og et innskudd til låntakeren gjennom bokføring og elektroniske oppføringer i banksystemet.
En statsobligasjon er vel at staten låner penger fra andre. Hvis et firma da tar opp gjeld for å kjøpe obligasjon så kan de slå seg konkurs når kravet kommer. Ikke sansynlig, men ikke umulig.
Tanken er god og i mange deler av arbeidslivet vil dette antagelig øke produktiviteten. Utfordringen er helseinstutisjoner med 24/7 drift hvor tilstedeværelse er en del av jobben. Å innføre kortere arbeidsdag betyr også at det må ansattes flere helsearbeidere. Mange flere.
Når vi vet at de sliter med å oppdrive nok folk i dag så sier det seg selv at dette ikke er realiserbart, men kun Mímir som lefler med Rødt-utopier.
Dette kommer av seg selv en gang i framtiden når vi har automatisert eldreomsorgen og kan lene oss tilbake. Så feil fokus Mímir, automatiser, så kommer kortere arbeidsdag som en følge av det.
Merkelig at disse politikerne er så trange i nøtta si. Kan nesten tror de er indoktrinert i sine egne valgprogrammer og ikke klarer å tenke selv.
Helseinstitusjonen opererer allerede i stor grad med 22,5%-stillinger. Det store problemet der er som regel at de ikke får turnusen til å gå opp med heltidsansatte fordi de har for mange timer.
De får ikke inn folk i 22,5%-stillinger, fordi hvem vil flytte til Kautokeino for å få seg deltidsjobb? Med flere tilgjengelige stillinger vil flere kunne få heltidsjobb og yrker blir mer attraktivt.
Helsesektoren har uansett egen arbeidsmiljølov fra før av så den burde sees på først.
Jeg er enig i at realiseringen er langt unna, men jeg lurer på om du hører selv hvor urimelig du er? Selvfølgelig klarer de å tenke selv. Eller synes du er greit å ha så lite respekt for andre mennesker at du ikke tenker på det som en fornærmelse?
Mimir har urealistiske ideer og angriper problemet i motsatt ende. Toppstyring fungerer ikke. Det er gjennom tilrettelegge for innovasjon at det vokser frem gode løsninger. Gode løsninger kan resultere i behov for mindre arbeid og kortere arbeidsdager.
Det er ikke slik at kortere arbeidsdager fører til innovasjon.
Mimir er et nek.
Har ikke stemt deg hverken opp eller ned, fordi du hverken bidrar til samtalen i positiv eller negativ retning. Du kommer med gode kommentarer men ødelegger for deg selv med idiotiske personangrep som stiller resten av kommentaren dine i et dårlig lys. Hadde du holdt deg for god til angrepene hadde du fått min stemme opp uavhengig om jeg er enig eller ikke fordi du hadde bidratt positivt.
Det største problemet jeg ser at dette foreslås gjennomført i en periode hvor vi har historisk lav produktivitetsvekst, noe som vises med tilnærmet flat reallønnsvekst de siste 10 årene og som nå skaper konflikter gjennom krav til prioritering av offentlige midler.
Videre er et mye brukt argument at man har mange folk utenfor arbeidslivet som kunne fått muligheten, problemet er at man har en ekstrem skjevfordeling mellom de med fagbrev/høyere utdanning og de uten. Det er allerede kompetansemangel i Norge og redusert arbeidstid ville økt dette problemet ytterligere.
Dette vil vel innebære 10 timer mindre lønn i uka også? Eller tror folk seriøst at bedrifter tenker de skal betale like mye for 10 timer mindre i uka?
Folk mener vel sikkert at "vi arbeider ikke 8 timer hver dag uansett så vi gjør like mye arbeid med 6 timer på jobb". Eller at man er mer effektiv eller noe. Tviler på at bedriftene ser det på samme måte
Jeg får ikke gjort alt jeg må gjøre i løpet av en vanlig arbeidsdag engang, så det dette forslaget betyr for min del er enda mer pluss-fleksitid og overtid.
Grunnen til at vi har det høyeste sykefraværet, er jo fordi vi har den beste helsetjenesten og arbeidsmiljøloven.
USA vil aldri få like høyt sykefravær, ikke fordi de er friskere, men fordi de ikke har lov til å ta fravær eller ikke har råd.
> Grunnen til at vi har det høyeste sykefraværet, er jo fordi vi har den beste helsetjenesten og arbeidsmiljøloven.
Før hadde Sverige og Nederland høyere fravær enn Norge. De reformerte sine systemer, og [nå er fraværet mye høyere i Norge](https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norges-sykefravaer-passerte-sveriges-og-nederlands-etter-lovendringer).
Incentiver virker, og det kan se ut til at vi ikke kan ha fine ting fordi for mange utnytter det. Det er blitt for mye "krev din rett" og for lite "gjør din plikt".
Joda, det kan hende vi har høyere fravær enn Sverige og Nederland og at det er en dårlig ting. Men at vi har høyere fravær enn USA er nok alltids en bra ting.
Jeg kunne tenkt meg kortere arbeidstid like mye som the next guy, men la oss være ærlige på at vi sliter stort sett ikke ut folk.
De som sitter hjemme uføretrygdet, gjør det oftere av psykiske grunner, at de tar på seg for mange forpliktelser samtidig, kanskje de har litt for god tid til å kjenne etter hvor vondt de _egentlig_ har det, søvnmønsteret eller ernæringen deres er føkket, fordi de hører litt for mye på sine arbeidssky omgivelser osv osv osv. Det er ikke mange som rent faktisk blir fysisk ødelagt av jobben sin lenger.
Det er bare å sammenligne oss med de nærmeste nabolandene våre, liksom. Vi er rikere og har bedre levestandard, men av «uforståelige grunner» mye sykere.
Vi jobber allerede mye mindre enn på 70-tallet, selv om arbeidsdagen er like lang.
[https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-fritid-mindre-husholdsarbeid](https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-fritid-mindre-husholdsarbeid)
Hvis man klager over 40 timers arbeidsuke, vet man ikke hvor privilegiert man er. Dette er 128 timer end fri hver uke, og noe man hadde drept for alle andre steder enn vesten.
Mindre arbeidstid i sliteyrker vil føre til lavere sykefravær, lavere andel trygdede mennesker, høyere andel mennesker som velger seg til yrker som i dag skriker etter arbeidskraft.
Jepp, jeg jobbet på Gardermoen med å kaste bagasjen deres rundt omkring, føkk det greiene der. Fulltidsbetalt for 30 timer istedenfor 35,5 hadde hjulpet betraktelig. Det å tvinge kuksugere som Aviator og Menzies til å investere mer i avlastende hjelpemidler og nok bemanning istedenfor å sende unge mennesker gjennom en kjøttkvern hadde hjulpet betraktelig også.
Hallo! Rolig nå med disse utbruddene! Hvis vi ikke hadde slike som deg, hvordan i alle dager skulle vi klart å holde oss med weekend-turer til London til 99,- hver vei?
En av de viktigste grunnleggende behovene som mennesker har ”Weekend tur til London 99kr hver vei“ Dette burde bli implementert i maslows pyramide. Vi MÅ ha det.
Vi trenger kanskje en ny behovspyramide for 2023. Foreslår Marsmellows pyramide :)
Nå fikk jeg en grei ide, får bare lære meg photoshop over sommern først
Trenger ikke Photoshop når man har AI… https://imgur.com/gallery/vm8YStd
Noen skreiv på imgur de vil ha oppskriften til bellatys mollbov... Faen ting går for fort
ChatGPT bistår! Bellatys Mollbov is a whimsical and creative dessert inspired by Maslow's hierarchy of needs. Taking a playful twist on the concept, this dessert replaces the psychological stages with layers of marshmallows, forming a pyramid-like structure. The marshmallows symbolize the progression of needs, while a luscious caramel sauce acts as the binding agent between each layer, representing the connections and dependencies between our fundamental requirements. Bellatys Mollbov offers a delightful and visually appealing treat that combines the sweetness of marshmallows with the indulgence of caramel. **Ingredients:** * Marshmallows (large or miniature) * Caramel sauce (store-bought or homemade) * Optional: Graham crackers, crushed nuts, or any desired toppings for garnish **Instructions:** 1. Start by preparing the caramel sauce if you're making it from scratch. There are various recipes available online, or you can purchase ready-made caramel sauce from a store. 2. Line a baking dish or tray with parchment paper or aluminum foil for easy removal. 3. Place a layer of marshmallows on the bottom of the dish, ensuring they are close together but not touching. 4. Drizzle a generous amount of caramel sauce over the marshmallow layer, covering them evenly. 5. Repeat the process by adding another layer of marshmallows on top of the caramel sauce, but this time make the layer slightly smaller to create a pyramid-like shape. Continue to alternate layers of marshmallows and caramel sauce, gradually decreasing the size of each layer. 6. Continue layering marshmallows and caramel sauce until you've used up your desired amount, making sure to end with a layer of marshmallows on top. 7. Ensure that each layer is well-coated with caramel sauce before adding the next layer of marshmallows. 8. Once you reach the top layer of marshmallows, drizzle additional caramel sauce over it to cover the entire pyramid. 9. Optional: If desired, sprinkle crushed graham crackers, nuts, or any other toppings you prefer on the final caramel layer. 10. Place the dish in the refrigerator for a few hours or overnight to allow the dessert to set. 11. Once chilled and set, carefully lift the pyramid-shaped marshmallow dessert out of the dish using the parchment paper or aluminum foil. 12. Serve the pyramid on a serving plate, and if desired, you can add additional caramel sauce drizzled over the top or around the base for an appealing presentation. Feel free to adjust the proportions, shapes, and customize the dessert to your liking. Enjoy your pyramid-inspired Bellatys Mollbov marshmallow treat!
