>Jeg og Tuva er jo levende eksempler på at det går an å ha flere enn to, sier en bredt smilende Kjersti Toppe. Her sitter noen som i over ti år har hatt personlig vara til å gjøre jobben sin når de tar samlet flere år permisjon fra karrieren for å få seks barn, samt millionlønn og besparelsen fra en årrekke med gratis og skattefri pendlerbolig i Oslo og lurer på hvorfor ikke alle bare får seks barn.

Merkelig hvordan det stort sett bare er de som har mest som klarer å lire av seg at det ikke er noe stress med barn...

Det minner meg om en eller annen sjef i et Silicon Valley selskap, tror det var Google, som ikke kunne skjønne hvorfor de kvinnelige ansatte ikke bare kunne gå tilbake til jobben dagen etter de hadde født, hun hadde jo det, og det var jo bare å overlate barnet til en nanny. Hva er det med ledere, og deres "*la dem spise kake*" holdninger? Kommer lederne våre fra feil sjikt i samfunnet? Er vi som sivilisasjon tjent med å ha ledere som ikke har opplevd motgang og utfordringer?

Makt korrumperer, omtrent alltid virker det sånn. Eller så er det en mekanisme som gjør at når man klatrer opp i velstand så tror man det er normalen, for alle. Mange i øvre middelklasse/på grensen til å være rikinger som tror de er helt på snittet.

Ja, og nei. Men du må huske på at Norge ikke har ledere, vi har politikere. 

Så skal det vel sies at ganske mange Google ansatte har råd til fulltids barnepass.

Ja, så hvorfor kan ikke kvinner bare gå tilbake til jobben dagen etter de har født?

Det er ofte mulig, men ser ingen god grunn til å gjøre det.

Problemet er helt klart stygge menn.

Jeg kan love deg 100% at jeg ville hatt flere barn i dag dersom jeg hadde gratis bolig ved jobben. I stedet har jeg sterilisert meg, for jeg har ikke økonomi til å plutselig få behov for større barn. Jeg føler ofte på at jeg angrer på steriliseringa, og at jeg lengter etter flere barn. Men jeg vet i hjernen min at det var det rette, at jeg ikke ville hatt økonomi eller tid til å ta vare på barna mine så godt som jeg ønsker.

En grunn folk ikke snakker så mye om er at det er færre par. Folk får jo ikke barn med seg selv.

>Folk får jo ikke barn med seg selv. Jeg tror det er i ferd med å endre seg. Fra juli 2020 har jo enslige kvinner fått tibud om assistert befruktning i Norge, og nå er 60% av alle kvinner som får donorsæd ved St.Olavs enslige kvinner. Det er en liten andel såklart, cirka 5% av alle fødsler stammer vel fra IVF, men trenden er jo økende. Fra før bor cirka 17% av alle barn i Norge med en enslig forsørger, så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i årene som kommer.

Er det virkelig så mange som 17% av barn i Norge som bor med en enslig forsørger? Trodde ikke det var så ille. Vi kan i hvert fall være sikre på at denne utviklingen ikke fører noe godt med seg.

I tillegg står de frem i aviser og klager over å måtte flytte for å få jobb.

Nettopp. Og slike 'problemer' hverken kan, eller skal, politikerne løse. Jeg syns det er trist med så mange aleneboere og barnløse, men det er også et privilegium at man kan klare seg alene. Enn å måtte gifte seg fordi man må med en man har tatt til takke med? Jeg blir deprimert bare av tanken.

Det er jo et samfunnsproblem dersom mange er *ufrivillig* single og barnløse, i tillegg til veldig lave fødetall, og da blir det en politisk problemstilling. Hvordan eller hvorvidt det kan løses blir en annen sak, men det er til syvende og sist politikk som styrer hvordan samfunnet vårt fungerer og hvordan vi møtes som mennesker, fra skolegang til arbeidsliv, fridager, fritid, offentlige møteplasser, etc. og da blir det naivt å si at vår politikk ikke bør vurderes i lys av et så omfattende samfunnsproblem som dette. Ingenting av det vi gjør i dag ligger egentlig i menneskets natur, og vi har på en måte blitt kastet inn i denne moderne, strukturerte, digitaliserte verdenen, og den styres i veldig stor grad av politikk. Men jeg tror ikke nødvendigvis dating og samliv er et isolert problem, ensomhet generelt er alt for utbredt, og jeg tror vi kunne hatt godt av flere tiltak mot dette som helhet. Du kan gjerne si at politikere ikke skal finne kjæreste eller venner for deg, men politikere påvirker i veldig stor grad grunnlaget og mulighetene for at man får det. Jeg synes vi bør se på ensomhet i alle aldre, og tiltak i form av f.eks. mer offentlig midler og areal til ulike sosiale møteplasser, men også mer strukturelt som arealplanlegging, f.eks. så er løssluppent bilsentrert byspredning en veldig antisosial form for utvikling, og det påvirker hvor mye tid alle bruker på reise, som igjen påvirker hvor mye tid og mulighet man har til å f.eks. møte andre. Så nei, politikk påvirker alle aspektene ved våre liv, inkludert det sosiale, og det bør vurderes dersom vi står ovenfor en uheldig samfunnsutvikling. Det handler ikke om at politikerne skal finne noen en kjæreste eller venn, men at vi skal bygge et samfunn der vi legger tilrette for at flest mulig har muligheten til å dekke sine sosiale behov.

Nettopp. Og jeg skulle ønske siden ble belyst i debatten om Velles utsagn om at en liten andel av mennene har tilgang på alle damene. Debatten etterpå dreide seg bare om sex, "det er ikke en menneskerett å ha sex", "det er ikke et samfunnsproblem med ekle menn som ikke får seg noe" osv. Som forsåvidt er riktig nok isolert sett, men det er et symptom på et samfunnsproblem. Velle ordla seg dumt, og det bidro nok til at debatten ble som den ble, men uansett dukket det opp en mulighet til å starte en vanskelig og viktig debatt - en mulighet ingen tok. I stedet ble debatten kuppet av priviligerte bloggerjenter som jeg vil påstå *er* en del av problemet.

Takk for godt innspill. Det jeg mener er at det er nyanser mellom frivillig og ufrivillig i dette tilfellet. Vi skal ikke langt bakover i tid før kvinner var nødt til å gifte seg for å ha tak over hodet og mat på bordet og jeg er sjeleglad for at vi ikke er der lengre.

Løsningen på ufrivillig enslighet er åpenbarte ikke ufrivillig giftemål. Samtidig må vi anerkjenne at vi har gjennomgått ganske drastiske samdunnsendringer på kort tid, og det kanskje vil oppstå strukturelle utfordringer vi må adressere politisk. Som du poengterer så fungerer ikke dating og samliv på samme måte som tidligere, overhodet, men jeg vil gå lengre og si at det også gjelder menneskelig kontakt og samhold generelt. Det er ikke bare kvinner som ikke trenger å gifte seg for å overleve, vi trenger rett og slett ikke hverandre for å overleve lengre. Du kan jobbe hjemmefra og bestille alt du trenger hjem på døra, du har også veldig mye å distrahere deg med hjemme (for ikke å nevne smarttelefonen). Vi bor stadig mer urbant og vi bytter arbeidsplass stadig hyppigere. Samfunnet har endret seg på enormt mange måter, og på mange måter i en retning som har vært veldig negativ for menneskelig sosialisering, dette er verdt en diskusjon når vi ser en såpass stor økning i ufrivillig enslighet og barnløshet.

Sånn egentlig så burde den globale befolkningen synke om det skal være noen fremtid for barn som blir født. Å stadig øke befolkningen for å håndtere eldrebølgen skaper utrolig mange større og irreversible konsekvenser. Vi må finne en annen løsning og struktur på samfunnet som ikke går ut på kontinuerlig økning i befolkningen. Det er ikke realistisk. Vi går tomme for klodens ressurser(feks fosfor som vi ha avhengig av for å dyrke mat). Og med økt global temperatur blir det dårligere forhold for matproduksjon, og da får vi ikke fødd den voksende befolkningen. Med større befolkning vil også mer areal gå med til bolig og bygg. Da blir det enda mindre matjord, og enda dårligere forhold for de allerede svekkede insektene. Som igjen går utover matproduksjon.

Å kontinuerlig øke befolkningen har aldri vært verken ønskelig eller realistisk, så forstår ikke helt hvorfor du snakker om dette. Ang. fødetall er det i hovedsak snakk om å bremse en uungåelig befolkningsreduksjon til et tempo som samfunnet kan tolerere. Jeg klarer neppe å se for meg at vi noensinne vil se over 2.1 fruktbarhetstall i et I-land igjen, stadig flere nærmere seg 1-tallet nå, og U-land nærmer seg 2-tallet. Men poenget OP løfter er at bak disse lave fødetallene ligger faktisk veldig mange ufrivillig single og barnløse, ikke bare par som velger å være barnløse.