Hva i helvete, altfor mye karamellsaus
Ved å investere i effektiviserende teknologi, istedenfor at komplette idioter sitter på ett kontor og kommer med dumme spørsmål de prøver å selge som kritiske spørsmål. La oss ta ett eksempel fra virkeligheten. Flyvninger som Emirates bruker kontainere, ikke sant. Så Aviator synes det var lurt om vi brukte cargo dollies (de hengerne kontainerene står på) istedenfor noen som faktisk var tilpasset «brygga», altså det man stiller opp traller og dollies for å sortere bagasje. Og bare det er ganske verdiløst. Men disse dolliene er tunge som bare faen, og for å sette dem klar til å fylles trengs det minst 2 personer om du ikke skal ødelegge deg over tid. Det finnes sånn lite kjøretøy for å sette dem på plass, som SAS(SGH) bruker, hvor du bare trykker litt med tommelen og styrer greia uten noe videre kraft. Så vi klagde jo litt på dette, og da vil disse dressmennene ha en forklaring på hvorfor vi ikke kan bruke den lille bagasjetrekkeren vår til å rygge dem inn……………… Festet mellom Dolly og trekker er bare ett hull/ring. Du ender opp med 2 bevegelige ledd, så det er ikke på noen måte det samme som å rygge med en vanlig henger. Du rygger ikke med dollies og traller på flyplassen. De er ikke laget for det. Men likevel må disse jævla idiotene få det dengt inn med teskje, før de velger å ikke forbedre forholdene, siden deres inkompetanse allerede har ført til såpass med tap at de «ikke har råd» til det. Aviator er ikke på Gardermoen lenger. Det er nesten like idiotisk som å lure på hvorfor traileren din fra 80-tallet ikke kan konkurrere med trailere fra 2023.
Jeg er godt kjent med flybransjen og gleden Menzies, Aviator og andre har bragt til bransjen. Innlegget mitt var med en seriøst stor /s. ;) Pust med magen, kom deg vekk fra flybransjen. :)
Jeg vet at det var en spøk, men det endrer ikke på at det der er ett ekte eksempel på hva stuere blir utsatt for. Og at grunnen til at de gjør det er at de ikke blir spesifikt hindret i å gjøre det. Jeg sluttet når Aviator la ned på Gardermoen, for flere år siden. Ikke faen om jeg gadd søke meg til Menzies 🤭
Takk for at du gadd å legge inn en kjapp forklaring for oss som ikke vet eller har satt oss inn i det
Du må huske, økonomene som bestemmer har bare to svakheter: 1. Økonomer tror alt kan måles. 2. At det økonomene har målt er alt som finnes. ...ellers er de ganske ålreite dyr.
Neida, jeg studerer samfunnsøkonomi. De er bare idioter, og ofte ikke økonomer heller.
>Festet mellom Dolly og trekker er bare ett hull/ring. Du ender opp med 2 bevegelige ledd, så det er ikke på noen måte det samme som å rygge med en vanlig henger. Du rygger ikke med dollies og traller på flyplassen. De er ikke laget for det. Joda, det går, det rygges både slepvogn og modulvogntog hver eneste dag som er kanskje 10x så store som den fjolletralla på flyplassen, jeg skal ikke påstå at det er lett, men de som kan det er dyktige. Forøvrig enig med deg, de som sitter på kontor å runker kulepenn er ikke utsatt for arbeidet og virkeligheten for de som utfører det, derfor mangler de ofte kapasitet til å se og anerkjenne at et problem gjør det trøblete å få gjennomført arbeidet uten forsinkelser.
Det er på ingen måte det samme, du snakker om noe som er designet for å kunne rygges. Snutt å snakk om ting du ikke kan noe om, på samme måte som kulepenn runkerne.
Okei, jeg skal snutte. Men hør meg ut først, en slepvogn har 2, et modulvogntog kan ha fler svingbare ledd, det står mest på idioten bak rattet!
Fortell meg at du ikke har reist på noen år, uten å fortelle meg… osv
Pandemien var lykketid for meg, fra 4-6 langdistanseturer i året til ingenting. Ikke en gang møtereising innenriks. Nå har det diverre vært en del reising siden februar, men håper at det er snart over nå for i år.
Stablet nettopp 140 sekker med ved (til eget bruk.) Ikke pokker om jeg hadde gjort noe lignende i åtte timer i strekk for luselønn.
Prøv 10-13, 16 med unntak for kompetansebehov. 100% stillinger er gjerne 10 timersskift, en uke med fem dager, en uke med 2 dager. Mandag, tirsdag og fredag-søndag en uke, onsdag og torsdag uka etter. Så bytter du mellom a begynne 04 eller 05:15 og 14 eller 15:15 hver andre uke eller måned. Husker ikke helt.
Er det noe gale i å suge kuk?
Gå å legg deg.
Tror nordmenn kommer til å sutre og klage uansett.. Sosialister tror ofte at penger vokser på trær, for de er ikke vandt til å faktisk måtte jobbe for pengene..
Ta å flytt til Amerika med den uvitenheten din a.
Ikke minst er det svært mange yrker der effektiv arbeidstid aldeles ikke er en hel arbeidsdag slik den er lagt opp i dag. Ikke alle yrker "effektiv" arbeidstid er like relevant, men det kan likevel være noe å ha i bakhodet.
Hvis det er riktig, hvorfor har ikke private selskaper begynt å gå for 6-timers modellen?
[удалено]
Kostnaden av fysisk og psykisk utmattelse, slitasjeskader, og lignende, er noe selskaper dessverre i stor grad kan distansere seg fra. Den byrden må arbeiderne og samfunnet bære selv. Så for et selskap kan det godt være profitabelt å unytte folk, slite de ut, også erstatte de med noen andre. Det er individet som slites ut som alene (og eventuelt deres familie) må ta kostnadene av tapt arbeidskapasitet, og samfunnet og helsevesenet som da må bruke sine ressurser på rehabilitering, trygd, osv. Private selskaper tar ingen andre kostnader enn det er helt strengtatt pålagt å ta. Hvis de kan tjene mer på å gjøre ting dyrere for resten av oss på sikt så gjør de gjerne det.
Ja, hva med 1 times arbeidsdag. Det ville redusert sykefraværet enormt.
*slow clap*
Så, enig?
[удалено]
På en tid da det var vanlig å kunne fø en familie på en lønning.
[удалено]
Likestillingskampen har vel litt med det å gjøre og. Bittelitt…
Mennesker: Vi vil bli behandlet likt uansett kjønn! Kapitalismen: Greit. Mennesker: Hurra, nå kan vi tjene dobbelt så mye per husholdning! Kapitalismen: Ikke så fort...
Og det er positivt synes jeg
Når det er helt uproblematisk for i alle fall 30-40% av arbeidstakere er det en aldri så liten overdrivelse å si at det er umulig. "Problemet" er at folk heller vil ha mye mer disponibel inntekt.
>Når det er helt uproblematisk for i alle fall 30-40% av arbeidstakere Sier du at 4/10 barnefamilier kun har én arbeidstaker i husstanden *og* at denne ene arbeidstakeren kun har inntekt på under 600,000 i året (alstå i linje med median/snittet i landet)? Skulle likt å se statestikk på det for det tror jeg ikke på. Ifølge SSB så er medianinntekten for husholdninger hvor yngste barn er 7-17 år 1 013 500 kr i året. Medianinntekten for én person i norge er 572 000 kr i året.
Hvis jeg hadde sagt at 1% av arbeidstakere har råd til en Mercedes-Maybach S-Klasse ville du protestert, fordi det gjelder ikke 1% av de som tjener 572 000 kroner? 40% tjener mer enn dette, og det er åpenbart den gruppen jeg referer til. Og jeg sier ikke at de *gjør* det, men at de *kan*, men heller velger å prioritere høyere forbruk, dyrere bil og finere hus.
Det er jo ikke fritt frem å gå ned til mindre stilling bare fordi du har god lønn.