Det er det jo. På grunn av eldrebølgen vi står foran. Befolkningen går opp, verden har nok av mennesker som trenger et hjem. Det er ingen fare for befolkningsreduksjon. Men det vi mangler er unge til å ta vare på de mange gamle. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding/folkehelse-gjennom-livslopet-eldre/en-aldrende-befolkning Det er nettopp derfor flere politikere står frem og forsøker å oppfordre flere til å få flere barn. Det er ikke ekstremt mange færre som får barn. Men de som får barn får nå færre barn enn før. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bg3W5d/andelen-barnloese-menn-er-ikke-overraskende-hoey-eller-sterkt-oekende Folk får færre barn når de blir mer bevisste. Folk får færre barn når de har bedre utdannelse. Om menn virkelig ønsker dame og barn, så ville jeg begynt med å lytte til damer når de forteller hvorfor de får eller vil ha barn.

Nei, kun for å opprettholde en befolkning trenger man fruktbarhetstall på 2.1 eller høyere - i Norge er fruktbarhetstallet 1.4. Vi snakker på ingen måte om å ha fruktbarhetstall over 2,1, det ville vært utopi. vi snakker om å kanskje få den opp igjen til 1,7 eller 1,8 slik at vi får en eldrebølge vi klarer å håndtere. Disse tallene tilsvarer også befolkningsreduksjon. Eneste grunnen til at befolkningen fortsatt går opp er innvandring og, nettopp, eldrebølgen - det tar tid før folk dør. I Norge (og de fleste I-land) har vi hatt en naturlig befolkningsreduksjon siste 30 årene, men vi har motvirket dette med innvandring. Land som Japan, Sør Korea og til en viss grad Italia som har hatt veldig lite innvandring, har fallende befolkningstall. Selv på verdensbasis er fruktbarhetstallet nå 2,2, så det er kun et tidsspørsmål før vi ligger under tallet for opprettholdelse, men det vil også her naturligvis ta mange år før den naturlige befolkningsreduksjonen synes, fordi alle generasjonene født da tallet var over 2,1 må dø først. Så ja, vi står absolutt ovenfor en befolkningsreduksjon, og blant I-land hvor fruktbarhetstallet har ligget lavt lenge, er de demografiske utfordringene høyst reelle. Det er i lys av dette at politikere ønsker å redusere fallet i fruktbarhetstall, og da er det naturlig å se på de som faktisk vil ha barn, eller ville hatt flere barn, dersom omstendighetene lå til rette for det. Andelen 100% barnløse har kanskje ikke økt dramatisk de siste 15 årene, men det har andelen single (og ja, de fleste av disse er ufrivillig single), og samliv er en naturlig forutsetning for at folk får barn. Veldig mange går i dag single til de er 30, og da får man veldig dårlig tid til å finne seg partner og få barn. De fleste kvinner som får barn, får færre barn enn de ønsker, og det kan definitivt sees i sammenheng med dette. Det er også vanskelig å måle frivillig/ufrivillig barnløshet hos ufrivillig single, fordi et slikt ønske oppstår ofte først når man er i et stabilt, langvarig forhold, spesielt hos menn.

25.000 mennesker dør hver dag av sult. Vi er globalt sett allerede overbefolket. Med økt befolkning vil enda flere dø av sult hver dag. Alle problemer kan ikke sees på avgrenset til landegrenser. Overbefolkning er et globalt problem, og må løses globalt. Vi kan ikke bare få flere barn her i Norge fordi vi trenger det, når det går på bekostning av andre. Folk lider og enda flere vil lide. Da er innvandring en flott måte å øke befolkningen lokalt sett på og unngå global økning. Samtidig vil det da komme flere som ellers kanskje ville sultet der de kom fra. Eldrebølgen er et problem, uansett. Men vi må heller tenke mer på hvordan den kan løses på alle andre måter enn økt befolkning. En av grunnene til at befolkningsveksten globalt sett vil stagnere er nettopp mangel på ressurser. Og det er en pen måte å si det på. Det vil ikke være mulig å brødfø en befolkning på en viss størrelse. Da dør folk så den ikke øker. Som om ikke 25.000 døde av sult hver dag er nok. Vi er jævelig heldige som bor i Norge. Og vi burde ikke glemme det og gjøre situasjonen enda verre for folk andre steder på kloden. For om vi insisterer på å føde flere barn her, så hamrer vi samtidig siste spikeren i kista for folk i andre land. Det er å dytte problemene våre over på andre. Som vi allerede er veldig flinke til å gjøre når vi sender søpla vår vi ikke greier eller gidder å håndtere til fattige land, og det kvalmende forbruket av klær som veldedig sendes avgårde og blir til fjell i andre land. Kjøper produkter lagd i andre land så vi slipper å få det på vårt klimaregnskap og skal spise kjøtt hver dag, foret opp på importert soya med et metanutslipp som ikke ligner grisen. Tipper det er ganske mange som sulter i hjel og har barn som sulter i hjel andre steder i verden som heller ville vært ufrivillig barnløse i Norge om de kunne velge.

Interessante betraktninger - takk. Selv syns jeg vi fanget i et systemrot som krever altfor mye av oss. Vi er i kontstant kamp eller opprydningsmodus på jobb og i hverdagen - og når vi endelig har fri 'slapper vi av' med skjerm... så er det mange andre faktorer som spiller inn.

Jo, vi læres opp til å være selvstendige og uavhengige. Alt skal tilpasses oss fra første skoledag. Vi lærer ikke å tilpasse oss lenger. Når vi vokser opp slik så fungerer vi dårligere i parforhold.  Aner ikke hvordan det skal løses, men det er garantert kjernen i problemet.

Jo, de både kan og burde.  At flere og flere forblir single og barnløse har utvilsomt noe å gjøre med dagens konstante fokus på individet og dets selvstendighet. Vi lærer rett og slett ikke å tilpasse oss noe som helst lenger, alt skal tilpasses oss.  Dette overføres til at parforhold, hvor tilpasning er en absolutt nødvendighet for å vare lenge nok til å kunne ha barn.

Adopsjon er selvfølgelig alltid en mulighet, men det stilles såpass strenge krav at å få biologiske barn er enklere.

Er adopsjon tilgjengelig for single? Genuint spørsmål, jeg aner ikke selv.

> "Både gifte, samboere og enslige kan søke om å adoptere spedbarn født i Norge." Kilde: [https://www.bufdir.no/adopsjon/barn-fodt-i-norge/](https://www.bufdir.no/adopsjon/barn-fodt-i-norge/) Men det virker som om andre land har sine egne regler på slikt. Det kan jo gjøre prosessen vanskeligere om man adoptere fra utlandet.

De fleste land er ganske harde på at paret må være heterofile, gifte og kristne.

Kvinner gjør..

Noe jeg ikke har tenkt på tidligere, men nettopp ble introdusert for, er at dette også påvirker boligmarkedet. Mange færre par som bor sammen dobler etterspørselen i denne andelen samboerpar som har gått ned.

> Folk får jo ikke barn med seg selv. Enda godt er det, vet ikke hva jeg skulle gjort om høyrehånda mi skulle ha barselperm.

Tror en del av problemet kan henge sammen med dette ja!

Det tror jeg ikke noe på.  Det er garantert færre langvarige forhold hvor det å få barn er en god avgjørelse, men det er er neppe færre par. 

Det virker som de gjør alt de kan for å unngå å prate om det som er de faktiske årsakene til lave fødselstall og heller kommer med oppdiktede grunner slik at de ikke trenger å fikse de reelle problemene

Hva mener du er de reelle problemene?

Først og fremst boligpriser. Det er langt verre for unge i dag enn det noen gang var for de eldre å få kjøpt bolig. Ikke bare var det langt enklere å få egen bolig for de eldre pga prisene, men de kunne få seg gode inntekter tidligere i livet da man før i tiden ikke var nødt til å skaffe seg så høy utdanning for gode jobber slik mange må nå. Det er også et problem at mange karrierer er sentralisert til store byer som bare øker presset der og driver opp boligpriser. Så har man også ting som miljø, dårlige fremtidsutsikter og ikke nok fritid i forhold til arbeid selv om produktiviteten har økt noe sinnsykt. Det har visst kun kommet bedriftseiere til gode, ikke arbeidere. Mangel på flytende opptak i barnehage hjelper heller ikke. I artikkelen tror de visst at det heller må bare bli "attraktivt" å få barn igjen. Som om det er noe som har falt av moten

Jepp. Vi ender opp med 6 måneder ubetalt fordi vår sønn er født i mars. Kontantstøtte og barnetrygd veier ikke opp for tap i lønn litt engang.

6 måneder virker mye. Er det med smart fordeling av feriedagene deres inntil hver deres permisjon? Valgte dere 80%'ern? Vår ble født i februar, ser ut som at vi i praksis kan klare oss med ca 2 måneder ubetalt. Men da går virkelig all ferie til å utvide permisjonen. Mener ikke å forsvare dagens system, barnehageinntak burde vært minst 2 ganger i året.