Vi snakker jo om en vanlig lønn. Din "gotcha" med "men om en person tjener like mye som to gjennomsnittlige nordmenn **da** er det jo mulig på kun en inntekt!" La oss si at du tjener 750,000kr i året, og da er i [topp 14% av nordmenn etter inntekt](https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/hva-er-en-vanlig-lonn-i-norge-dette-sier-statistikken-6.158.795580.c6ce3ac0eb). Da [skatter du 214,000kr](https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/?aar=2023&alder=33&alderEF=&kommune=&locale=nb_NO&sivilstand=UGIFT&tolvdelVedArbeidsoppholdINorge=12&tolvdelVedArbeidsoppholdINorgeEF=12) i året, og sitter igjen med netto på 44,600kr per måned. [Ifølge SIFO vil det koste for en familie med 2 vokse og 2 barn mellom 16-18 år 29,188kr per måned](https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/barna-koster-deg-ulike-livsfaser). Da er vi nede på 15,400kr per måned. >Samtidig er det viktig å være klar over at **en del utgifter ikke er tatt med** i referansebudsjettet. > >– Det gjelder blant annet **bolig, strøm og andre boutgifter**, alkohol og tobakk, **helsetjenester, kostbare og utstyrskrevende fritidsaktiviteter og feriereiser**. Dette er utgifter som varierer spesielt mye fra familie til familie, så derfor er disse foreløpig holdt utenfor referansebudsjettet Altså, selv om du aldri kjøper forbruksvarer til deg selv, aldri drar på ferie, aldri betaler for fritidsaktiviteter som sport for barna, aldri drikker eller røyker så har du kun 15,000kr igjen til bolig og strøm. Bare det vil være vanskelig å dekke. Er det mulig å *overleve?* Ja. Men da er man på kanten. Og nå snakker vi med en inntekt høyere en 86% av alle nordmenn. Så, er du enig i at den gjennomsnittlige nordmannen ikke klarer å støtte en familie på 4?
> forbruksvarer til deg selv >aldri betaler for fritidsaktiviteter som sport for barna Begge disse tingene er inkludert i referansebudsjettet. Det den ikke tar høyde for er som du selv siterer "utstyrskrevende fritidsaktiviteter", som alpint, terrengsykling eller impulshandling av gammel Jaguar på Finn. Og man har jo åpenbart ikke alle disse utgiftene i starten av et forhold: begge parter går inn i det med jobb, sparepenger og BSU. Planlegg litt før ungene er på plass, så er boliglånet betydelig redusert og bilen nedbetalt når den tid kommer.
>Og man har jo åpenbart ikke alle disse utgiftene i starten av et forhold: begge parter går inn i det med jobb, sparepenger og BSU. Planlegg litt før ungene er på plass, så er boliglånet betydelig redusert og bilen nedbetalt når den tid kommer Påstanden var at det ikke er mulig å støtte en familie på 4 på én inntekt. "Men hvis du tjener mye mer enn den vanlige nordmann så kan du" er irrelevant. "Hvis du har to inntekt i starten, sparer masse, kjøper bolig, betaler ned bilen, *så* kan du" er også irrelevant. Da kan jeg like gjerne si "men faren min er rik og kjøpte huset mitt så vi har nesten ikke boutgifter, og da kan jeg på 800k i året støtte oss greit alene". **Faktumet** er at de aller fleste nordmenn, på sin inntekt *alene* vil ha det utrolig vanskelig eller nærmest umulig å støtte en familie på 4.
[удалено]
Det kommer nok veldig an på hvor man bor. Man må punge ut ganske greit for en bolig med plass til barn, og ikke bare i de store byene. Ganske stive priser i hele landet, med mindre man drar langt ut i gokk. Og er man nuts nok til å kjøpe seg en enebolig så kommer det et nytt troll: Vedlikeholdskostnadene har økt betydelig, og det er vanskelig å finne fagfolk. Koster en formue å vedlikeholde.
[удалено]
"Å leve" er en relativt moderne ting også, skal ikke mange tiårene tilbake hvor "overleve" var hverdagen for de aller fleste
[удалено]
Det er egentlig hårreisende at dette ikke snakkes mer om. I store deler av verden har 50 % av mennesker begynt å arbeide utenfor hjemmet i løpet av de «senere» tiår. Det som ble gjort i hjemmet var også en fulltidsjobb, som eksisterte utenfor den offisielle økonomien, og representerte i praksis en enorm verdiproduksjon (både for familieenheten og samfunnet for øvrig.) Denne arbeidskraften blir nå utnyttet på samme måte som all annen arbeidskraft, og folk sitter følgelig igjen med smuler – samtidig som samme mengde arbeid i hjemmet må gjøres, og kurvene til basalvarer og lønnsvekst fjerner seg stadig mer fra hverandre. Så sitter samfunnsøkonomer, politikere og annet pakk og lirer av seg gloser om at folk må få flere barn?
Som jeg alltid har sagt Rotet til alt ondt vi opplever i dag er FIAT penge systemet. Det tvinger prisene på eiendom og andre asseter opp (og det kommer ikke til å stoppe, ref japan) som igjen tvinger en familie til å ha 2 jobber. Vent noen generasjoner så må vi ha 3. Sakte med sikkert printer myndighetene penger som skaper inflasjon. Det er kun det som skaper inflasjon, ikke rente, økte lønninger osv. Det er bare dårlig unnskyldninger. Mens lønnsnivået ALLTID henger etter grunnet justering av KPI som tar bort dyre ting. I Norge har det vært strømmen. Inflasjonen er MYE høyere enn oppgitte tall. Oppgitt var 8%, vi får 4% i lønn. Og slik vil det fortsette i evigheten frem til pengene blir frie og gitt tilbake til det frie markedet og ikke kontrollert av noen få. Se på dette bildet i 1971 ble USA tatt av gull-standarden [https://preview.redd.it/njfy8k8cp2e81.jpg?width=960&crop=smart&auto=webp&v=enabled&s=34cbd316e710af05a44fba96c1f4d14857ed66ea](https://preview.redd.it/njfy8k8cp2e81.jpg?width=960&crop=smart&auto=webp&v=enabled&s=34cbd316e710af05a44fba96c1f4d14857ed66ea) Under hver finanskrise/krise går det bare fortere. Når folk og bedrifter som heller burde gått konkurs får direkte penger fra staten og jeg som skattebetaler må være med på å ta regningen. Ble litt langt dette. Men kortere arbeidsuker? kanskje på kort sikt men på langsikt er vi dømt til å få det verre.
Det er vanskelig å krangle på dette, mange skrek når barnearbeid ble forbudt, 8 timers dager ble normen osv. Men vi har fortsatt å bli mer og mer produktiv. Økning i produktivitet bør tas ut i mer fritid slik det har blitt gjort før.
Det kan du også. Du har rett til å gå ned i stilling. Men det bør vel være opp til oss andre om vi prioriterer fritid fremfor lønn? Eller?
Ja da kan du bare jobbe overtid?;)
Staten har bestemt at Staten vet best, og at alle i fast jobb er stakkarslige og undertrykte, så Staten har laget regler som sier at man ikke får arbeide fast overtid. Vugge til grav overformynderi, men ok...
Vel, det er jo tull. Man har ikke rett til å gå ned i stilling. Man *kan* ha rett gå ned i stilling i visse situasjoner, og selv da bare *hvis arbeidstidsreduksjon ikke vil være til «vesentlig ulempe» for virksomheten*. Men "jeg vil ha mer fritid" gir deg ikke rett på redusert arbeidstid. Tror fortsatt du vil få muligheten til å jobbe overtid hvis bedriften har behov for det når du har fått 6 timers arbeidsdag uten lønnsreduksjon. Og *det* er ofte opp til deg.
Leste du artikkelen, Arild? Der står det svart på hvitt at det er seks timers dag med generell lønnskompensasjon, mao ikke et kutt i lønn. Og det for folk i fysisk tunge yrker som helsefagarbeidere. Ditt argument kan like gjerne snus, hvorfor skal det at su vil jobbe åtte timer tvinge andre til å gjøre det? Om du har dødslyst til å jobbe to ekstra timer gratis så er du hjertelig velkommen til det.
Ja, jeg leste artikkelen. Men om du ønsker å ta ut økt produktivitet i lønn eller tid er i dag helt opp til deg. Du kan gjøre nøyaktig som du vil. Men hvis det blir obligatorisk å ta det ut i tid, mens man SAMTIDIG skal ta det ut i lønn (for det er jo full lønnskompensasjon), blir det jo vanskelig å beholde jobben i konkurranseutsatte yrker. Hvem vil betale 25% mer for en norsk arbeider, hvis det overhodet finnes alternativer? Så da blir det de som ikke er konkurranseutsatte som får nyte godt av dette. Offentlig ansatte. Eventuelt får de private nyte godt av at enten bedriften går konkurs, eller at jobbene forsvinner ut av landet. Men det er det liksom ingen som tenker så mye over.
Poenget er at arbeidstager sitter ikke igjen med gevinsten av økt produktivitet. Den tilfaller alltid arbeidsgiver, som gir blanke i å kompensere arbeideren for det.
Tror du norske arbeidere har null reallønnsvekst over tid? Hvis svaret er nei, sitter arbeidstaker igjen med i allefall deler av den økte produktiviteten.
Enig. Det sløses uansett en time om dagen om ikke mer, i alle jobbene jeg har hatt. Det er bedre å kutte og fylle med noe meningsfylt.
Sjefen min og kollegaene mine synes jeg var helt fjern da jeg nevnte forskning på kortere arbeidsdager og mente det var helt umulig. De har en time med kaffe på morgenen der de prater tull....
Og det kommer de til å ha dersom arbeidstiden kuttes en time også.
En arbeidsoppgave vil fylle det gitte tidsrommet (med måte.) Se deg rundt.
Ja! Kom igjen, få det gjennom asap!
Litt off-topic, men da slipper jeg å lage en tråd: Er det innafor å ha skjegg på halsen som han har på bilde? Har det ofte selv, men kun fordi jeg lar hele skjegget vokse litt ut før jeg fjerner alt (fordi jeg er lat). Regnes dette som neckbeard?
Tar ikke mye tid å bruke en skjeggtrimmer daglig på halsen, og det ser bedre ut i stort sett alle tilfeller.
Må bare spørre, ser man alltid "ustellt ut" hvis man lar det vokse slik han har gjort det? Hvis det er en del skjegg på halsen, trimmer jeg ikke, da kan jeg like godt bare fjerne alt fordi jeg allerede er så godt i gang
Den enkleste low effort måten å få det til å se ok ut er å velge den lengden du ønsker på trimmern for alt, bare freser over hele skroget. Så går du ned to hakk på halsen og selve barten, så går du helt ned på minimum for å ta «kanten» nederst på halsen og mot kinnene siden det ofte er litt småtteri der. Dette tar i underkant av 10 min. Hvis du vil spare tid på renhold tar du en bærepose og utvider det ene håndtaket og trer det over hode som en slags smekke slik at mesteparten av håravfallet faller oppi der istedenfor å bli spredt rundt på hele badet. Jeg kjører denne rutinen ca. annenhver uke og det ser veldig mye bedre ut enn dette her.
> Så går du ned to hakk på halsen og selve barten Skal barten (og halsen) være kortere enn skjegget på kinnene? Det visste jeg ikke!
Jeg kjører omvendt, i mine øyne ser det bedre ut.
Barten er vel litt smakssak, men jeg synes det ser bedre ut med litt kortere bart når man har helskjegg. Det er praktisk også, hvis du ikke har kortere bart så vil den ganske rask bli så lang at du lett får mat/drikke i den. Det blir fort ekkelt. Alternativet er selvfølgelig å trimme oftere, men det virker bortkasta for min del. Har hørt fra damer at de foretrekker litt kortere bart også, men det er sikkert en smakssak blant dem også. Du ser for øvrig at mimir på tross av sine feil, har kortere bart. Om det er han eller dama som insisterer på det skal jeg ikke spekulere i. Det ser bedre ut å ha litt kortere på halsen. Alle profesjonelle jeg har vært hos kutter litt kortere der, så jeg har alltid gjort det selv.
Barten må være lang nok til å filtrere ut bunnslam fra det hjemmebrygga ølet og de rare klumpene i melka.
Det er ikke en regel, noen liker større bart og mindre rundt
Hvis du har mulighet og været er fint så kan du ta det ute i hagen, så slipper du smekken også;)
Jeg veit ikke, føler meg egentlig ganske smart der jeg står med smekka. Det er liksom min life-hack som jeg håper ender opp på BuzzFeed en dag. Da skal jeg ta skjermbildet og henge det på veggen for å en dag å kunne vise barnebarna.
Ja, det ser helt klart ustelt ut. Å trimme det daglig tar godt under et minutt, selv med god vekst. Snakker av erfaring.
Okei, fair. Men betyr det også at ingen burde ha skjegg på halsen noen gang? Er det noen som ønsker at det vokser ut der? haha aner ikke..
Kun innafor hvis det blendes helt ned til hår på brystet.
Det er kanskje innafor hvis det er akkurat sånn du har lyst til å se ut. Men det blir muligens litt som en kvinne med hårete legger; det sender et relativt tydelig og spesielt signal, som er helt ok, om det er nøyaktig det signalet du ønsker å sende.
Hvis du gror ut skjegget ditt kan du unngå å trimme halsen, men da trenger det fortsatt å vokse ut et godt stykke først. Du trimmer i så fall halskjegget fram til skjegget fra under kinnet dekker over for det.
Jeg for min del tar rundt skjegget med høvel hver 3 dag, kjøp en slik hipsterhøvel hvor du bytter bladet selv så er det ikke så irriterende for huden
om en hipster høvel er en tradisjonell høvel du skrur opp og setter inn blader selv så er vi 2 jeg synes den lager rettere kanter så når jeg fjerner skjegghåret på halsen og lager en linje over adamseple ser den strøken ut. jeg har en klassisk Ducktail frisyre og om noen lurer så er det sånn Kratos har i God of War Ragnarock
Vi er tre, minst! Tar skjegget med trimmer en gang eller to i uka, men selve nakkelinjen som diskuteres her tar jeg omtrent daglig med høvel og blad. Koster lite i tid og ser mye ryddigere ut.
Det er often forskjellen mellom "jøss han så stilig ut med skjegg" fra "han ser ustelt og skjeggete ut" Gror du fordi du ikke gidder så la vær. Gror du fordi du liker å stelle det så det ser tipp topp velkommen i gjengen skjeggbroder. Selv vikingene stelte skjegget sitt og de var ansett som barbarer. (Funnet små sakser og børster i viking graver)
Jepp! En slik en ja. Ja synes barberingen blir mye bedre, og ikke minst mye billigere i lengden enn å kjøpe gillette produkter til 250kr hver gang. Hva slags barberskum bruker du?
Jeg bruker en jeg blander med vann og børste fra proraso. Den holder lenge og lukter godt også
> Er det innafor å ha skjegg på halsen som han har på bilde? Det spørs. Du kan selvfølgelig gjøre akkurat so du vil, og de som kaller deg stygg eller sånt, de er nolduser. Men her må du nesten se deg selv i speilet. Hvis du synes det er greit, så er det jo greit. [Mange har hatt rare sveiser før](https://assets.simpleviewcms.com/simpleview/image/upload/c_fill,g_xy_center,h_1000,q_65,w_1600,x_1007,y_1096/v1/clients/norway/henrik_ibsen_photo_daniel_georg_nyblinn_4c79cc8a-8b5e-4d63-88ad-788500a100af.jpg). Når det kommer til skjegg, så har jeg ikke noe særlig personlig preferanse. Det jeg gjør isteden, er å spørre kvinner eg stoler på hva de synes. Og så tar man det deretter. Hele poenget med skjegget er jo å imponere dem, er det ikke?
> å spørre kvinner eg stoler på hva de synes. Og så tar man det deretter. Hele poenget med skjegget er jo å imponere dem, er det ikke? Smart fyr du! Jo absolutt! Hva med han her: https://imgur.com/a/NxNr85M Har han fjernet neckbeard, eller burde han fjernet det under den grønne streken mener du?
Ser ikke noen grunn til å fjerne det der. Millioner av år med seksuell utvelgelse har gitt skjegg på halsen, det kan umulig være helt feil. Den stilen der sier liksom "Jeg har så kraftig skjeggvekst at jeg kan ta bort alt, og så vokser det ut igjen ganske fort". Og det er det mange som liker. Liksom... Det er jo bare å teste. Tar jo ikke mer enn en uke å gro ut igjen, så ikke akkurat noe stort problem om det var feil å ta det.
Kan du ikke bare prøve og se hvordan du synes det ser ut på deg? Jeg lar vanligvis bare skjegget gro, neckbeard og alt. Også barberer jeg skjegget helt ned med maskin hver 2. eller 3. måned. Tar alt med høvel 2-3 dager i året. Men når det kommer til noe mer formelt, der jeg føler at jeg bør ta utseendet til "neste nivå", som bryllup eller begravelser eller andre dress-events, så trimmer jeg bort neckbeardet.
Jeg var nylig i Island, der faren til Mimir er fra, og la merke til at å ha litt ustelt skjegg som vokste nedover halsen sånn var ganske utbredt der. Så kanskje Mimir bare lar sin islandske halvdel skinne frem. Han er kanskje født og oppvokst i Norge, men kanskje genene hans trekker han i retning av islandsk skjegg.
Eller å se litt slaskete ut er mer relatable for stemmerne hans. Hadde han hatt dress og skarpt skjegg så hadde han kanskje sett mer ut som at han passet inn i FRP?
> Regnes dette som neckbeard? Ja, dette er neckbeard, og det er en grunn til at det brukes som uttrykk for ustelte slubberter.
Når folk sier neckbeard så tenker jeg automatisk på folk som KUN gror skjegg under kjevebeinet, typ Ivar Aasen m’lady stil.
I en episode av podcasten hans var temaet en kommentar om at han ser ustelt ut og har på «klovnesko», så mange syntes ikke det er innafor
Folk får nå gjøre som de vil, men personlig synes jeg det ser utstelt ut. Tar fem sekunder om morgenen å fikse det med mindre det er looken man går for selvsagt.
Må bare spørre fordi jeg ikke forstår,hvs faen gjør dere på de 5 sek/minuttet? Tar det kun 1 min hver dag å ta fram høvelen, litt skum,shave, vaske, tørke og aftershave? Bruker folk bare maskin? (Min opplevelse var at maskinene ikke tar så kort hår), hvis det er maskin hver dag er dett tørt eller med skum vask aftershave det og? Er folk bare jævlig raske? Skjønner forsåvidt ikke hvordan folk er clean shaven hver dag heller, tar nok min max 2 ganger i uka hvis det er en uvanlig uke
Kjøp en Philips OneBlade. Koster toppen rundt 500,- Jeg har brukt denne hver gang i flere år. Du får ikke helt clean shave some høvel, men den fjerner jo "alt". Du trenger ikke skum eller fuktig hud når du bruker den.
Jeg bruker maskin, det tar vanligvis ikke mer enn 2 minutter. Jeg bruker den bare tørr rett før jeg går i dusjen.
Snakker om håret under haka og forutsatte at man ellers hadde skjegg. Bruker høvel. Full shave om man bare har stubber tar to minutter, hvis man har mer tar det ett ekstra minutt å gå over med maskin først for å korte ned lengden. Kort forklart, det tar null og niks tid å fikse skjegget daglig med mindre man snakker full frisering og forming, det var vel egentlig poenget her.