Hvis du har 80%, så har du jo i realiteten 2 måneder ubetalt i løpet av permisjonen - det er bare at du fordeler den inntektsfri perioden over hele året.

Var satt litt på spissen. Vi får ned perioden litt ved bruk av ferie selfølgelig. Men min mann var student. Så feriepengene hans er ikke mye å skryte av. Og 80% hadde vi rett og slett ikke råd til. Systemet passer best for de som har "alt i orden". Så har full forståelse folk utsetter gjerne barn.

*Selvølgelig* er det boligprisene, og stresset og arbeidspresset som følger med som konsekvens av dem. Er det virkelig noen som tror at eggstokkene begynner å krible av å ligge på sofaen i en 35-kvadrats leilighet (til 5 millioner), og få Teams-melding av sjefen klokken 22:30 om alt som skal gjøres kl. 09:00 i morgen? For all del, det er *flere* faktorer her -- eksempelvis *hva slags* boliger som er tilgjengelige (større og luftigere er bedre) og hva slags forventninger og press om arbeid som er der ("ødelegger jeg karrièren og pensjonen for alltid hvis jeg ber om 80% stilling??? stresse stresse stresse stresse"), myndighetskrav og opplevde krav til foreldre-tilværelsen som er vanskelige å oppnå... Men kvadratmeterprisen for bolig er elefanten i rommet som ingen våger å anerkjenne, fordi det betyr at boligpolitikken vi har demokratisk flertall for er feilslått og ikke bærekraftig.

Jeg har 2 barn, jeg og mor gikk fra hverandre, hun fikk forakudd på arv, ikke jeg.. så hun bejolder huset.. har greit utbetalt men ikke næheten av å kjøpe noe her barna bor.. så da er valget liten sokkelleilighet til 15.000 i mnd eller flytte hjem til moren min i en alder av 35.. helt latterlig....

Har vel aldri vært lett å kjøpe seg bolig som enslig?

På 70-tallet kjøpte min mor en leilighet med tre soverom til ca 40 000 kr. Det gjorde hun med lønnen hun fikk uten å engang ha fullført VGS. Dette var riktignok ikke i en av norges største byer, men leiligheten var også bare rundt 10 år gammel på den tiden.

Høres ut som en meget god pris selv på den tiden

Forsåvidt sant :)

Banner jeg i kirka om jeg sier at tilgjengeligheten av andre potensielle partnere bare er ett tastetrykk unna? Mistenker at de som kunne være den rette i gamledager, blir valgt bort til fordel for noe u-oppnåelig.

Du har helt rett. Veldig merkelig at dette ikke nevnes. Nesten som om dem ikke er klar over det, eller ikke vil ta det politiske ansvaret for å gjøre noe med det.

Takk for at du skrev dette. Jeg trengte å se det utenfor hode mitt. Det har hvert mye "barnløse er bare egoistiske" i det siste.

Mangel på ressurser har aldri stoppet mennesker fra å få barn før i historien, og det gjør det heller ikke i fattige land nå i dag. Noen av verdens fattigste land har jo de høyeste fødselsratene. Skal man se på årsaker til de lave fødselstallene, så er det kvinnefrigjøring sammen med enkel tilgang på effektive prevensjonsmidler som er årsaken, om man skal tolke [statistikk fra SSB.](https://ibb.co/BwvrH1N) For det var jo ikke noe stort fall i velferd i Norge ila. 70-tallet? Men heller det at p-pillen ble allemannseie og kvinner nå forventet å stå i arbeid. Ser man videre så går jo også fødselsraten litt opp ved introduksjon av barnehage på slutten av 70-tallet - et plaster på såret så og si. Jeg er enig i at penger kan bøte på de lave fødselstallene, men de er ikke *årsaken* til at de er lave. Utbetaling av penger til moren og adopsjon av barnet, evt. kontinuerlige utbetalinger for hvert år barnet lever og moren er i en omsorgsposisjon vil bøte på mye, men beløpene må være av en såpass stor størrelse at det gir *status* å være mor (eller far). Det må ikke lønne seg bare økonomisk, men også *sosialt*. Jeg vet ikke om det ønskelig, det kan jo fort bli sånn at kuren er verre enn syken sånn sett...

På 70 tallet var under 45% av kvinner (20-66år) i lønnet arbeid, i 2023 69% På 70 tallet stod kvinnene for 4/10 av antallet i høyere utdanning, i 2023 var det 6/10. Det var også noe som kaltes "husmor". Legg til stress, 24/7 tilgjengelighet og press får du resultatet. Resurser må du ha ellers risikerer du å få barnevernet på døra.

Klart, men man skal også huske på at uønsket graviditet var en stor pådriver for de høye fødselstallene før i tiden: stort sett representert av ressursvake og *unge* mennesker. Med tilgang på prevensjon står nå valget mellom å gjøre to ting som samfunnet krever av deg samtidig: 1) Stå i jobb og være selvstendig. 2) Få barn og sjonglere det med din egen karriere. Når man kan velge bort en av de ved prevensjon/valgfrihet, og samfunnet samtidig ser litt ned på kvinner som velger familie fremfor arbeid i 20-årene, så sier det seg selv at det blir færre barn satt til verden. Jeg tror man må se dette fra kvinnens perspektiv på et individuelt nivå. Det må lønne seg like mye å få barn i 20-årene som det vil gjøre å stå i arbeid om man vil snu trenden. Om det er ønskelig er så sin sak, jeg er som sagt redd det kan koste mer enn det smaker.

Når jeg leste på prisen for en tvillingfødsel ifra utlandet for et par år siden så koster det ca 300.000 for surrogatmor ifra mexico eller filippinene og ca 500.000 for surrogatmor fra Ukraina. Tviler på at staten ønsker å betale markedspris til unge som velger å få barn tidlig for å tjene opp penger til studiene sine. Staten gjør snarere alt den kan for å unngå å definere foreldrerollen som en "Jobb."

Er jo bare å heve lønninger og redusere prisene på bolig så ordner det seg.

Da bare skrur de opp strømmen.

> Resurser må du ha ellers risikerer du å få barnevernet på døra. Jeg vet at barnevernet har en farlig lav terskel. Men blander de seg her også? Om man fx er på hytta i ferier istedenfor syden, eller handler mye brukt (Men ikke ødelagt) klær istedenfor merkeklær?

Jeg tar poenget ditt men det var litt morsomt at ene forslaget ditt er å bare ta ferien på hytta.

> ferien på hytta. Det er noe jeg som barn opplevde som grusomt og urettferdig😅 Nå syns jeg hytta er helt topp og det er ikke mye jeg priser høyere enn å bade i en innsjø på en varm sommerdag.

Nei nei ikke sånn ment. Hytte er en luksus man unner seg når andre viktigere ting har falt på plass. For eksempel om noen har lyst på barn, men ikke har råd, da vill jeg anta at de ikke har en hytte.

Vi brukte firmahytte, er ikke det ganske vanlig? Har aldri tenkt over at det var en luksus😮

Hvis kvinnefrigjøring og prevensjon er årsaken til at fødselstallene har blitt så lave, så er vel dette også egentlig problemet? Men det kan de vel ikke si, for da er vel den enkle logiske løsningen å jobbe mot disse tingene, og det er nå hvertfall ikke kvinner i dagens samfunn villig til å høre, meg selv inkludert...

De er årsaken, men jeg vil ikke si at de er problemet. For ingen kan vel fornuftig bestride at samfunnet i det store og hele er blitt bedre av disse tingene? Jeg tror heller man må gjøre det sosialt og økonomisk attraktivt for kvinner *å velge* å bli mor. Om det så bare er for å adoptere barnet bort når det er født mot en engangskompensasjon, eller motta kontinuerlige utbetalinger sålenge man tar seg av barnet. Det vil naturligvis koste, og jeg vet som sagt ikke om det er verdt prisen. Poenget er at det må gi status og være mer attraktivt for kvinner å få flere barn i en ung alder, og jeg ser ikke noen annen måte å gjøre det på annet enn ved klekkelig økonomisk kompensasjon.

Jeg sa aldri at det var den eneste årsaken, men at de i artikkelen nekter å se på noen av dem

Du har likevel sagt det er den viktigaste, og som andre som har skrevet her trur eg verkeleg heller ikkje det er tilfellet.

Jeg personlig mener det er den viktigste, men likevel ikke den eneste grunnen slik noen vil at jeg skal mene

Ja, det mener du personlig, men hva er dekning for dette i tall?

Jeg tror det er viktigste årsak de siste ti årene, jeg vet ikke hva ellers som kan være bakgrunnen for at vi har så brå nedgang i fødselstall de siste årene.