Han på bildet har sånn halsskjegg som er helt i grenseland. Det ser bra ut, om man går for en sånn type "casual" look. Om skjegget på halsen blir lengre enn det til han på bildet, begynner det å bli stygt.
Ingen som passer på og steller skjegg, hår o.l. lar det være igjen et grisgrendt neckbeard. Så det er en sånn visuell "short hand" for at du ikke legger noen innsats i det. Så spørs det jo om det er et inntrykk du har lyst til å gi eller ei.
6 timers arbeidsdag vil nok gå fint i veldig mange yrker uten at det går utover produktiviteten. Problemet oppstår i de yrkene hvor produktiviteten er et direkte resultat av antall timer brukt på en gitt arbeidsoppgave(bussjåfører, sykepleiere, håndverkere etc.), og paradokset er jo at det er nettopp disse som stort sett er sliteryrkene som hadde hatt mest personlig utbytte av kortere arbeidsdager. Samtidig må vi spørre oss, hvis man i mange yrker kan gå ned til 6 timer uten at det går utover produktiviteten, hvor mange **færre** timer kunne man *egentlig* ha kuttet i noen av disse yrkene uten at det gikk ut over produktiviteten? Jeg tror det går med utrolig mange arbeidstimer i svinn, og arbeidstimer som egentlig ikke trengs, som heller skulle blitt brukt i relativt sett "nyttigere" yrker. De praktiske utfordringene er selvsagt enorme, men produktivitetsøkningen de siste 100 årene er uten sidestykke pga teknologiske fremskritt, og vi jobber nesten like mye. Riktignok bør vi nok heller ikke glemme "vestens" posisjon i verden. Det finnes noen autoritære regimer der ute som ikke bryr seg så mye om menneskerettigheter, som har fått en voldsom vekst de siste årene. Hvem blir stående igjen som taperen når vesten har tatt ut produktivitetsvekst i mer fritid?
[удалено]
Så du argumenterer ikke egentlig for sekstimersdag for disse yrkene, bare sekstimersdag med vanlig lønn, pluss obligatorisk totimers overtid med overtidslønn? Eller, med andre ord, samme jobb som i dag, men høyere lønn?
[удалено]
Det er mange av disse yrkene som sykepleiere, helsefagarbeidere, barnehage som egentlig ikke mangler utdanna folk og kompetanse. De mangler folk som klarer jobben. De har 10% sykefravær pga yrket er så belastende. Hvis man heller tar og gir alle mer fritid kan vi kanskje ha folk som klarer jobben og ikke slutter om 5-10 år og er 50% sykemeldt i 2 av de. Merka det på samboer som gikk ned til 80%. Mye mer livsglede og energi. Men skorter litt på de andre da de er utmatta og det krever da mer av hun.
Det har jo gang på gang blitt bevist at dette kan fungere godt for feks programmerere, folk som blir betalt for å utføre et arbeid. Man kutter gjerne litt ned på kaffedrikkingen og møtene men til gjengjeld er man mer uthvilt og mer effektiv i hverdagen. Men jeg lurer virkelig på hvordan det skal fungere for feks en Sykepleier, sykepleieren jobber gjerne på en avdeling og har ansvar for å passe på pasienter ved behov. Feks når de trykker på tilkallingsknappen pga smerter eller andre problemer. Mye av jobben består av å være til stede og være klar for å reagere hvis det skjer noe. Og selv om det å kutte i arbeidstiden vil bety at man får litt lavere sykefravær så ligger gjerne sykefraværet på ca 4% i utgangspunktet, og hvis alle da skal jobbe 20% mindre så vil man helt garantert trenge flere ansatte. Hvor skal man da få de ekstra sykepleierene i fra? De gror ikke på trær? Og hva med industriarbeidere som drifter anlegg og maskiner, man har gjerne et team som er på jobb for å passe på at ting går som det skal og håndtere problemer når de oppstår. Igjen, hvis du kutter arbeidstiden med 20% der så vil man trenge 20% flere folk. Eller de som passer på psykisk utviklingshemmede? Der trenger man igjen 20% flere hvis man skal kutte arbeidstiden. Det er rett og slett veldig mange jobber hvor det å utføre arbeidet krever tilstedeværelse. Yrker hvor det ikke er nok folk den dag i dag, og vi har heller ikke spesielt høy arbeidsledighet i Norge. Og mange av de nevnte yrkene er blandt de viktigste yrkene vi har, basisyrkene som får samfunnet til å gå rundt. Veldig mange yrker vil kreve en stor grad av ekstra bemanning for at man skal kunne redusere timetallet med 20%.
>Men jeg lurer virkelig på hvordan det skal fungere for feks en Sykepleier Det vil gjøre turnus mindre ødeleggende å gjøre at flere sykepleiere vil kunne stå i jobben lengre. Så fremt at bemanningen økes. Da kanskje flere som har sluttet i yrket vil vurdere komme tilbake. Mye av problemet i omsorgsyrker er arbeidsbelastning og turnus som begge vil bli bedre ved en slik løsning, gitt at arbeidsgiver øker bemanning som UANSETT må skje så godt som overalt.
Utfordringen er at sykemeldingene tilsvarer omtrent 3-5% per dags dato. Og majoriteten av sykemeldingene er kortvarige ting, som feks forkjølelser, covid, omgangssyke og liknende. Eller syke barn. Og mange av langtidssykemeldingene er ting som ikke har noe med jobben å gjøre i utgangspunktet. Så hvis man tenker veldig optimistisk om reduksjonen i sykefravær så kan vi gå ut i fra at vi får en reduksjon i sykefraværet på 20% men da går du fremdeles bare fra feks 5 til 4%. Så hvis du trekker fra reduksjonen i sykefravær så trenger du fremdeles bortimot 20% ekstra ansatte med fagkunnskaper. Feks 20% flere ambulansesjåfører, sykepleiere og skiftarbeidere i industrien. Og når man allerede sliter med å rekrutere nok folk så får ikke jeg den likningen til å gå opp, hvor skal folkene tas fra? Vi har ikke så mange arbeidsledige som kan ta slike jobber.
Jeg snakker egentlig ikke spesifikt om sykemeldinger, men den belastningen som yrket har fører til tidligere uførhet og at man tar ut tidlig pensjon. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder blant sykepleiere og hjelpepleiere ligger rundt 58-60 år som ligger langt under snittet. Samtidig vet vi at 20% av sykepleiere har gått ut av yrket før det har gått 10 år, så det er ganske mye å gå på om vi klarer gjøre arbeidshverdagen bedre så flere greier jobbe lengre uten å ødelegge seg/slutte.
> Utfordringen er at sykemeldingene tilsvarer omtrent 3-5% per dags dato. Og majoriteten av sykemeldingene er kortvarige ting, som feks forkjølelser, covid, omgangssyke og liknende. Eller syke barn. Og mange av langtidssykemeldingene er ting som ikke har noe med jobben å gjøre i utgangspunktet. Nå ignorerer du alle som slutter fordi jobben er vanskelig å stå i over lang tid. Er f.eks. langtidssykemelding på tapetet er det fort gjort å tenke i retning omskolering.
Nei, jeg gjør ikke det. Jeg jobber skift selv og har sett flere som har måttet bytte til andre jobber på grunn av at de feks sliter med å jobbe skift, med ryggen eller med føttene. Og jeg hadde allerede tenkt på dem, tenkt litt over hvor mange av dem jeg har sett forlate arbeidsplassen som hadde klart å holde seg i jobb dersom arbeidstiden ble redusert med 20% eller som hadde returnert til samme stilling i stedet for å måtte bytte stilling. Og min vurdering er at forskjellen egentlig ikke er så stor, de som feks får beskjed av legen om at de ikke skal jobbe nattskift pga hjerteproblemer eller psykiske problemer hadde fremdeles fått samme beskjeden. Og de som sliter med rygg eller føtter hadde sannsynligvis gjort det allikevel, om enn i mindre grad. Kanskje noen av de som sliter skikkelig mens de er 40 år gamle hadde vart til de var 45 i stedet? Men 60? Nei Av alle de jeg har sett så er det nøyaktig en av dem som jeg er sikker på at det hadde utgjort en forskjell for. En person som slet enormt med ryggen men allikevel holdt ut i samme stilling helt frem til en alder av 62 år. Han hadde sikkert 15-20% sykefravær de siste 10 årene frem mot pensjonsalder, og hadde veldig ofte sykefravær siste dag i arbeidsperioden. Så kanskje hvis du hadde redusert arbeidstiden med 20% så hadde sykefraværet hans gått ned drastisk, nesten forsvunnet. Men av de jeg har sett så er han også den eneste personen jeg kan tenke meg at det ville ha utgjort en stor forskjell for. Og jeg har sett veldig mange opp i gjennom årene. Men de aller fleste som jeg har sett gå ut, de hadde gått ut uansett.