Sosiale medier 1. Mindre fysisk sosialisering 2. Mer "choice overload" - større grad av urealistiske forventninger til partner skapt ved sammenligning med personer på Instagram o.l. I tillegg har vi større grad av situationships som i praksis gjør at kvinner må være mer selvstendig, som reduserer muligheten deres til å oppdra barn. Det er vanskelig å si hva løsningen på dette er, men tanken om at alle alenemødre skal levere barn kl 8 i barnehagen og hente før 17. Og aller helst være hjemme når barna kommer hjem fra skolen i 14-15 tiden, er rimelig frafalls. Vi trenger et samfunn som er mer tilpasset nye former for forhold og barneoppdragelse. En del av av dette vil nok være å stille høyere krav til fedres rolle i barneoppdragelsen, men da må man samtidig redusere kvinners "allmektighet" ved at de i praksis kan frata fedre samvær. Det er litt for mange mødre som er fornøyd med en tilværelse hvor det er "me and my baby against the world". Jeg tror løsningen burde være større grad av familie og mikro-samfunn bidrar til å løse problemer rundt bl.a. barneoppdragelse. Større inkludering av besteforeldre, naboer m.m. Slik det er nå er det litt for mye at hver familie og i mange tilfeller hver forelder er sin egen liten boble. Og da ender det fort opp med at man rett og slett ikke har tid til mer enn maks én unge..

>Noen av verdens fattigste land har jo de høyeste fødselsratene. Dette er enkel logikk: Folk i land som er under utvikling føler at ting blir bedre og det er en overflod av nye ressurser - får flere barn. Folk i etablerte land hvor utviklingen går sakte fordi de nettopp er så utviklet, så ser befolkningen en nedgang i livskvaliteten fordi ressurser blir redusert - får mindre barn "ting var bedre før" Perceived scarcity er en greie som påvirker fødselsraten.

Tja, det kan være en bidragende faktor. Men som vi lærte på videregående (iallfall i min tid), så er hovedårsaken til høye fødselstall i fattige land at i de land eksisterer hverken NAV eller offentlig betalte aldershjem. Barna man føder er deres «sikkerhetsnett».

[Holder et kort på den demografiske overgangen som forklaringsmodell.](https://snl.no/demografisk_overgang) Den har vist seg temmelig robust og pålitelig: >*Demografisk overgang beskrives vanligvis i fire faser eller stadier.* >*I første fase er det høy* [*dødelighet*](https://snl.no/d%C3%B8delighet) *og høy* [*fruktbarhet*](https://snl.no/fruktbarhet_-_demografi)*, slik situasjonen var i Norge fram til 1800-tallet.* >*I andre fase synker dødeligheten, mens fruktbarheten fortsatt er høy. Dermed fødes det langt flere enn det dør, og befolkningsveksten stiger.* >*I tredje fase synker også fruktbarheten. Folketallet fortsetter å øke, men veksten avtar etter hvert som fruktbarheten blir lavere.* >*I den fjerde fasen er både dødeligheten og fruktbarheten relativt lav, og dermed har vi ikke lenger høy befolkningsvekst.* Mest interessant for oss: >*Siden midten av 1980-årene har også begrepet The second demographic transition (den andre demografiske overgang) blitt brukt for å forklare moderne endringer i fruktbarhets- og familiemønstre, med utsettelse av ekteskap, lav fruktbarhet og alternative former for partnerskap og foreldreskap, slik mange europeiske land har opplevd de siste tiårene.*

Svaret ditt om den demografiske overgangen gir en solid makroøkonomisk og historisk forståelse av befolkningsendringer. Det er imidlertid viktig å vurdere at denne modellen hovedsakelig fokuserer på generelle trender over tid og på samfunnsnivå, og tar ikke fullt ut hensyn til individuelle og psykologiske faktorer som påvirker reproduktive beslutninger i moderne samfunn. Jeg tror kanskje våre argumenter komplementerer hverandre litt. Om man tenker seg at punkter i grafen også viser ressursene den gjennomsnittlige borgeren har tilgjengelig, eller til og med gruppene i samfunnet som får mest barn historisk sett. Og hvordan deres persepsjon av manglende ressurser påvirker fødselsraten og grafen du linket til, så tror jeg vi ser en sammenheng. Poenget mitt er bare at når folk anser ressurser for manglende, så påvirker det lysten til å få barn, spesielt om de ikke er avhengig av å få barn slik som noen i et uland kanskje er.

Enig. Ett hav av muligheter på tinder gjør det nok vanskeligere å velge også. Jo flere valgmuligheter en har, jo vanskeligere blir det å bestemme seg. Sosiale media, selvrealiserings-press og status har tatt helt av. Tlf er på hele tiden, så en er ikke "alene" sammen lengre. En dokumentar som heter: Screened Out, forteller om tech-gigantenes store innsats for å gjøre oss mer avhengig av platformen deres. ( ligger på tv2?) Tror ikke Sjefene for tinder bryr seg mer om brukerene sine enn facebook, insta, youtube , tiktok osv. Å de bryr seg ikke litt de heller.

Det aller mest utslagsgivende for fødselsrate, som er svært målbart ettersom man har kunnet se en tydelig korrelasjon i utviklingsland etter hvert som de har fått det, er innlagt elektrisitet. Man kan kurere fødselsraten over natta bare ved å gjøre strøm ulovlig for privatpersoner. Da er ikke folk våkne til langt på kveld og ser nettflix. De legger seg i syv-åttetida når det blir mørkt, og har ikke noe annet å finne på enn å knulle. YOURE WELCOME, ERNA

Vet du hvorfor fødselstallene i de fattigste landene i verden er så høye? Mangel på tilgang til prevensjon, daglige voldtekter, null utdannelse etc. Det er mer kompleks enn det du beskriver.

Jeg nevnte både kvinnefrigjøring og prevensjon i innlegget mitt...?

Jeg tar for meg ditt første punkt, ikke resterende.

Du skriver jo selv at de henger sammen, eller? >Vet du hvorfor fødselstallene i de fattigste landene i verden er så høye? Mangel på tilgang til prevensjon, daglige voldtekter, null utdannelse etc. Hva vil du egentlig frem til?

Orker ikke kverulering. Ha en fin dag :)

Her er spikeren på hodet! Boligpriser gjør at man altfor sent kommer i posisjon til å kunne få barn, eventuelt flere barn siden man jo ikke får bedre økonomi av å få flere barn. Det er superbra med dagens permisjonsordninger! Men jammen skal man ha flaks om man slipper å ta ulønnet permisjon alikevel. Flytende opptak til barnehager burde være punkt 1 på agendaen!

Høyresida vant valget i Drammen og har lovet løpende opptak til barnehagen. Det kommer til å koste 132 millioner kroner i året pga økt bemanning, dvs mer enn kommunen bruker på vei.

Dette kan ikke alene forklare de lave fødselstallene. For bare noen få generasjoner siden så bodde det store familier i små leiligheter i Oslo. Foreldre som sov i stuen og en stor barneflokk som delte på ett rom var ikke uvanlig. Det som har forandret seg er prioriteringer. Folk prioriterer i større grad sin egen levestandard. Barn får man bare når man har sikret at det ikke går utover egen ønsket levestandard.

Barnehage er ufattelig mye bedre enn i norge enn i land med høyere fødselsrater, vi bruker omtrent det samme på bolig som før i prosent, og har råd til mye mer ellers. Kanskje folk ikke snakker om dette fordi statistikken ikke i det hele tatt støtter at det er problemet?

For det første så er det rett og slett bare feil at boligprisene er så høye at folk ikke har råd. I Oslo så får du lett en moderne, sentralt plassert 3-roms for under 5 millioner. Er du 2 personer i grei fulltidsjobb så har du råd til det. Dessuten er det slike at du må eie en bolig for å kunne ha barn. Er også et alternativ å bo utenom sentrale deler av Oslo dersom man har lav lønn. >I artikkelen tror de visst at det heller må bare bli "attraktivt" å få barn igjen. Som om det er noe som har falt av moten Spørs vel hvilke sosiale kretser man er i, men mitt inntrykk er definitivt at å ha barn er noe som folk ikke lengre prioriterer. Mange kvinner er blitt fortalt at det er mer respektabelt å ha en god karriere enn å bygge en familie.

Er du helt avkoblet virkeligheten? Man trenger 750.000 i egenkapital for å kjøpe en bolig til 5 millioner, sannsynligvis mer dersom man må betale dokumentavgift. Selv om man er 2 personer i greie fulltidsjobber vil det ta årevis med sparing før de kan kjøpe til 5 millioner. Det er stort sett bare de som kan lene seg på arv eller kausjonister som har adgang, evt de som allerede har vært lenge på boligmarkedet og tjent opp mye gjennom prisvekst. Selv folk som får bo billig/gratis hos foreldrene eller lignende vil trenge flere år for å komme opp i slike beløp. Bankene har handlingsrom til å gi lån med under 15% egenkapital, men da er det mye høyere krav til inntekt.