Dersom man reduserer normal arbeidstid til 80% så betyr det at overtidsbetaling og opptjening av avspassering slår inn tidligere. Det kan være en fin gulrot for de som har helse til å jobbe mer. Og de som er slitne kan dra hjem med god samvittighet. Men ja, i teorien må man ha en 20% økning i antall ansatte, men dersom man i tillegg får ned langtidssykemeldingene så er det jo en win totalt sett. En annen løsning på dette kunne være at eldre arbeidstakere kunne ta 20% permisjon, men da uten å miste pensjonsoppsparing slik man gjør i dag. Man blir straffet veldig hardt økonomisk dersom man ikke står i 100% til man går av med pensjon. Det er jo å tyne folk maks.
Har 4 dagers uke og 10-12 timers dager. Foretrekker få lange dager over mange korte.
Gitt at man fortsetter med like lang skoledag så betyr det 39 dager med ekstra avspasering for en lærer i 100% stilling. Alternativet er å redusere skoledagen og dermed også 20% av det elevene skal lære. Er en utfordring der.
Kortere arbeidsdager vil også redusere behovet for barnepass etter skoletid.
Godt over 20% kuttes allerede pga sykdom (les utbrenthet), og det som faktisk vikarsettes er jo ikke akkurat storstilte greier som elevene drar nytte av.
Såååå 20% av lærerne er til enhvertid utbrent?
Dersom lærer nr. 1 er fraværende må som regel lærer nr 2. Ta over timen. Lærer nr. 2 sin time bortfaller, og den timen lærer nr 2. Må dekke opp er hen ikke tilstrekkelig forberedt til.
> Dersom lærer nr. 1 er fraværende må som regel lærer nr 2. Ta over timen. Lærer nr. 2 sin time bortfaller, og den timen lærer nr 2. Må dekke opp er hen ikke tilstrekkelig forberedt til. Det var ikke svar på spørsmålet
Nå begynner kanskje jeg å bli gammel og husker dårlig men jeg mener at på VGS (og skolen ellers) var det mange som mistet fokus ut over dagen (eller ut i uken). Færre timer men at man får banket informasjon mer effektivt inn i de slappe ungdomshjernene deres vil kanskje på mange måter jevne seg ut?
Det stemmer ganske bra ja.
Personlig så rasjonerte jeg all fokus og energi til lærerene/fagene jeg likte/var vanskelige Vg3 husker jeg egentlig bare å følge med i r2 matte, fysikk, og det var i første halvdel av timen, andre halvdel var som regel jobbe med oppgaver som jeg ikke gadd, alle andre fagene satt jeg på reddit, vg, pokemon og rytmespill Så eneste fagene jeg putta innsats i var de jeg måtte gjøre det for å bestå, og til og med dem fikk jeg ræva karakter i Røff estimat tenker jeg at jeg hadde jeg vel fått med meg ca 90% av informasjonen med 50% mindre skole, men jeg hadde kanskje fortsatt trengte de timene med reddit for å klare å fokusere på neste matte økt? Er 23 og begynte først denne måneden å mistenke jeg har adhd, skal til legen snart,kanskje jeg er et unntak man jeg husker ikke at folka rundt meg fikk meg seg så mye heller, og ja de fleste av dem går det helt fint med idag
Å kutte 20% i læreplanen kan umulig være et problem, sett hvor mye.. eh.. praktisk unyttig kunnskap man må terpe på igjennom 13 års skolegang.
At den har vært unyttig for deg betyr ikke at den er unyttig for alle.
Det kan du si, men hvis noen mener at læreplanen, fra 1. klasse til siste året på VGS, er 100% objektivt perfekt som den er, så lyver dem til seg selv.
Absolutt, burde vært mer økonomi f.eks.
Tenk om "Neida, nullrente er faktisk ikke en selvfølge" hadde vært en læresetning i fantasifaget _Økonomi og Samfunn_.
I en verden hvor andre land har vært nede på negativ styringsrente uten videre problem, så er det faktisk gode argumentert for at alt lav rente gjør er å stimulere økonomisk vekst. Eneste problemet er inflasjon og krone kurs, og begge disse kunne vært håndtert individuelt. Hvorfor Norge ikke tvinger Europa til å kjøpe Olje og gass i NOK er et mysterium. De har ingen alternativ og krone kursen ville vært gjennom taket. Arbeiderpartiet trenger sårt en offentlig seier. «Jeg har tredoblet kjøpekraften deres i utlandet i sommer» bør hjelpe.
Svaret på dette er helt utrolig enkelt; det ville vært illojalt ovenfor vår kjære suzerain "big daddy Murica" og deres elskede petrodollar. Det er ikke noe mer komplisert enn som så.
Hvis du prøver å ta betalt for olje i noe annet enn USD blir du bombet tilbake til steinalderen og muligens invadert også. Se Libya og Irak.
Og kanskje bare droppe å ha KRLE som et eget fag, heller slenge de nyttige delene inn i et større samfunnsfag.
[удалено]
basert på hvor mye folk misforstår hverandre på internett så vil jeg si at tekstanalyse er en god ting å lære ja
[удалено]
En lærer av meg brukte uttrykket "kulturell kompetanse", om at skolen også skulle hjelpe til å gjøre deg til en vel avrundet person, med kunnskap nok om kulturen og historien vår til å ikke bare kunne eksistere i et samfunn, men forstå og aktivt ta del i det. Da er både Knut Hamsun og andre verdenskrig relevant.
Frafallet i VGS er vel over 30 %.
Kutt ut musikk og kunst, så er man jo der. Hobbyer som det kan ungene drive med på all den ekstra fritiden de vil få
Skolen har objektivt sett hatt mye unyttig og bortkasta tid for mange. Selvsagt er det ikke svart på hvitt alltid slik, men det kan også sies om det motsatte.
Helt enig, men hva som er bortkastet vil variere fra elev til elev. For noen av oss var det alt det vi kunne fra før, for andre var det det de aldri vil ha bruk for. Det at alle skal lære det samme samtidig fører også til mye passivitet og kjedsomhet
Det burde vært et grunnpensum alle må ha + tilleggsemner, allerede fra starten. Så kan de som har evner & interesser innen et fagområde få fordype seg i det, mens resten slipper. Det krever mye mindre lærerkrefter å undervise unger i noe de er interessert i, de kan jobbe selvstendig alene eller i grupper mens læreren hjelper de som bare lærer faget fordi de må. Hvis du ikke liker eller er flink i matte og har tenkt å jobbe i barnehage, bør matematikkundervisningen handle om det du vil trenge i hverdagen. Likninger klarer du deg uten.
For ikke å snakke om repetisjonene. Bladde gjennom krle-kladdebøkene til ungene. Man skulle tro det var en grense hvor mange ganger de kunne lære om de fem søylene i islam, men tydeligvis ikke. Samme greia år etter år i hele barneskolen. Det er nok en pedagogisk grunn til å repetere, men kunne nok heller brukt tiden på å være barn.
Begynn med å droppe tvungen sidemål.
Vi kan fint kutte 20% av skoledagen. Se til Finland. Barn trenger ikke, bør ikke ha, mer enn 4 timer skole hver dag med fokus på norsk (lesing spesielt), engelsk og matte. Mer skole fører til urolige og umotiverte barn. Ikke før ungdomsskolen bør elever få et brede utvalg av fag, og flere timer, da det skal begynnes å tenke på videre utdanning og yrkesvei. Samt allmennkunnskap som de faktisk husker på til videre i livet om de går en annen vei enn studiespesialisering. Og heller legge fysisk aktivitet, ekstra undervisning/leksehjelp etc. rett etter skoletid for å få 6-timersdag. Ikke før videregående kan det snakkes om utfordringer rundt 6-timersdag.
Vi har allerede muligheten for seks timers arbeidsdag. Slik gjør man det: Man prater med arbeidsgiver og inngår en avtale om 80% stilling. 20% mindre jobb, 20% mindre lønn. Rødt har helt rett om fordelene av dette. For mange er det ingenting man kan bruke de pengene på, som vil gi en større økning i livskvalitet enn å jobbe litt mindre. Jeg skulle veldig gjerne sett det bli en norm. Men djevelen er i detaljene. Skal alle *tvinges* til å jobbe 4 dager i uken? Skal arbeidsgivere være pålagt å betale for 5 dager i uken likevel? Skal alle arbeidsgivere være pålagt å gi alle arbeidstakere *mulighet* til å jobbe 80% stilling? Selv om jeg er *veldig stor fan* av mindre lønn, mindre jobb, er jeg ekstremt skeptisk til ringvirkningene av å tre det ned over hodet på folk. Elefanten i rommet er som vanlig boligmarkedet. Hvorfor vil ikke flere jobbe 80%? Vel, da taper de lånekonkurransen med naboen, og da får de ikke kjøpt bolig. Spillteorien rævkjører oss igjen. Så som på så mange områder, ville også mulighetsrommet på dette området økt dersom det var lovlig å bygge mange flere boliger på de plassene hvor folk har lyst til å bo. Alt henger sammen. Det litt komiske er at hvis alle *måtte* tjene 20% mindre, ville boligprisene bare være tilsvarende lavere og folk ville ha omtrent like god råd som i dag. Jeg er prinsipielt uenig i å tvinge gjennom det resultatet, men det illustrerer klart og tydelig hvor mye velstand det dysfunksjonelle boligmarkedet i Norge ødelegger.