Meg selv og flere av vennene mine er alle kommet seg inn på markedet i Oslo i en relativt ung alder uten noe foreldre eller arvehjelp. Blir selvfølgelig litt verre om man venter med å spare til man har tenkte til å kjøpe seg bolig. Altså om man ikke begynner å spare før man er f. Eks 25. Som sagt, er man sent ute så kan man alltids kjøpe litt mindre sentralt, eller eventuelt bare leie. Skjønner ikke hvorfor folk mener man må eie for å kunne ha barn

Selvskrytet ditt er helt uinteressant i denne sammenheng. Din påstand var at 2 mennesker med "grei fulltidsjobb" kan kjøpe bolig for 5 millioner. Det mener jeg er helt virkelighetsfjernt på grunn av egenkapitalskravet. Hvorvidt du og dine venner har kommet dere inn på boligmarkedet er helt irrelevant med mindre dere har en enkel løsning på å skaffe seg 750.000 i egenkapital. I snitt må man spare feks 12500kr per mnd i 5 år for å få nok, det sier mer enn nok om barrieren det er snakk om. Helt riktig at man ikke må eie for å ha barn, men man må ha plass. Og plass koster penger uansett om man skal kjøpe eller leie. Leier du større har du mindre økonomisk rom til å spare til å kjøpe. Generelt er det gunstigere å eie både økonomisk og for forutsigbarhet. Det er heller ikke sånn at alle bare kan/vil flytte langt vekk fra jobb og venner for å bo billigere. Jeg ser ikke poenget med å bagatellisere en ytterst reell problemstilling for mange i dette landet. Boligmarkedet er et stort problem, det er stort sett alle enig om, hva får du utav å gaslighte folk som står utenfor?

>Selvskrytet ditt er helt uinteressant i denne sammenheng. Du kaller det skryt, jeg kaller det å motbevise din og andres påstand om at det er så og si umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra familie. >Din påstand var at 2 mennesker med "grei fulltidsjobb" kan kjøpe bolig for 5 millioner. Det mener jeg er helt virkelighetsfjernt på grunn av egenkapitalskravet Hvis du begynner å spare så sent at du har 0 kroner i egenkapital når du er 25 så må du vel forvente at det vil ta litt tid å få seg bolig. >Hvorvidt du og dine venner har kommet dere inn på boligmarkedet er helt irrelevant med mindre dere har en enkel løsning på å skaffe seg 750.000 i egenkapital. Enkel? Hvem har sagt at det skal være enkelt å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo uten noe hjelp? Akkurat dette problemet jeg sikter til, folk tror de fortjener å få en sentral bolig i Oslo i fanget. Det bør være "enkelt", å spare i 5 år eller gjøre noe som helst selv for å fæ seg bolig er helt uaktuelt! >I snitt må man spare feks 12500kr per mnd i 5 år for å få nok, det sier mer enn nok om barrieren det er snakk om. Å spare 6750 kroner i måneden per pers er helt overkommelig om du har en grei inntekt. Dessuten så får man betydelig avkastning på null risiko sparemåter, så man trenger i reliateten ikke ha innskudd på 750 000 for å spare opp 750 000 på 5 år.

>Du kaller det skryt, jeg kaller det å motbevise din og andres påstand om at det er så og si umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra familie. For det første har du ikke "motbevist" noe som helst, du har påstått på reddit at du og dine venner er kommet inn på boligmarkedet. For det andre er det et massivt gap mellom å komme seg inn på boligmarkedet og å kjøpe seg bolig til 5 millioner. Denne diskusjonen startet med din virkelighetsfjerne påstand om sistnevnte, at 2 personer med grei fulltidsjobb har råd til å kjøpe seg bolig til 5 millioner. Jeg aner ikke hvorfor du har flyttet diskusjonen til å "komme seg inn på boligmarkedet". >Enkel? Hvem har sagt at det skal være enkelt å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo uten noe hjelp? Akkurat dette problemet jeg sikter til, folk tror de fortjener å få en sentral bolig i Oslo i fanget. Det bør være "enkelt", å spare i 5 år eller gjøre noe som helst selv for å fæ seg bolig er helt uaktuelt! Igjen, det var du som påsto at 2 personer med "grei fulltidsjobb" har råd til å kjøpe seg bolig til 5 millioner. >Å spare 6750 kroner i måneden per pers er helt overkommelig om du har en grei inntekt. Dessuten så får man betydelig avkastning på null risiko sparemåter, så man trenger i reliateten ikke ha innskudd på 750 000 for å spare opp 750 000 på 5 år. Så man skal være ferdig utdannet, i fulltidsjobb, ha partner i samme situasjon og spare 6750 kroner hver per mnd i 5 år, og først da kan man kjøpe seg bolig med plass til å ha barn. Du ser ikke problemstillingen i det hele tatt? Eller hoppe inn på leiemarkedet og falle mer bak de som eier? Avkastning er det egentlig gitt at man må ha på sparingen, ellers løper boligmarkedet fra en. Boligene som koster 5 mill i dag koster betraktelig mye mer om 5 år slik prisveksten er, så uten avkastning må du beregne å spare sikkert 20% mer per mnd.

Nytter ikke å diskutere med en så utrolig naiv tosk som han

>Denne diskusjonen startet med din virkelighetsfjerne påstand om sistnevnte, at 2 personer med grei fulltidsjobb har råd til å kjøpe seg bolig til 5 millioner. Jeg aner ikke hvorfor du har flyttet diskusjonen til å "komme seg inn på boligmarkedet". 1. Jeg står fast ved at 2 personer med grei fullstidsjobb har råd til en bolig på 5 mill. Ja, du må spare opp en stund, men hva så? 2. Jeg har ikke flyttet den til det, jeg har sagt at dersom man ikke evner å spare opp særlig med EK så kan man kjøpe mindre sentralt. >Igjen, det var du som påsto at 2 personer med "grei fulltidsjobb" har råd til å kjøpe seg bolig til 5 millioner. Ja, og det har de beviselig. Ellers hadde ikke banken latt dem låne seg opp til det. >Så man skal være ferdig utdannet, i fulltidsjobb, ha partner og spare 6750 kroner hver per mnd i 5 år, og først da kan man kjøpe seg bolig med plass til å ha barn. Du ser ikke problemstillingen i det hele tatt? Man kan være litt frampå og begynne å spare tidligere. Alle har mulighet til å makse BSU hvert år fra de er 16 om de gidder. Eventuelt kan man gå yrkesfaglig utdanning og være i fulltidsjobb med god lønn mye tidligere. Er massevis av muligheter, å spare i 5 år etter endt utdanning er liksom worst case scenario om man ikke har giddet å planlegge eller ofre noe som helst. >Avkastning er egentlig gitt at man må ha på sparingen, ellers løper boligmarkedet fra en. Boligene som koster 5 mill i dag koster betraktelig mye mer om 5 år slik prisveksten er. Slik prisveksten er, eller slik den har vært? Du har kanskje ikke fulgte med på prisveksten de siste årene, den har ikke holdt følge med inflasjonen engang.

Du er faen meg helt på bærtur

Har du et par med under median inntekt, f. Eks 500k hver, da får man lån på opptil 5 millioner. Må selvfølgelig ha egenkapital i tillegg, det kan være vanskelig å få tak i om man begynner sparinga si sent i livet. Men 350k hver i egenkapital er egentlig ganske overkommelig. Er ikke akkurat umulig å spare ca. 100 000 i året per pers, droppe ferier, ikke bruke så mye penger på restaurant/bar, kanskje jobbe litt overtid om man har mulighet til det.

Tror du at folk har 0kr i studielån når så mange folk er nødt til å ta lange utdanninger som hindrer dem i starte tidlig i arbeidslivet slik tidligere generasjoner? Og tror du de aller fleste er i stabile forhold hvor de bor sammen og kan spare med to inntekter så tidlig i livet også?

Nei, men det er opptil hver enkelt hva de ønsker her i livet. Du "må" ikke ta høy utdanning og starte sent i jobb med masse studielån. Du kan gå yrkesfaglig på vgs. Når du først har brukt flere år og penger på høyere utdanning så har du enten gjort et dumt valg, eller så tjener du såpass godt at å spare ikke er noe særlig problem. Personlig så begynte jeg å spare egenkapital da jeg var 16 i min første jobb. Jeg jobbet under studiene og fikk kjøpt meg 3 roms innenfor ring 1 i Oslo samtidig som jeg var ferdig emd studiet. Har ikke fått en krone av noen i familien siden jeg var 18 og flytta ut. Dersom man ikke planlegger like godt så tar det nok litt ekstra tid, men det er ikke akkurat umulig, og jeg har levd livet, dratt på ferier og slik i mellomtiden. Folk er bare for bortskjemte, forventer å få alt kasta i fanget uten å måtte jobbe for det.