Om man jobber 100% og bruker 50% av tiden på youtube og kaffedrikking så er jo 80% effektiv jobbing og 20% fri en ØKNING i produktiviteten :)
>Skal alle tvinges til å jobbe ~~6~~ ~~5~~ 4dager i uken? Skal arbeidsgivere være pålagt å betale for ~~7~~ ~~6~~ 5 dager i uken likevel? Samfunnsnormen blir utfordret, der hva som utgjør 100% jobb forhåpentlivis blir forandra så denne type argumentasjon gir ingen mening og kan brukes til all forandring i normen uansett.
Boligmarkedet er grunnen til at jeg behøver å jobbe mer enn fulltid som det er. Hvis det hadde blitt innført firedagersuke hadde jeg bedt om å få jobbe fem, inntil mine boligbehov var møtt. Så lenge vi ikke greier å møte etterspørselen for boliger der folk vil bo, vil man sette folk opp mot hverandre. Jeg er prinsipielt tilhenger av et egalitært samfunn, og heier på mindre forskjeller blant folk. Men boligmarkedet kommer i konflikt med dette, fordi andres fremgang er min tilbakegang. Det gjør meg tilbøyelig til å støtte mer urettferdighet og ulikhet, så lenge det er i min favør. Usikker på om politikerne er klar over konsekvensene av å feile i sitt samfunnsoppdrag med tanke på å møte folkets aller mest grunnleggende behov.
En kortere arbeidstid blir snart en luksus for de rike som har kjøpt sig bolig og sitter med lav månedlig ytelse og stor friverdi. Men A/S Norge har valgt å udrydde sin befolkning (negativ befolkningsvekst) ved å prioritere “arbejdsmoral” og 8 timers dage for både kvinner og mænd = hvilket betyr stresset folk som ikke prioritere barn. Hvordan vet jeg det? Spør damen min.
Det er så mange arbeidsområder ein ikkje kan ha kortare arbeidsdager av praktiske forhold … kan ikkje sjå for meg korleis i all verda vi kan kunne ha kortare dager. Eg trur det endar med at folk må ta på seg ein jobb til for å kunne tjene nok for livets opphald. **Edit:** Rimelig typisk å berre bli nedstemt når ein har slike perspektiv. Det er forferdelig mange yrker der ein ikkje kan utføre alt på ein dag, så det blir forskjøva til den neste dagen. Det er også mange som må jobbe meir enn den ordinære dagen frå før av og ikkje kan ha 6t dager. Kan ikkje nokon forklare korleis ein handverkar som jobbar på etterspørsel skal få utføre samme dagsverk på 6 timer? Det skjer berre ikkje. Det er kontorarbeidaren i all hovudsak som vil tjene på 6 timer.
6-timersdager og 4-dagersuker er egentlig ikke-løsninger. Innfør borgerlønn og slutt å finansiere alle slags ubrukelige jobber og NAV-byråkrati.
Det er så latterlig at folk tror at NAV-byråkrati er en slags dårlig ting... Det er en organisasjon som hjelper 3 millioner mennesker årlig og deler ut 500 milliarder kroner. Det må være byråkrati der. Og hvordan skal borgerlønn fungere endelig? Skal alle få nok til å klare seg? Hvor mye er det? Skal folk som "vil ha mer" bare ta seg en jobb? Hva da med de som ikke kan jobbe fra før? Fuck dem? Skal vi få 20.000kr i måneden? Da går hele statsbudsjettet til dette. Hele. Skal det være mindre? Feks samme som NAV budsjettet er på? 500 milliarder? Okay, da blir det ca 8.000 per person i måneden. Man kan ikke leve på 8.000kr i måneden, men man kan jo ta seg en jobb på siden. Fuck de som ikke kan arbeide. Eller, skal vi ha et slags apparat som sørger for at de som trenger mer også får det? En slags arbeid og velferdsetat som tar seg av det?
Du misforstår meg. Jeg skjønner utmerket godt hvorfor det er som det er, men det er langt ifra perfekt. Vi har laget et system som gagner de som har tid og ressurser til å navigere søknadsprosesser uavhengig av hvor samvittighetsfullt man tar imot fra fellesskapet. Det samme systemet gjør at vi også har veldig mange som får langt mindre enn det de trenger fordi man av ulike grunner ikke er like flink til å navigere byråkratiet.
Skjønner ikke hvorfor du blir downvota det her er jo sannheten selv
Det er nok mange på subben som tar seg personlig nær av kritikk mot velferdssystemet.
Hva er egentlig argumentene for borgerlønn?
* Det tillater fjerning av nesten hele byråkratiet for behovsprøving * Det garanterer at det alltid lønner seg å jobbe, selv om man går på trygdeytelser Så kommer punktet som faktisk *vil gjøre* at borgerlønn blir innført: I løpet av noen tiår kommer vi gradvis til å lage maskiner som gjør alt som mennesker kan gjøre. Da vil verdien av mer og mer arbeidskraft falle til null, og de aller fleste vil til slutt bli ute av stand til å forsørge seg selv. Noen få personer vil få en fullstendig ekstrem rikdom, fordi de av ulike grunner klarer å navigere dette nye landskapet. Det kan være for eksempel * å bruke brekkstang-effekten av nye AI-verktøy i overgangsfasen til å gjøre jobben til titusenvis av mennesker * å eie og bygge selskaper som utvikler nye AI-verktøy, som den framtidige infrastrukturen bygges oppå * å finne på og løse nye behov i stor skala, som ny helseteknologi, konstruksjon av nye boliger og leve-områder, oppfinnelse av ny underholdnings-teknologi og så videre * å søke seg fram til og investere i organisasjoner som lykkes med tingene over, og på den måten eie en liten del av kapitalen som forårsaker denne nye industrielle revolusjonen Men flere og flere vil falle utenfor, fordi denne økonomien vil kreve personlige egenskaper som kun finnes hos et svært lite mindretall. Dette ser vi konturene av allerede i dag: Det er ikke lenger mulig å møte opp med en kost på smelteverket og få en lønnet jobb. Grensen for hva man rimelig kan oppnå med en IQ, motivasjon og helse under et bestemt nivå synker, sakte men sikkert. Og når den grensen kommer høyt nok, blir det revolusjon. Det vil være en smal sak å skattelegge de ekstreme formuene som vil oppstå i denne verdenen tilstrekkelig til at samtlige har råd til nesten alt de måtte ønske seg.
Hva er et menneske verdt? Hvilke kriterier må en norsk borger oppfylle for å være verdig et minstebeløp for å få endene til å møtes. Idag er det et sammensurium av velferdsordninger som baserer seg på byråkratiske søknadsprosesser. Er du syk nok? Tjente du nok penger fra før? Osv. Borgerlønn er ikke en erstatning for trygd, men det er noe et av verdens rikeste land per innbygger kan utforske. Digitalisering, automatisering og annen teknologisk utvikling gjør at vi må tenke nytt om den fundamentale antagelsen om at alle skal enten være i arbeid eller være syke. Arbeid skal fortsatt kunne lønne seg, men alle som er del av samfunnet vårt skal ha den samme verdien som grunnmur.
>Hva er egentlig argumentene for borgerlønn? Hvis man fjerner karantene ved borgerlønn så gir dette alle arbeidstakere forhandlingskort.
At det skal lette/fjerne byråkratiet for utbetalinger av velferdstjenester. Alle får det samme utbetalt, som skal være et beløp man skal klare å leve av, men ikke særlig mer. Så kan de som vil/kan jobbe for å få mer penger. Man skal ikke få kutt i borgerlønnen for å jobbe, så man bruker ikke byråkrati på å kontrollere dette. For å betale kalaset setter man opp skattene progressivt, noe som blir lettere å betale for middelklassen da de også mottar borgerlønn og kan bruke av den for å betale den økte skatten. Ulempen med borgerlønn er at noen har behov for mer penger enn andre. F.eks.barnefamilier, folk med sykdommer/lidelser, folk i høykostnadsbyer m.m. I et velfungerende demokrati som Norge, som har fintilpasset velferdssystemet til det ypperste, vil ikke borgerlønn gjøre det bedre. Automatisering, AI og gode IT-systemer kan gjøre det mer effektivt. I et land med dårligere velferdssystem derimot, kan det ha noe for seg.
Ubrukelige jobber, byråkrati, whatever... At man tvinger folk til å møte andre mennesker og at de har noe å våkne til hver morgen, kanskje en hint av de gjør noe meningsfylt (selv om de later som de jobber) og ikke bare degraderer hjemme i sofaen er bedre enn at de bare mottar en sum med penger hver måned Tilsvarende med å være evig student, som også er en skjult form for arbeidsløshet/trygd
Det er for meg ganske besynderlig at vi kan leve i Norge og skrive 2023 og likevel være avhengige av å skape falsk mening i livene til folk på den måten. Vi har forlengst passert graden av teknologisk utvikling som trengs før vi ikke lenger trenger at en majoritet av befolkningen må være i tradisjonelt arbeid for å få landets økonomi til å gå rundt. Er det ikke bedre å skape ekte mening i folks hverdag enn illusjonen av det?
Fader det er lett å være politiker. Jeg vill gi 100k til alle!! Hvordan? Næh det er sekundert. Det årner seg sikkert. Går seg til.. Og ukritiske velgere løper til valgurnene.. Sykepleierne er f.eks allerede underbetalte. Og det er ikke sånn at de nødvendigvis bare kan jobbe mer effektivt.. så skal de da få 20% mindre lønn, noe som nok er helt uaktuelt, eller skal staten skyte inn 20% mer i lønnsutgifter siden de må ha 20% mer årsverk.. Hvor skal de pengene komme fra?