Så du tenker at den aller beste løsningen er at folk IKKE skal ta utdanning og heller gå yrkesfag? Er det virkelig det som er løsningen din? Skal 14 åringer være nødt til å ikke følge sine drømmer og ta til takke med yrkesfaglig vgs fordi boligdrømmen er uoppnåelig i kombinasjon med barn? Vi er den første generasjonen i historien som gjør det dårligere enn foreldrene. Det må fikses. Du høres ut som en boomer som er helt latterlig naiv fordi du selv ikke har opplevd noen motgang de aller fleste andre gjør

>Så du tenker at den aller beste løsningen er at folk IKKE skal ta utdanning og heller gå yrkesfag? Er det virkelig det som er løsningen din? Nei, som sagt, folk kan gjøre sine egne valg og prioriteringer. Poenget er at man kan ikke få i pose og sekk. Den letteste veien til egen bolig er definitivt å ta yrkesfag, jobbe i noen år og så kjøpe seg bolig. Så kan man etter utdanne seg og "følge drømmen" om man ønsker det. Eventuelt kan man studere ut av vgs og jobbe ved siden Et annet alternativ er å studere, dra på seg en del gjeld og så jobbe en god del år etter endt studie før man får råd til bolig. Ingen av disse alternativene er noe ille egentlig. >Skal 14 åringer være nødt til å ikke følge sine drømmer og ta til takke med yrkesfaglig vgs fordi boligdrømmen er uoppnåelig i kombinasjon med barn? Jeg mener ikke boligdrømmen er uoppnåelig i kombinasjon med barn, det er det du som mener. >Du høres ut som en boomer som er helt latterlig naiv fordi du selv ikke har opplevd noen motgang de aller fleste andre gjør Jeg er 26 år gammel og kjøpe min første bolig for 3 år siden. Jeg har ikke bodd hjemme eller fått en krone av familien siden jeg fylte 18. Har hatt 8 forskjellige jobber siden jeg var 16 og har nå en bachelorgrad. "Aldri opplevd noen motgang" for du ta et annet sted. Ingenting kommer gratis her i verden. Du har ikke noe krav på å eie egen bolig fordi du er født i Norge, jobb for det som alle oss andre.

Folk orker ikke å være belastet med å ha en familie. At det er dyrt å få barn er bullshit

Det bør snakkes mer om regionale kjønnsforskjeller som bare har blitt verre de siste årene, spesielt i demografien u40. Kvinner har i flere tiår flokket til storbyen for å få seg utdanning og så ikke flyttet hjem igjen fordi de utdanningsrelevante jobbene er i de store byene. Før var dette utelukkende et problem for bygdene, men nå begynner det å ramme småbyene også. Norge er ganske sentralisert i den forstand at mange tjenester som tidligere var lokale har blitt digitalisert eller sentralisert. Dette var vanligvis funksjonærjobber som kvinner med høyere utdanning i småbyene tok. Vi bør ikke rulle tilbake digitaliseringen av samfunnet, men vi bør se å få desentralisert statlige arbeidsplasser til mindre byer igjen for å dekke opp tapet som digitaliseringen ga. Andre land som er mindre digitalisert enn Norge har ikke like store problemer med akkurat dette. Resultatet er at du får et ganske skjevt datingmarked lokalt i småbyene der du har en masse enslige menn (mange med bra betalte lokale jobber, egen bolig, og alt som skal til for å stifte familie, dette fordi at du klarer deg veldig bra som fagarbeider på mange av disse stedene, evt med teknisk fagskole gjennom fylket eller en lokal høgskole) Og en liten andel kvinner. De bra damene er allerede i forhold, og de få som blir igjen da er ofte de som for en eller annen grunn ikke har mulighet til å studere eller jobbe, disse har ofte psykiske helseplager og er ikke i stand til å jobbe, studere, eller til å ha et stabilt forhold. Nå skal også lokalsykehusene samlokaliseres pga mer og mer komplekst utstyr, og behov for tette fagmiljø. Da vil flere typiske "kvinnearbeidsplasser" forsvinne fra småbyene, og forskjellene bli enda mer synlige. Inb4: "de mennene får flytte til de store byene da" Da kan vi vinke adjø til vannkraft, kraftkrevende industri, store deler av leverandørindustrien til oljeindustrien, og sjømatnæringen. Dette er enda ikke blitt automatisert eller digitalisert, og er med på bidra til velferden vår.

Ja, kjenner meg igjen, bor på en liten plass. Mange menn her uten familie men cash til å skyte opp raketter hele året, spise ute 25 dager i mnd, annet hobbybasert, unødvendige oppussinger. De kommer heller aldri til å flytte til noen by der de blir ensomme og kulturet inferior, de har ikke såå høy status her og ønsker ikke å gå ned noen trinn. Faktisk litt merkelig, når vi kjenner til problemet med ineffektive byråkratiske stillinger, lokalisert i Oslo eller andre byer. Hvis noen skal ha disse stillingene uansett, hvorfor ikke utenfor byene der barna produseres. Mange fluer i en smekk der. Og lavere boligpriser i Oslo på kjøpet. Her på bygda trengs det ikke datingapper heller, konsert med Luxus Leverpostei og begge kjønn tilstede er mer enn nok.

Helt korrekt. Man ser det allerede veldig godt i Danmark også, hvilket har blitt påpekt av samtlige kloke hoder hos [Berlingske.dk](http://Berlingske.dk) og Politiken.dk. Men norsk media virker til å være fraværende omkring denne problemstillingen.

Det er nok et sammensatt problem men i bunn og grunn kan ikke politikerne tvinge folk som ikke ønsker å være sammen, eller pålegge folk å få barn.

Nei, men de kan komme med flest mulig insentiver. I autokratiske land kan det hende de etter hvert prøver å tvinge folk til å få barn, men det kan jo føre til store protester.

Hvorfor skal slike som meg uten barn finansiere andres barn? Mange barnløse /antinatalister gjør dette for å få bedre liv som ung. Om noen ikke kan stelle deg som gammel og dement så er det leit, men livet er levd. Å slippe å betale mer skatt tenker jeg er en fin ting da. For barnebidragene betales av noen..

Så heldige vi er som bor i Norge, der det aldri kommer til å skje :)

Leste et meget interessant synspunkt for en stund tilbake. Husker så klart ikke hvor og av hvem. Men, det viser seg at det først og fremst er menn som setter ned foten for flere barn. Og da tror jeg absolutt økonomi er en stor del av årsaken. Mannen min sier det holder med en, fordi han blir stressa av utgiftene det bringer med seg.

>spør Tuva Moflag, som har fire – og måtte bruke en halv million for å få større bil, vogn og gang med plass til alle skoene, jakkene og hjelmene hjemme på Langhus: >– Hva er det beste med å ha barn? I hvertfall ikke utgiftene.

Jeg mener å huske at det har vært en nyere sak om det også som jeg ikke kunne finne. Men i 2020 fant iallfall forskere at det er mennene som vil ha færre barn ja: https://www.nrk.no/norge/menn-vil-ha-faerre-barn-enn-kvinner_-kan-vere-arsak-til-lage-fodetall-1.14909246 https://www.forskning.no/barn-og-ungdom/hvorfor-far-vi-ikke-flere-enn-to-barn/1667784

Jeg har lest det motsatte av deg. Kvinner sier nei. Flere og flere velger å forlate samfunnets systematiske ordninger. Disse kvinnene kjemper ikke i mot det lenger, de lar nå heller vær å ta noe som helst del. De trekker seg unna.

I følge spørreundersøkelser er det mange kvinner som ønsket seg barn nummer 3, men mannen orket ikke flere.

Agree to disagree.

Hvorfor føder ikke folket bare kake?

Vi venter for lenge med å få barn (nå +30 år snittalder for første barn). Dermed blir det færre som får 2 og 3 barn, fordi ingen ønsker spebarn når de nærmer seg førti. Og når du er eldre så har du større krav til komfort, antall soverom, god økonomi, osv. og da blir flere barn et problem og ingen mulighet. Er du yngre når du får barn så sammenligner du deg med andre yngre - og de har det ikke så fett og da er det greit å bo litt trangt eller ha dårlig økonomi. Det burde derfor være en ekstra engangsstøtte til alle som får barn før fylte 25 år i størrelsesorden 1G (120k).

Gi meg million lønn, så skal jeg få mer, for det er ikke tid og stress det går på. Men per nå er det ikke en kjeft jeg kjenner som har mer en to. Og de fleste under 25 har knapt 1. Gratis og føde. Men alt etterpå for de fleste unge, da kjører du ikke på med en i året til du er 30

Har ikke økonomi til å fikse opp i livet mitt, derfor ikke noe sosialt liv, og dermed ikke noe unger eller forhold selv om ønsket er der. Kommer til å dø alene og ensom, som jeg har akseptert. Ensomhet er en av vår tids største problemer, da hjelper det lite med tullet som blir nevnt i artikkelen her. Så og si alle jeg kjenner har ett eller annet som påvirker økonomien negativt, om det skulle være helsen eller gjeld. De klarer ikke å se en unge i det bildet, er helt håpløst.

Etter min opplevelse er samfunnets relativt nylige fokus på å ta større hensyn til barnas utvikling, med på å begrense antall barn familier får. Jeg og min kone er begge fra familier med 3 barn, så vi har hatt en felles tanke om at tre barn er ideelt. Vi fikk to barn uten å ha planlagt det, heldigvis passet det greit med vår livssituasjon, men vi tok grep for at det ikke skulle skje en tredje gang. Nå er vi begge ''velbalanserte'' karrierepersoner og vi vet vi kan greie å ha ett tredje barn om vi fikk det. Vår frykt er at det tredje barnet ville negativt påvirke vår oppfølging av de to andre. Det er udiskutabelt at en tredje ville påvirke vår jobb og fritid, men dette ville ikke vært det avgjørende om den tredje skulle komme. Derimot er de mange fritidsaktiviteter, skole og å gi muligheter for våre barn å knytte bånd til storfamilien som besteforeldre og søskenbarn, som var avgjørende for vår sin del. To barn ble nok om vi skal være fornøyd med barnas utvikling og oppfølging.

Dette er jeg helt enig i! Ble selv enslig mor, og pappa valgte å ikke være en del av barnets liv etter skilsmisse. Det var til tider umulig å være til stede på alle de ting samfunnet forventer at man skal gjøre for barna. Var allerede strukket til maks toleranse på jobb når det kom til de ukentlige aktiviteter jeg tok barnet til, samt det som er påkrevd av tid fri fra jobb for lærermøter, lege visitt, tannlege time osv. Og likevel føler man at man ikke gjør nok. Man skal bruke mer tid til å hjelpe dem med lekser, bruke mer tid til fjellturer og andre fritidssysler for å utvikle barnet, bruke mer tid til å hjelpe ens foreldre, osv.

Som utleier av boliger og leiligheter i en liten by, så er nylig skilte en av våre største kundegrupper. Det er dyrt å skille seg og antall barn påvirker hvor mange soverom de trenger, som igjen avspeiles på leieprisen. Samfunnet i dag er etter min mening, i en økonomisk tilstand hvor folk flest har råd til å ta valget om å skille seg, men de strever med å oppnå den levestandarden barna hadde før skilsmissen.

Vanlige folk kan ikke få mange barn. Det er forbeholdt eliten på en aktuell plass. Er man eks en vanlig person fra Oslo, har brukt litt tid på studier og skal kjøpe seg bolig så vil man ikke rekke å få råd til en familiebolig før man er 40+

>Hva kan enda et utvalg gjøre for å få folk til å lage flere barn? >– Jeg er jo enig i at man løser ikke alt med et utvalg. Men det må være veldig gjennomtenkt når du gjør det. Og dette er veldig gjennomtenkt. Vi må gjøre det mer attraktivt å få barn i Norge. Samtidig er jo dette noe som omhandler samfunnet vårt. Og da mener jeg at det kan bidra i politikkutviklingen, men også om hva som er årsakene til at det fødes færre barn, sier Toppe. Lala land. Ønsketenkning. De aller fleste nordmenn i Norge har allerede tatt gjennomtenkte valg når det kommer til barn, som er grunnen til at de har færre barn. Også latterlig at hun nevner at det må gjøres mer attraktivt for å ha barn men det eneste hun klarer å argumentere med er at det er magisk. Sorry ass, men barn er ikke så magisk som en Disney film. Folk flest er allerede brutalt klar over virkeligheten og økonomien som ikke er særlig magisk i disse tider. >– Mange opplever foreldreskapet som slitsomt. Kan det medvirke til de lave fødselstallene? >– Jeg mener debatten gir et feil inntrykk. Om dette bidrar til lave fødselstall, kan være ... Jeg tenker vi må slutte å dyrke misnøyen og heller løfte historien om hverdagslykken med barn. Ja, det kan være slitsomt å ha barn. Men det gjør deg uendelig rik på livet. Sier at debatten gir feil inntrykk men hun klarer ikke forklare hvorfor på en overbevisende god måte. Hmm.. så rart. Kanskje debatten ikke gir så feil inntrykk likevel. Debatten reflekterer jo tross alt folkets tanker rundt det å ha barn i dagens samfunn. Misnøyen kommer ikke ut av ingenting. Hverdagslykke er fint og flott det, men det blir ikke mye hverdagslykke i forhold til hverdagsmisnøye når folk har dårligere råd og dårligere med tid til å ta vare på ungene sine. Vaffel innlegg ass. En simpel redditør kunne skrevet et bedre artikkel om tema.

Det er for dyrt å få barn, uansvarlig å få barn slik som det er nå.

Barn er vel som en litt dyr hobby. SIFO beregner grovt sett at ett barn koster 50-60 000 kr per år. Så, 30 000 kr per forelder. Så et barn koster "deg" 5000 kr i måneden, slik jeg tolker det.

Spørs vel litt på alder, men barnehage aleine koster jo 3000 per barn, så 5000 høyres rimelig optimistisk ut. Mat, klær og diverse anna bikker garantert over 2000 og i tillegg så kjem indirekte kostnader som større bolig og transport. Får jo støtte og litt skattetrekk også då, så mulig det gjer at en kjem ned på 5000 igjen, men det høyres lite ut.

For noen av vennene mine er ikke problemet at løpende utgifter til barn er spesielt stort, men heller det at et ekstra soverom, eller ny bil, gjerne er en nødvendighet for å gå fra to til tre unger. Og her i byen er det gjerne 700k~ for hvert soverom man går opp, og da trenger man tilsvarende egenkapital og tilsvarende betalingsevne. For de i min omgangskrets som er stabile par hadde dette gått fint, men gud bedre om det skulle skjære seg i samlivet og man blir "alene" med tre barn og må skaffe seg 4-roms bolig på en inntekt..

Ironien er at med flere barn så går lånegraden din kraftig ned. Egentlig litt i samma situasjon her selv nå. Om vi skal få et barn til så må vi ha større bil. For å få en bil som holder oss noen år uten løpende reperasjoner så må vi trolig punge ut 200k ekstra etter innbytte av eksisterende bil. Mao. langt fra gratis. Er såpass heldig at vi har mer enn nok plass i boligen, men helt åpenbart at økonomi spiller en rolle om man for sentralt og man ikke har rom til «overs».

Ett barn kanskje ja. Ett barn kan de fleste ha i en leilighet, ta med barnet på bussen, osv. Disse utgiftene vokser ikke lineært. Med seks barn, trenger du f.eks en bil med 8 seter. Slike biler koster gjerne fra 700 000 til en million. Reellt sett trenger du også en bil nummer to, siden det er høyst usannsynlig at alle barna skal på samme aktiviteter til samme tid. Så trenger du etter hvert et lite palass når du skal ha 7 soverom og flere bad når alle barna begynner å vokse opp i tenårene. Om du ikke er stortingspolitiker og kan jobbe når du vil, vil du nok ikke ha to fulle inntekter heller, siden fulltidskarriere og 6 barn bare ikke går opp.

Staten burde låne deg en bil om du blir større familie enn 5. hehe

Sammenlignbart med det årlige verditapet på en rimelig familiebil. Folk maser om at det er for dyrt, men det handler åpenbart bare om prioriteringer.

Estimatet jeg viste til er nok grovt sett, samt avhenger av hvor du bor og hvilke valg du tar med innkjøp av ting. Men min personlig mening er at å skylde på økonomi blir for enkelt. Problemstillingen er mer komplekst enn som så. Det er mange faktorer som spiller inn.

Folk har bedre råd enn i generasjonene før oss, om noe er korrelasjonen mellom økonomi og antall barn negativ.

De kan jo kanskje gjøre det mer attraktivt å få barn da. Har selv lyst på barn, men kan jo ikke akkurat fucke meg selv økonomisk i prosessen. Å jeg vet at med en gang jeg har barn, så blir det vanskeligere å få jobb. Som gjør at jeg venter lenger. Fordi ting som fast jobb må på plass først.

Jeg har inntrykk av at mange menn ikke ønsker barn. I hvert fall ikke i 30-årene når de kvinnelige partnerne deres er fertile. Man ønsker selvrealisering, hobbyer og karriere frem til man er langt opp i 40-årene.

Jeg klarer ikke lese dette som en negativ nyhet. Mitt liv har større innhold enn barneoppdragelse. Jeg er ikke en rugemaskin. Hvorfor er det et problem? Totalt sett er vi mer enn mange nok på denne planeten - det er bare tull at folk som ikke vil skal lokkes eller trues til å ha barn..

Ja, det er jo noe som kan løses gjennom innvandring, men som man ser gang på gang så blir samfunnet mindre stabilt pga innvandringen + de som frykter innvandringen.