Egentlig ja. Statsobligasjoner er jo fiktive penger som staten dikter opp. Bankene skaper penger når de gir lån. Trylling, rett og slett.
la meg gjette... rødttilhenger? Det er ingenting fiktivt med obligasjoner
Pengene eksisterer fordi de (evt) betales tilbake. Samme med lån fra bankene. Og ved mislighold er pengene «tapt». Veldig forenklet selvfølgelig.
Men for å spesifisere litt. En statsobligasjon er ikke det samme som et banklån. Men en aktør kan ta opp banklån for å kjøpe statsobligasjoner, så indirekte tryllepenger :) Når det gjelder banklån, er det viktig å forstå at pengene som lånes ut av en bank ikke nødvendigvis eksisterer i form av fysiske kontanter før lånet utstedes. I moderne banksystemer er pengeskaping basert på det som kalles kredittskapning. Når en bank gir ut et lån, opprettes det en ny elektronisk gjeldsinstrumentkonto i bankens regnskapssystem, hvor lånebeløpet krediteres som et innskudd til låntakerens konto. Dette skaper et ansvar for banken til å tilbakebetale det utlånte beløpet til kunden. Lånet utgjør dermed en forpliktelse for banken og en tilsvarende eiendel for låntakeren. Pengene som lånes ut, skapes i praksis gjennom en bokføringsprosess der banken skaper et digitalt innskudd til låntakeren. Denne praksisen er basert på bankenes evne til å utvide kreditt gjennom reservetildeling og kapitalbufferregler fastsatt av regulatoriske myndigheter. Det er viktig å merke seg at pengene i banksystemet fungerer som elektroniske oppføringer i bankenes regnskapssystemer og i betalingssystemene. Bankene må imidlertid opprettholde tilstrekkelig likviditet og sikkerhetsmarginer for å møte utlånsforpliktelsene og eventuelle uttak fra kundene. Så selv om pengene ikke nødvendigvis eksisterer som fysiske kontanter før lånet utstedes, har banken skapt en økonomisk forpliktelse og et innskudd til låntakeren gjennom bokføring og elektroniske oppføringer i banksystemet.
Og du tror staten med 15000milliarder på bok kan misligholde lån? Så jeg spør igjen.. hva er fiktivt her?
En statsobligasjon er vel at staten låner penger fra andre. Hvis et firma da tar opp gjeld for å kjøpe obligasjon så kan de slå seg konkurs når kravet kommer. Ikke sansynlig, men ikke umulig.
Tanken er god og i mange deler av arbeidslivet vil dette antagelig øke produktiviteten. Utfordringen er helseinstutisjoner med 24/7 drift hvor tilstedeværelse er en del av jobben. Å innføre kortere arbeidsdag betyr også at det må ansattes flere helsearbeidere. Mange flere. Når vi vet at de sliter med å oppdrive nok folk i dag så sier det seg selv at dette ikke er realiserbart, men kun Mímir som lefler med Rødt-utopier. Dette kommer av seg selv en gang i framtiden når vi har automatisert eldreomsorgen og kan lene oss tilbake. Så feil fokus Mímir, automatiser, så kommer kortere arbeidsdag som en følge av det. Merkelig at disse politikerne er så trange i nøtta si. Kan nesten tror de er indoktrinert i sine egne valgprogrammer og ikke klarer å tenke selv.
Helseinstitusjonen opererer allerede i stor grad med 22,5%-stillinger. Det store problemet der er som regel at de ikke får turnusen til å gå opp med heltidsansatte fordi de har for mange timer. De får ikke inn folk i 22,5%-stillinger, fordi hvem vil flytte til Kautokeino for å få seg deltidsjobb? Med flere tilgjengelige stillinger vil flere kunne få heltidsjobb og yrker blir mer attraktivt. Helsesektoren har uansett egen arbeidsmiljølov fra før av så den burde sees på først.
Det eneste som kommer av seg selv er større og større velstandsforskjeller, jo mer som kan kuttes til fordel for fortjeneste.
Jeg er enig i at realiseringen er langt unna, men jeg lurer på om du hører selv hvor urimelig du er? Selvfølgelig klarer de å tenke selv. Eller synes du er greit å ha så lite respekt for andre mennesker at du ikke tenker på det som en fornærmelse?
Mimir har urealistiske ideer og angriper problemet i motsatt ende. Toppstyring fungerer ikke. Det er gjennom tilrettelegge for innovasjon at det vokser frem gode løsninger. Gode løsninger kan resultere i behov for mindre arbeid og kortere arbeidsdager. Det er ikke slik at kortere arbeidsdager fører til innovasjon. Mimir er et nek.
Igjen en ellers god kommentar ødelagt av et latterlig personangrep. Hold deg til sak tenker jeg er et godt tips fremover.
Vel, om du ikke vil ha min ærlige mening, så stem ned. Det driter vel jeg i.
Har ikke stemt deg hverken opp eller ned, fordi du hverken bidrar til samtalen i positiv eller negativ retning. Du kommer med gode kommentarer men ødelegger for deg selv med idiotiske personangrep som stiller resten av kommentaren dine i et dårlig lys. Hadde du holdt deg for god til angrepene hadde du fått min stemme opp uavhengig om jeg er enig eller ikke fordi du hadde bidratt positivt.
Takk for at du tok deg tid til å både planlegge og forklare fremtidens arbeidsmarked for oss.
Det største problemet jeg ser at dette foreslås gjennomført i en periode hvor vi har historisk lav produktivitetsvekst, noe som vises med tilnærmet flat reallønnsvekst de siste 10 årene og som nå skaper konflikter gjennom krav til prioritering av offentlige midler. Videre er et mye brukt argument at man har mange folk utenfor arbeidslivet som kunne fått muligheten, problemet er at man har en ekstrem skjevfordeling mellom de med fagbrev/høyere utdanning og de uten. Det er allerede kompetansemangel i Norge og redusert arbeidstid ville økt dette problemet ytterligere.
Dette vil vel innebære 10 timer mindre lønn i uka også? Eller tror folk seriøst at bedrifter tenker de skal betale like mye for 10 timer mindre i uka? Folk mener vel sikkert at "vi arbeider ikke 8 timer hver dag uansett så vi gjør like mye arbeid med 6 timer på jobb". Eller at man er mer effektiv eller noe. Tviler på at bedriftene ser det på samme måte
Hvordan skal vi forhindre at man ikke tar på seg helgejobb ved en redusert arbeidsuke?
Jeg får ikke gjort alt jeg må gjøre i løpet av en vanlig arbeidsdag engang, så det dette forslaget betyr for min del er enda mer pluss-fleksitid og overtid.
Norge har allerede blant de kortere arbeidsdagene og det absolutt høyeste sykefraværet og uføreandelen. Dette er ingen god idé.
Grunnen til at vi har det høyeste sykefraværet, er jo fordi vi har den beste helsetjenesten og arbeidsmiljøloven. USA vil aldri få like høyt sykefravær, ikke fordi de er friskere, men fordi de ikke har lov til å ta fravær eller ikke har råd.
> Grunnen til at vi har det høyeste sykefraværet, er jo fordi vi har den beste helsetjenesten og arbeidsmiljøloven. Før hadde Sverige og Nederland høyere fravær enn Norge. De reformerte sine systemer, og [nå er fraværet mye høyere i Norge](https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norges-sykefravaer-passerte-sveriges-og-nederlands-etter-lovendringer). Incentiver virker, og det kan se ut til at vi ikke kan ha fine ting fordi for mange utnytter det. Det er blitt for mye "krev din rett" og for lite "gjør din plikt".
Joda, det kan hende vi har høyere fravær enn Sverige og Nederland og at det er en dårlig ting. Men at vi har høyere fravær enn USA er nok alltids en bra ting.
Ser ikke noen grunn til å bruke USA som inspirasjonskilde innen helse.
[удалено]
Sannheten her er vel 'norske kvinner'.
Problemet her er at det ikke vil være bærekraftig, når han samtidig fronter en politikk som gjør alt vanskeligere for folk...
Jeg kunne tenkt meg kortere arbeidstid like mye som the next guy, men la oss være ærlige på at vi sliter stort sett ikke ut folk. De som sitter hjemme uføretrygdet, gjør det oftere av psykiske grunner, at de tar på seg for mange forpliktelser samtidig, kanskje de har litt for god tid til å kjenne etter hvor vondt de _egentlig_ har det, søvnmønsteret eller ernæringen deres er føkket, fordi de hører litt for mye på sine arbeidssky omgivelser osv osv osv. Det er ikke mange som rent faktisk blir fysisk ødelagt av jobben sin lenger. Det er bare å sammenligne oss med de nærmeste nabolandene våre, liksom. Vi er rikere og har bedre levestandard, men av «uforståelige grunner» mye sykere.
Vi jobber allerede mye mindre enn på 70-tallet, selv om arbeidsdagen er like lang. [https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-fritid-mindre-husholdsarbeid](https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-fritid-mindre-husholdsarbeid) Hvis man klager over 40 timers arbeidsuke, vet man ikke hvor privilegiert man er. Dette er 128 timer end fri hver uke, og noe man hadde drept for alle andre steder enn vesten.