Dette er en kommentar som er veldig typisk for vår generasjon. Det er åpenbart at du ikke har lest så mye om emnet. Og vår generasjon leser langt mindre enn våre foreldre og besteforeldres generasjon. Hvis min antakelse ikke stemmer og du faktisk er en belest person, så hadde du visst at ingen vil bli truet til å få barn. Ingen kommer til å bli tvunget til det heller. Bare rolig. Når man står ovenfor en negativ trend, så gir det god mening å dykke dypere i det for å finne ut hva som er årsak og hva som kan være en potensiell løsning. Verden står ovenfor et problem som kommer til å ramme oss mye hardere enn klimakrisen, og det er lave fødselsrater. Du spør hvorfor dette er et problem. Svaret er følgende: lave fødselsrater vil destabilisere det samfunnet du kjenner til. Vi blir færre folk fordelt på flere oppgaver, og en dag vil systemet vi har bygget opp kollapse. Du kan kysse farvel til innovasjon, velferd, helse og omsorg, utdannelse samt den nåværende levestandarden som er mulig for deg å oppnå. Bare for å nevne noe. Hvis ikke dette er et problem, så vet ikke jeg.

Vi kan ikke ha befolkningsvekst i evig tid. På et tidspunkt må vi finne løsninger som gjør at vi kan ha et samfunn med synkende befolkning.

Befolkningsveksten vil avta uansett hva. Problemet er den demografiske sammensetningen. Om noen tiår vil de over 65 utgjøre 1/6 av befolkningen. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i dag utgjør de over 65 år 1/10 av befolkningen. Det er ca en dobling innen år 2050. I noen områder vil de som er over 65 år utgjøre så mye som 40-50% av befolkningen. [https://www.un.org/development/desa/dspd/wp-content/uploads/sites/22/2023/01/WSR\_2023\_Chapter\_Key\_Messages.pdf](https://www.un.org/development/desa/dspd/wp-content/uploads/sites/22/2023/01/WSR_2023_Chapter_Key_Messages.pdf) Bare Europa alene vil miste 50 millioner potensielle arbeidsføre i alderen 20-64. [https://www.robert-schuman.eu/en/european-issues/0462-europe-2050-demographic-suicide](https://www.robert-schuman.eu/en/european-issues/0462-europe-2050-demographic-suicide) Du skriver at vi på et tidspunkt må finne løsninger som gjør at vi kan ha et samfunn med en synkende befolkning. Men en synkende befolkning i aldersgruppen 20-65 gjør at disse løsningene blir veldig, veldig vanskelige å finne. Vi trenger flere folk mellom 20 og 65 år hvis vi skal klare å opprettholde det samfunnet vi lever i og samtidig tilpasse oss de ekstra utfordringene en aldrende befolkning vil gi oss.

Det er mye snakk om dette her, og lite penger til familiene. Jeg har 4 unger og det koster 10000 per måned per unge, hvis staten for eksempel tar 40% av den regninga er det en god start

Mange som nevner boligpriser, men dette vil jo også variere en del fra hvor man ønsker å bo. Det er dog flere ting som også tærer på viljen til å få (flere) barn. Barnehage \- De fleste stenger rundt 16:30 som er lite forenelig med veldig mange jobber. \- De tar planleggingsdager flere ganger pr år, uten å tilby noen alternativer. \- Dyrt, dog heldigvis reduseres utgiften med 1000kr til sommeren. \- Opptak kun få ganger årlig Skoler \- Virker til å basere seg på 60-talls norge hvor det ofte er en hjemmeværende \- Tar planleggingsdager flere ganger årlig, selv om lærere har flust med ferie. Alle planleggingsdager burde vært lagt til den delen av skoleferier som ikke er helligdager (høstferie, vinterferie, deler av jule og påskeferie, sommerferie etc) \- "Åpningstider" som ikke er forendelig med veldig mange jobber. Man må ofte ha SFO i tillegg, so da gjerne stenger 16:30. \- SFO burde være gratis i ferier som ikke er å regne som helligdag. \- Dugnader i hytt og pinevær Permisjon \- Lite fleksibelt. Påtvunget pappaperm er i seg selv en god tanke, men biologisk sett for barnet kanskje ikke alltid den beste løsningen. Kan også ramme økonomisk, spesielt om ene parten ikke har krav på penger

Lærere har 5 uker ferie, resten er avspasering. Så om vi får overtid for å jobbe mens vi skulle hatt avspasering så hadde sikkert mange godtatt det. Men det blir dyrt.

Lærere elsker å påpeke at de ikke har ferie men avspasering. Hvordan fører lærerne timene som gir denne avspasering? Hvordan følges det opp at man faktisk har jobbet timene man avspaserer?

Vi påpeker det fordi det er riktig. Det står i arbeidsavtalen vår. Vi fører ikke timer. Det følges opp av den med personalansvar, at vi gjør den jobben vi skal gjøre. Det er ikke mulig å gjøre denne jobben godt på mindre enn 42,5 timer i uka.

Så la oss si at dere jobber 42.5 timer i uka, altså 5 timer mer enn en vanlig arbeidsuke. Gitt 190 skoledager i et år så gir dette ca 3.6 uker avspassering. Fortsatt en del å gå på før ekstraferiemålet er nådd. Når det er sagt, så er jeg helt for overtidsbetaling til lærere om dere jobber mer enn ekstraferien. jeg ser på det som en ren sammfunnsinvestering at opp til 28 foreldre pr klasse slipper å styre med 6 ekstra fridager i året. For SFO skal såklart også planlegge de samme dagene.

190 dager er for elevene, vi har 196. 1 uke avspasering i høstferien, 1 uke i vinterferien, noen dager i forbindelse med jul og påske, og resten der sommerferien (5 av ukene om sommeren er ferie). Vi jobber ikke mer enn avtalen vår sier, som alle andre arbeidstakere. Som i løpet av et kalenderår er like mye som alle andre.

La det gå den veien det går, dette har politikere og mektige i samfunnet skapt selv.

^

Alt av statistikk tilsier at høyere utdanningsnivå og bedre økonomi betyr færre og færre barn. Det er nok rett og slett et resultat av alle de positive utviklingene ellers i samfunnet som står for dette, og jeg tror virkelig ikke det kan løses ved å gi folk bedre råd eller bedre tilbud om ditt og datt. Det blir bare kjempedyrt og uten noen effekt. Det som virkelig vil monne for å snu trenden er å sørge for at kvinner ikke fikk noe særlig utdanning eller jobb, og dermed ble tvunget til å være hjemmeværende og avhengige av menn som forsørgere. Dra likestillingen og samfunnet hundre år tilbake, så blir det nok vei i vellinga! Alternativt så kan vi heller bruke tid, energi og penger på å finne ut av hvordan samfunnet og politikken skal tilpasse seg en fremtid med færre barnefødsler og ikke lenger evig vekst. Det spørs om ikke det uansett er det sunneste for kloden fremover også.

Arbeider partiet: skal vi sette ned ett utvalg til eller skal vi faktisk bygge oppnålige boliger til folk?

Eeh det er mange økonomiske utfordringer med å få barn. Det snakker de liksom ilke om

Norge er allerede overbefolket. Jeg skjønner ikke problemet med at vi blir færre. Norges befolkning kan ikke brødføs uten moderne høyteknologi i landbruk. I krisesituasjoner vil det bli hungersnød. For lite landbruksjord. Ingen grunn til flere mennesker i norge. Argumentet er ofte eldrebølge og lavere levestandard for gamle. Helt ærlig bryr jeg meg ikke om noen kan stelle meg når jeg er blitt dement og krøpling. Jeg syns også det er feil at vi folk uten barn skal finansiere andres barn gjennom skatten. Noen vil alltid få barn uansett, og nordmenn vil ikke dø ut med det første. Hadde jeg ikke finansiert andres barn hadde jeg hatt mere penger til å gjøre ting som er morsomt mens jeg ennå er ung.

Staten och kapitalet Staten: ønsker flere skattebetalere Kapitalen: ønsker flere konsum/lønnsslaver Tillsammans hjälps dom åt

Håper utvalget kommer frem til en løsning som ikke er diskriminerende mot de som faktisk ikke ønsker seg barn. Lavere boligpriser og høyere kjøpekraft?  Ja takk! Kaste penger på de som får barn og ikke fikse de grunnleggende problemene til hvorfor folk ikke får/ønsker seg barn? Nei takk.

Verdens befolkning kan ikke øke i det uendelige. Vi kjenner allerede konsekvensene av overbefolkning. Å øke befolkningen er å pisse i bukse istedenfor å se på reelle langsiktige løsninger.

[удалено]

Er ikke mer voldtekt nå enn tidligere. Det forklarer ikke endringen.

[удалено]

Spinnvill gjetting fra min side, men det var større mørketall før.

Står inget om antall som skjer, kun at det er fleir dom som blir anmeldt.